Amerikansk rapport: Kraftig økning i sult og vold i Afghanistan

Den siste fasen i den lange krigen i Afghanistan startet lørdag da tilbaketrekningen av USAs og Natos soldater offisielt begynte.

USA har i dag rundt 2500 soldater i landet, og de øvrige Nato-landene har rundt 7000. Alle skal være ute i løpet av september.

Fredag kom USAs generalinspektør for afghansk gjenoppbygging (SIGAR) med sin siste kvartalsrapport om tilstanden i Afghanistan og den amerikanske innsatsen.

Siden 2002 har SIGAR levert 51 kvartalsrapporter, blant annet om resultatet av de rundt 1200 milliarder kronene USA har brukt på Afghanistan.

Fredagens rapport er dyster lesning og inneholder flere punkter som viser at utviklingen i landet går feil vei:

• Antall fiendtlige angrep i perioden januar-mars var 37 prosent høyere enn i samme periode i fjor.
• 643 sivile ble drept og 1395 såret i angrep i perioden januar-mars. Det var 29 prosent mer enn i samme periode i fjor.
• Antall angrep mot afghanske styrker fra egne soldater perioden januar-mars var 82 prosent økte med høyere enn i samme periode i fjor.
• Rundt halvparten av alle afghanere vil ha behov for humanitær hjelp i 2021, ifølge FN. Det er dobbelt så mange som i fjor og seks ganger så mange som for fire år siden.
• 17 millioner afghanere – rundt 42 prosent av befolkningen – vil være truet av sult i løpet av 2021.
• Barnedødeligheten er så langt i år mer enn dobbelt så høy som i fjor.

To angrep fredag

Bare i løpet av fredag og lørdag har det vært flere angrep på sivile og militære i Afghanistan.

Fredag ble minst 24 sivile ble drept og 110 ble såret i et bilbombeangrep i Logar-provinsen i Afghanistan.

Presidenten anklager Taliban, som nekter for å stå bak. De fleste ofrene var studenter, men det var også mødre og barn blant dem.

Senere på dagen to ble afghanske regjeringssoldater drept og 18 andre såret i en bombeeksplosjon på en militærbase ved Bagram-flyplassen nord for Kabul.

Uklart om Taliban vil angripe

I henhold til en avtale som ble inngått av tidligere president Donald Trump, skulle USA vært ute av landet 1. mai.

Taliban har derfor vært de siste månedene vært tilbakeholdne med å angripe amerikanske og andre utenlandske styrker, men har i stedet angrepet de afghanske regjeringsstyrkene.

En talsmann for Taliban, Mohammad Naeem, sier til AFP at det er et «klart brudd» på avtalen at de amerikanske troppene ikke er trukket helt ut allerede.

– Det åpner i prinsippet for at våre soldater kan ta passende skritt mot de invaderende troppene, sier Naeem, men legger til at venter på ordre fra Talibans ledere.

Norge blant de siste ut

Norge har rundt 95 militært personell i Afghanistan, fordelt på spesialstyrker og et feltsykehus.

Både spesialstyrkene og feltsykehuset er stasjonert ved flyplassen i Kabul og har ifølge Forsvaret en viktig rolle når Natos uttrekking starter.

Det norske bidraget er derfor blant de siste Nato-bidragene som trekkes ut, ifølge Forsvaret.

• Les også: Norske styrker ute av Afghanistan i september

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen mener dette viser hvor viktig det norske bidraget er.

– Det viser at vi bidrar med kapasiteter som er viktige, ikke bare for Afghanistan, men også for Nato, sier han på Forsvarets nettsider.