Hopp til innhold

Biden om Russland: – FN-paktens grunnlag er under angrep

– Denne krigen handler om å slukke Ukrainas rett til å eksistere som en stat, og ukrainernes rett til å eksistere som et folk, sier presidenten av USA.

World leaders address the 77th Session of the United Nations General Assembly at U.N. Headquarters in New York City

Biden talte onsdag til FNs generalforsamling.

Foto: BRENDAN MCDERMID / Reuters

I sin tale til FNs generalforsamling onsdag, tordner Joe Biden mot den russiske presidenten.

Han mener at Russland bryter med prinsippene i FN-pakten med sin invasjon av Ukraina.

– Et permanent medlem i FNs sikkerhetsråd invaderte naboen sin. Prøvde å fjerne en uavhengig stat fra kartet.

– Hvis nasjoner kan følge sine imperialistiske ambisjoner uten å få konsekvenser for det, setter det alt FN står for i fare, sier han videre.

Biden kritiserer også det han kaller for «falske folkeavstemninger» i regi av Russland for å prøve å annektere deler av Ukraina.

Han gikk også hardt ut mot Putins «åpne atomtrusler mot Europa».

– En atomkrig kan ikke bli vunnet og må aldri bli kjempet.

Stoltenberg: «går ikke som planlagt»

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier til Reuters at mobiliseringen av flere tusen nye styrker i Ukraina ikke er overraskende, men vil føre til at krigen i Ukraina eskalerer.

Vladimir Putin varslet i en TV-sendt tale onsdag morgen om «delvis militær mobilisering» i Russland, som innebærer å kalle inn 300.000 reservister til å delta i kampene.

– Talen til Putin viser at krigen ikke går slik som Putin hadde planlagt, og at han har gjort enorme feilberegninger. Han undervurderte fellesskapet og styrken i Nato, Natos allierte og andre partene.

Les også: Støre om folkeavstemninger i Ukraina: – Grufullt

Jonas Gahr Støre under FNs høynivåuke i verdensorganisasjonens hovedkvarter i New York tirsdag.
Jonas Gahr Støre under FNs høynivåuke i verdensorganisasjonens hovedkvarter i New York tirsdag.

Stoltenberg sier også at russiske soldater er dårlig utstyrt, dårlig trent og er under dårlig kontroll.

Nato er i tett dialog med forsvarsindustrien for å øke produksjonen av våpen, og sier alliansen fortsatt er fast bestemt på å støtte Ukraina.

– Hvis president Putin slutter å krige, vil vi få fred. Hvis president Zelenskyj slutter å krige, vil Ukraina slutte å eksistere som en uavhengig stat.

Protesterer mot delvis militær mobilisering

I talen sa presidenten blant annet at målet til Russland er å «frigjøre» Donbas-regionen.

Donbas er en del av Ukraina.

På sosiale medier ble det onsdag spredt både videoer og stillbilder av demonstranter som åpent protesterer mobiliseringsordren.

Dette skjer til tross for trusselen om kraftige straffereaksjoner fra russiske myndigheter.

Flest demonstranter var til stede i Novosibirsk og Tomsk, der store politistyrker blant annet utstyrt med hjelmer og batonger arresterte flere personer, skriver Faktisk Verifiserbar.

Ein demonstrant held opp eit ark der det står «Nei til mobilisering».

En demonstrant held opp et ark der det står «Nei til mobilisering».

Foto: Ukjent

– Hvis landets territorielle integritet blir truet, vil vi uten tvil bruke alle midler vi har til rådighet for å beskytte Russland og vårt folk, sa Putin.

– Dette er ikke en bløff, sa den russiske presidenten.

«Farlig og hensynsløst»

Putin nevnte også atomvåpen i talen.

Den russiske presidenten sa Russland blir «utpresset med atomvåpen».

– De som prøver å utpresse oss med atomvåpen bør vite at den rådende vinden kan blåse i deres retning, sa Putin.

