Hopp til innhold

Tidligere tolk: – De risikerer livet for å jobbe for norske styrker

Regjeringa åpner for å gi opphold til afghanere som har jobbet for Forsvaret eller den norske ambassaden. Årsaken er sikkerhetssituasjonen i Afghanistan.

Den afghanske tolken Faizullah Muradi ankommer Gardermoen med flyet fra Roma/Italia

Faizullah Muradi fikk opphold i Norge etter å ha jobbet som tolk for de norske styrkene i Afghanistan. Her har han akkurat landet på Gardermoen i 2014. Nå åpner regjeringa opp for at også andre lokalt ansatte aghanere, kan få opphold i Norge.

Foto: Berit Roald / NTB

– Dette er bra. Nå ble jeg glad. Endelig!

Det sier Faizullah Muradi. I to år jobba han som tolk for de norske styrkene i Afghanistan. Seinere ble han sporet opp av Taliban, som truet ham og familien på livet. I 2014 fikk han innvilget asyl i Norge etter det som var en lang og omstendelig prosess.

Muradi sier at lokalt ansatte afghanere som jobber for Norge eller andre land, løper en stor risiko.

– De blir sett på som slaver for de vantro. De blir sett ned på og beskyldt for å være spioner av enkelte religiøse ledere. Folk som har jobbet med utlendinger, er ikke verdt noen ting.

Faizullah Muradi

Faizullah Muradi jobba som tolk for de norske styrkene i Afghanistan fra han var 17-19 år. Etterpå ble han sporet opp av Taliban, som truet ham og familien på livet. I 2015 ga han ut bok.

Foto: Frans Kjetså / NRK

Nå har regjeringa bestemt at lokalt ansatte afghanere, som har jobbet for Forsvaret og ambassaden i Kabul, kan få opphold i Norge. Det kommer fram i en ny instruks fra Justisdepartementet.

Det var VG som omtalte saken først.

Afghanistan er blitt farligere

Tidligere har tolker som har bistått norske styrker, fått opphold, men på grunn av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan åpner regjeringa nå opp for også annet personell.

Det omfatter blant annet renholdere.

I den nye instruksen står det:

Sett hen til sikkerhetssituasjonen i Afghanistan mener regjeringen det er behov for å åpne for at også annet personell som er ansatt av norske myndigheter, både på militær og sivil side, kan få sin sikkerhet ivaretatt ved ev. å bli overført til Norge dersom de skulle anmode om dette. For Forsvaret gjelder dette såkalt «house staff» (renholdere o.l.), mens det for ambassaden gjelder lokalt ansatte med ulike arbeidsområder.

I løpet av september skal Nato være ute av Afghanistan. I mai begynte Norge å trekke ut sine styrker. Samtidig er forholdene verre enn noen gang, ifølge en amerikansk rapport.

– Vi vil ta vare på lokalt ansatte som har jobbet for norske sivile eller militære myndigheter og som av den grunn kan få en utsatt sikkerhetssituasjon. Vi oppfatter at vi har et moralsk og etisk ansvar for dem som har jobbet for Norge. Derfor følger vi situasjonen nøye og jobber med å finne praktiske løsninger, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til VG.

Snart snekker

Det er gått sju år siden Faizullah Muradi fikk opphold i Norge. Nå er 29-åringen bosatt i Kristiansand og er snart ferdig utdannet tømrer.

For Muradi var veien fram til permanent oppholdstillatelse lang. Da han flyktet fra Afghanistan etter å ha blitt truet på livet, var målet Norge. Men norske myndigheter ville først ikke behandle søknaden. Han ble også hentet av norsk politi.

Nå håper han at det blir en enkel prosess for dem som framover søker om opphold.

Muradi sier at han ikke angrer et sekund på at han var tolk for norske styrker. Jobben tok han fordi han trodde på en bedre framtid for Afghanistan.

– Afghanere som har jobbet for norske styrker risikerer livet sånn som situasjonen er i dag, sier Muradi.

SISTE NYTT

Siste nytt