Redd Barna om Gaza: Humanitære pauser hjelper ikke

– Det ikke er nok folk til å registrere døde eller skadde. Helsemyndighetene forteller våre ansatte at det er ikke folk igjen til å telle døde, sier Nora Ingdal i Redd Barna til NRK.

Hun snakker om den katastrofale situasjonen på sykehusene i Gaza.

Etter at Hamas angrep Israel 7. oktober, har Israel bombet Gaza nærmest uten stopp.

– Nå er vi inne i den 39. dagen med angrep. Det er fryktelig lenge. Folk er helt utslitt, sier Ingdal. Både ansatte og pasienter er fortsatt fanget på sykehuset mens kampene raser.

Hun sier Redd Barna har begynt å bruke et nytt begrep i Gaza: «Skadet barn uten overlevende familiemedlemmer». Det er barn som har mistet hele familien sin.

27 voksne og sju babyer er døde ved sykehusene i Gaza, melder AFP. Men tallene spriker og Reuters melder om 32 voksne og tre barn. Begge nyhetsbyråene siterer kilder hos helsemyndighetene.

De Hamas-styrte helsemyndighetene i Gaza sliter med å få oversikt over de drepte. De siste offisielle tallene er fra lørdag, og viser 11.078 drepte. Blant dem er over 4.500 barn.

Kollapsen i tjenester og kommunikasjon på sykehusene nord på Gaza forsinker arbeidet med å oppdatere de siste drapstallene, skriver FN.

20 av de 36 sykehusene på Gazastripen er nå enten ødelagt eller stengt, opplyser de også ifølge Dagsavisen.

Som å skru av strømmen på Ullevål sykehus

På Gazas største sykehus al-Shifa har de måttet flytte for tidligfødte babyer ut av kuvøsene fordi de mangler strøm.

Mandag sier det Hamas-kontrollerte helsedepartementet at én prematur baby og to andre pasienter er døde ved Shifa-sykehuset i Gaza. Med de nye dødsfallene er seks premature babyer samt ni andre pasienter døde ved sykehuset siden strømmen forsvant for noen dager siden.

– Dette med de nyfødte har vi jo advart mot veldig lenge. Al-Shifa er hovedsykehuset i Gaza. Det er som du skulle ha slått av strømmen på Ullevål eller Haukeland, sier utenlandssjefen i Redd Barna.

Hun understreker at de ikke har folk inne på sykehuset, men at de får rapporter fra kollegaer.

Søndag fortalte NRK om ansatte ved sykehuset som sier de ikke har ikke tilgang på oksygen, drivstoff, og heller ikke på strøm.

FN advarer om alvorlige konsekvenser av drivstoffmangelen på Gazastripen. Ifølge dem kan hjelpearbeidet stanse i løpet av 48 timer uten nye forsyninger, skriver NTB.

Israel: Vi gjør mye

Talsperson i det israelske forsvaret IDF sier til NRK at det er Hamas som har skyld i at så mange er døde.

Han sier Israel forsøker å begrense sivile tap, blant annet ved å slippe flyveblader og sende SMS før de angriper.

– Vi gjøre mye for å forhindre tap, sier Lerner.

Han sier IDF skiller mellom sivile og Hamas, og at vurderingene de gjør før et angrep handler om å skille mellom sivile og Hamas, graden av nødvendighet og proporsjonalitet.

– Vi vurderer alt dette før vi godkjenner et angrep, sier Lerner til NRK.

Israel anklager Hamas for å ha etablert et kommandosenter på eller under Shifa-sykehuset.

Det avvises både av Hamas og sykehusets ledelse.

Delte én løk mellom seg

Redd Barna har 28 ansatte i Gaza. De får ikke hjulpet på langt nær så mange som de skulle ønske.

– Vi har ikke drivstoff for å komme oss rundt. Vi får ikke inn den nødhjelpen, mat, medisiner som vi trenger, sier Ingdal.

De får heller ikke nok mat og drikke selv.

En kollega av Ingdal forteller at hun og tre venner måtte dele én løk mellom seg til middag.

Kollegaen forteller også at hun har begynt å ta sukker opp i det salte brakkvannet de får fra gamle brønner, sier Ingdal.

Humanitære pauser hjelper ikke

Før helgen ble det enighet om fire timers humanitære pauser, altså pauser i krigshandlingene hver dag. Men Redd Barna spør: Hva får du gjort på fire timer?

– En humanitær pause burde ideelt sett vært varslet godt på forhånd, og folk må ha et trygt sted å dra til, og du må kunne bevege deg trygt rundt, sier Ingdal. Men ingen av de vilkårene er oppfylt.

– Husk at de som er igjen nå inne i nord-Gaza, det er de aller svakeste. Det er de med funksjonsnedsettelser, det er eldre, det er syke som ikke kan bevege seg, sier Ingdal.

– Vi trenger en fullstendig våpenhvile nå, sier Ingdal

– Har du noe håp?

– Jeg må jo se håp, og da blir det på det menneskelige. Da er vi nede på det er håpet i å som foreldre stå på morgenen, se på ungen din, hva skal vi finne på i dag? Kanskje vi skal sitte og synge sammen?

– Hvis det ikke er noen røde linjer som krysses nå, når da?

– Det at man ikke innser at man ikke følger disse krigens regler, for meg blir det helt svart, sier Ingdal. Det trengs voksenopplæring, sier hun.

Et viktig prinsipp er at et angrep er proporsjonalt. Det betyr blant annet at mulige sivile tap skal forklares med mulig militær gevinst, og militær nødvendighet avveies opp mot humanitære hensyn.

– Hvis det ikke er noen røde linjer som krysses nå, når da? Det lurer jeg på, sier Ingdal.

Presisering: I en tidligere versjon av artikkelen stod det at Redd Barna ikke hadde folk til å telle døde. Det riktige skal være at organisasjonens ansatte blir fortalt dette av helsemyndighetene på stedet.