Putin godkjente Krim-avtale

Russlands president Vladimir Putin har godkjent et utkast til et traktat som vil gjøre Krim-halvøya til en del av Russland, og vil signere den med Krims regionale leder Sergej Aksionov, opplyser Kreml.

Vladimir Putin

Mandag anerkjente Putin Krim som selvstendig stat, til tross for at verdenssamfunnet fortsatt anser halvøya for å være en del av Ukraina.

Foto: Dmitry Lovetsky / Ap

President Vladimir Putin sier det er hensiktsmessig å undertegne en traktat med Krim for å gjøre halvøya til en del av Russland.

Putin skal i formiddag orientere den russiske nasjonalforsamlingen om Krims søknad om å få bli en del av Russland. Orienteringen skal holdes for både underhuset og overhuset i samsvar med den russiske grunnlovens krav til prosedyren i slike saker.

Presidentens orientering kan være første ledd i den formelle prosessen for russisk annektering av Krim.

Anerkjente Krim

Mandag anerkjente Putin Krim som selvstendig stat, til tross for at verdenssamfunnet fortsatt anser halvøya for å være en del av Ukraina.

I traktatutkastet, som er publisert på Kremls hjemmeside, står det at Russland anerkjenner «Republikken Krim, der byen Sevastopol har en egen status, som en suveren og uavhengig stat.»

Søndag ble det avholdt en omstridt folkeavstemning på Krim, der 96,8 prosent av dem som avla stemme stemte for at Krim skulle bli en del av Russland.

Mandag erklærte de prorussiske regionmyndighetene halvøyas selvstendighet og varslet en søknad om å bli del av den russiske føderasjon.

Og i dag, tirsdag formiddag, skal Krim-regjeringen besluttet å bytte ut den ukrainske valutaen hryvna med den russiske rubelen allerede i april, ifølge det russiske statlige nyhetsbyrået RIA.

I forrige uke sa regionregjeringen at de to valutaene skulle eksistere parallelt frem til 2016, men i dag sier visestatsminister Rustam Temirgaljev at dette ikke lar seg gjøre og at de derfor raskt vil skifte til den russiske valutaen.

Meningsterror

Men meningene om Putins innblanding i krisen i Ukraina – og ikke minst hva som nå skjer i forhold til Krim – er svært delte i Russland.

– Den uavhengige avisen Novaja Gazeta skriver i dag «at den stormende jubelen etter at Krim i helgen sluttet seg til Russland vil være kortvarig og at de negative konsekvensene av Kremls skritt, som har ført til en splittelse i det russiske samfunnet hvor de som er uenige med makthavernes politikk når det gjelder Krim anklages for forræderi, vil være både langvarig og ødeleggende» forteller NRKs korrespondent Hans-Wilhelm Steinfeld.

Avisen mener Kreml og presidenten driver med regelrett meningsterror.

– Den russiske intelligentsiaen er i sjokk over den russiske nasjonalismen som har kokt over, både på Krim og i Russland, sier Steinfeld.

Følger flere etter?

Men Putins tale til nasjonalforsamlingen kan få større konsekvenser enn bare for Krim.

– Det store spørsmålet er hva Putin kommer til å si om de store byene i sør og øst, Kharkiv, Donetsk og Dnipropetrovsk. Også de er dominert av etniske russere, og det har vært uro de siste dagene.

– Skulle befolkningen der reagere som russerne på Krim, er det neste spørsmålet om Øst-Ukraina vil komme under det samme militæret presset fra Russland som Krim har vært. I så fall vil det utløse en enda større krise enn på Krim, sier NRKs korrespondent.

– Det er forhåndsannonsert at Putin i talen kommer til å kreve at russisk skal være et offisielt språk i disse delene av Ukraina, dette er et krav fra den lokale befolkningen.

– Ukrainas nye myndigheter stritter imot på dette punktet, og det kan legge veien åpen for at den russiske dominerende befolkningen i de tre sørøstlige regionene ber om Russlands hjelp.

– Putin kan med det bruke dem som en femtekolonne i sin nye variant av «Bresjnev-doktrinen» om at Russland forsvarer interessene til alle russere som bor utenfor Russland.

– Hvorvidt det skjer gjenstår å se. Men skulle Putin kaste sine øyne og eventuelt annektere de tre sørøstlige regionene av Ukraina, så er det like dramatisk som da Stalin tok de østre delene av Polen i 1939, sier Steinfeld.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

- Sanksjoner skremmer ikke

– Sanksjonene som USA og EU har vedtatt, skremmer ingen i det russiske maktapparatet, sier NRKs korrespondent Hans-Wilhelm Steinfeld.

Sanksjoner

EU og USA forsøker å bremse russernes inngripen og annektering i Ukraina gjennom sanksjoner.

Ifølge Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius er Russland nå suspendert fra G8-gruppen. De resterende sju landene har også stanset alle forberedelser til det kommende møtet som var planlagt i Sotsji i juni.

EU er ventet å vedta innreiseforbud og bankrestriksjoner for flere russiske personer og ledere på Krim-halvøya.

Ifølge Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz vil politiske og militære toppledere som har hatt en finger med i spillet om Krim, bli gjenstand for visumnekt og få frosset sine eventuelle bankkontoer i Europa.

Så langt er 21 russiske og ukrainske statsborgere omfattet av sanksjonene for sin medvirkning til Russlands invasjon av Krim-halvøya.

USA innførte mandag sanksjoner mot 11 navngitte russere som vil få sine eiendeler og kontoer i USA frosset.

– Vestens sanksjoner er trolig noen numre for små til å få Putin til å trekke seg fra sitt igangsatte forsøk på å annektere Krim. Imidlertid vil sanksjonene være nok til å få den lille årlige veksten i russisk økonomi til å bli negativ, forklarer Hans-Wilhelm Steinfeld.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt