Dette er det viktigste å få med seg fra årets klimatoppmøte

– Vi var jo kraftig på overtid og det var nærmere klokka 6 om morgenen her egyptisk tid før vi faktisk kunne avslutte møtet, sa klima og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) til NRK.

De nesten 200 medlemslandene i FNs klimakonvensjon klarte til slutt å komme sammen om en felles slutterklæring etter årets klimatoppmøte i Sharm el-Sheikh i Egypt.

Men hva var det partene egentlige ble enige om, og hva ble de ikke enige om? og hva slags betydning vil det få for neste års klimatoppmøte i Egypt?

Tap og skade

Under årets klimatoppmøte vedtok partene i FNs klimakonvensjon at det skal opprettes et fond som skal hjelpe særlig sårbare land med å håndtere ødeleggelser som kommer på grunn av klimaendringene.

Ekstrem tørke, flom, brann, hetebølger og andre former for ekstremvær treffer oftere, og de blir mer intense som følge av klimaendringene.

Fattige land er mest sårbare og har færrest ressurser til å håndtere disse konsekvensene. Det hjelper lite at det er de fattige landene som har bidratt minst til klimaendringene. Konsekvensene rammer dem hardest.

20 prosent av verdens befolkning bor i Afrika, men de står for bare tre prosent av klimagassutslippene, viser tall fra Det internasjonale energibyrået.

Det er historisk at de har blitt enige om et «tap og skade»-fond. Det var først i år at dette ble et offisielt punkt på agendaen. Det har vært jobbet i mange år med å få dette på agendaen, og det var først etter at toppmøtet startet at det ble det.

Det var lenge et betent punkt, ifølge Steffen Kallbekken. Han er forskningsleder i Cicero. Utviklingsland har ønsket å få på plass et fond i flere år, men det har vært mye motstand fra vestlige land.

Likevel ble det slik utviklingslandene ønsket. Pakistans klimaminister Sherry Rehman har hyllet avtalen.

Utslippskutt

Der enigheten om tap og skade blir omtalt som en stor seier, blir punktet om utslippskutt betegnet som årets store skuffelse.

Selv om landene fortsatt er enige om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, mener flere land at avtalen ikke var tydelig nok på hvordan man skal klare å nå dette målet.

Det var på forhånd knyttet spenning til om verden ville gå lenger en det fjorårets møte i Glasgow gikk. I Glasgow ble man enig om en formulering om å fase ned kull.

I år var det noen land, som India, vil ha et punkt om at verden skal bruke mindre eller slutte helt med kull, olje og gass. Andre, ville beholde formuleringen om kull. Og så er det noen som ikke vil si noe i det hele tatt.

– Land som Saudi-Arabia og Russland var imot at man skulle omtale fossile brensler i slutterklæringen, sier Cicero-forsker Steffen Kallbekken.

Til slutt ble det enighet om å gjenta formuleringen om kull. Dokumentet nevner verken olje eller gass.

Dette omtaler flere som en stor skuffelse, blant annet flere miljøorganisasjoner. Generalsekretær i WWF Norge Karoline Andaur kaller det en fornærmelse mot planeten.

– Det er positivt at behovet for å takle konsekvensene av klimaendringer anerkjennes, men vi er ekstremt skuffet over at verdens land ikke tar innover seg at den beste måten å gjøre det på er å slutte med fossil energi.

– På COP27 har vi måttet kjempe for å beholde vedtaket fra i fjor. Vi har altså ikke kommet videre siden Glasgow, sier Andaur.

Heller ikke klima og miljøminister Espen Barth Eide var spesielt fornøyd med slutterklæringen når det gjelder dette punktet.

– Vi ville også gjerne hatt tydeligere språk på utfasing av fossile energikilder uten karbonfangst, så der er vi mellomfornøyd, men alt i alt så klarte vi å lande dette møtet, sier han.

Mye må avklares neste gang

Neste år skal klimatoppmøtet arrangeres i Dubai i De forente arabiske emirater. Slutterklæringen fra årets klimatoppmøte gjør at det er flere ting som må avklares på dette møtet.

For det første er enigheten om tap og skade at det skal opprettes et fond. Hvordan dette skal løses rent praktisk er enda ikke helt avklart.

Partene ble enige om å opprette en komite som skal komme med anbefalinger om hvordan dette skal gjøres og hvordan det skal finansieres.

– Her vil man nok krangle om hva fondet skal inneholde, hva slags tiltak som skal finansieres, hvem skal betale inn, og hvor mye, sier Kallbekken.

I tillegg mener miljøstiftelsen Bellona at flere ting ved årets slutterklæring er uklare. Disse tingene bør konkretiseres i løpet av neste års klimatoppmøte.

– Det er fortsatt mange formuleringer som er dårlige og uklare. Neste års COP i Dubai vil være svært viktig, både for løse alle disse flokene og for å gjenopprette Paris-avtalens evne til å løse klimakrisen, sier Frederic Hauge leder Bellona.