Nato-sjefen sier at de så langt ikke har sett tegn til noen endring av Russlands atomvåpenstillinger. Samtidig er han tydelig om farene ved retorikken til Putin når han snakker om atom- «utpressing».

– Dette er farlig og hensynsløs atomretorikk. Det er ikke nytt ettersom han har gjort det mange ganger før, sier han.

– Han vet godt at en atomkrig aldri skal utkjempes og ikke kan vinnes, og det vil få uante konsekvenser for Russland.

Stoltenberg kommenterer på talen til Putin.

Stoltenberg kaller Putins atomretorikk for «farlig og hensynsløs».

Foto: Reuters Live

Vil hente fra reservestyrkene

Putin sa i talen at de vil hente soldater fra reservestyrkene: Det vil si de som har gjennomført førstegangstjeneste eller har erfaring som kontraktssoldater.

De som nå hentes inn til tjeneste vil få trening, sa Putin.

Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu sa i et TV-intervju at studenter eller nåværende vernepliktige ikke vil bli kalt inn.

Vladimir Putin og Sergej Sjojgu

Vladimir Putin sammen med Russlands forsvarsminister Sergej Sjojgu. Dette bildet er fra et arrangement 15. august.

Foto: AP

Den russiske presidenten sa at det vil bli lagt frem «nødvendig lovgivning» om dette for den russiske nasjonalforsamlingen onsdag.

– Jeg anser det som nødvendig å støtte forslaget fra forsvarsdepartementet og generalstaben om å gjennomføre delvis mobilisering i den russiske føderasjonen, sa Putin.

Arbeidet med å kalle inn reservister skal starte onsdag.

De som nå kalles inn vil få de samme sosiale garantiene som de andre som tjenestegjør i dag, sa den russiske presidenten.

Putin ga beskjed om at regjeringen måtte sørge for finansiering av produksjon av mer våpen og militært materiell.

Russiske soldater ved byen Mariupol 24. mars

Russiske soldater ved byen Mariupol 24. mars.

Foto: ALEXANDER ERMOCHENKO / Reuters

Har varslet folkeavstemninger

Tirsdag hevdet okkupasjonsmaktene i Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja, at de skal holde folkeavstemninger 23.–27. september om å slutte seg til Russland.

Det var allerede på tirsdag ventet en kunngjøring fra den russiske presidenten. Mange spekulerte da om mobilisering kunne være aktuelt.

Senere tirsdag kveld ble det meldt at Putin ikke kom til å tale før onsdag.

Professor: Ikke gitt at dette vil løse Russlands problemer

– Det er ikke gitt at dette vil løse Russlands problemer i Ukraina, sier Sven Holtsmark, som er professor ved Institutt for forsvarsstudier og Forsvarets høgskole til NRK.

– Vi har sett at Russland ikke bare sliter med mangel på personell, men også mangel på utstyr. Det må være en balanse mellom disse to, sier Holtsmark.

Professor Sven G. Holtsmark ved Institutt for forsvarsstudier.

Sven Holtsmark er professor ved Institutt for forsvarsstudier og Forsvarets høgskole.

Foto: Jon P. Petrusson

– Hvis ikke økningen i personell kan følges opp med en tilsvarende økning i utstyr, er det slett ikke gitt at denne mobiliseringen vil ha noen som helst betydning i det hele tatt.

Holtsmark kaller det som nå skjer et tegn på desperasjon.

– Dette er helt klart et tegn på den store desperasjonen i Russland. Denne krigen ble lansert som en såkalt «spesiell militær operasjon». Det er et uttrykk som i seg selv ikke betyr noe, men det gir inntrykk av å ikke være en krig, av å være noe begrenset og smått. Den retorikken vil jo nå måtte endres, sier Holtsmark.

Les også: Russisk lovforslag: Opptil ti års fengsel for soldater som trekker seg

aFugxCz7k8s
aFugxCz7k8s

SISTE NYTT

Siste nytt