Vernepliktige som ikke møter på sesjon og kontraktssoldater som uteblir fra tjeneste i over én måned, blir underlagt samme lov.
De vil bli ilagt fengselsstraffer på mellom 5 og 10 år, med mindre det finnes «tungtveiende grunner» til uteblivelse. Maksimum i dag er 5 år.
Det skriver det russiske nyhetsbyrået Ria Novosti.
Krigstilstand og mobilisering
De folkevalgte i den russiske Dumaen har i dag godkjent flere forslag til endringer i den russiske straffeloven.
I lovteksten innføres det begreper som «krigstilstand», «krigstider» og «væpnet konflikt», skriver Komsomolskaja Pravda.
Den handler blant annet om hva som kan skje med soldater som blir mobilisert og som unndrar seg tjeneste under slike tilstander.
Kort sagt er svaret skjerpede straffer. Det skal koste mer å unndra seg.
Den omhandler også straff for tyveri og sabotasje.
Maksimalstraffen for plyndring under «krigstilstand» blir 15 år, for ødeleggelse av militært materiell 5 år.
Endringene vil etter all sannsynlighet også bli godkjent av det russiske Føderasjonsrådet allerede i morgen. Føderasjonsrådet er «overhuset» i nasjonalforsamlingen.
Soldatmangel og mobilisering
Den vellykkede ukrainske offensiven i Kharkiv-regionen har gjort at selv russisk statlig TV har sluppet til debatt om svakheter i forsvaret.
Blant annet er det for få soldater til å forsvare de områdene som nå er helt eller delvis okkupert av Russland og russisk-støttede separatister.
Under åpningsmøtet i Dumaen 13. september gikk kommunistpartiets leder Gennadij Ziuganov inn for «full mobilisering». Han beskrev også konflikten i Ukraina som «krig».
Men Zjuganov har ikke utdypet hva han legger i «full mobilisering».
Samme dag sa Kremls pressetalsmann Dmitrij Peskov at full eller delvis mobilisering ikke engang diskuteres.
– Mangler kapasitet
Forsker Una Hakvåg ved Forsvarets forskningsinstitutt mener det russiske forsvaret ikke engang har kapasitet til å mobilisere dem som har avtjent verneplikt de siste fem årene.
– Det russiske forsvaret har kvittet seg med en enorm masse med eiendom de siste årene. De mangler lokaler, og de mangler offiserer til å trene reservister. Det er også usikkert hvor mye ammunisjon og materiell de har til treningsbruk, sier Hakvåg til NRK.
Hun mener også at Putin er redd for de politiske konsekvensene av full mobilisering. Det ville også innebære at folk i storbyene St. Petersburg og Moskva ville bli trukket mer inn i krigen.
– En ting er at rike russere unndrar seg. En annen ting er den skjeve demografiske sammensetningen i Russland. Økonomien trenger yngre mennesker på arbeidsmarkedet, men det er for få av dem.
Flere lærere enn ingeniører verver seg
Hakvåg sier det er flere lærere enn ingeniører som lar seg verve som kontraktssoldater. Selv om forsvaret har langt større behov for ingeniører.
– Lønna for en vanlig russisk soldat i Ukraina ligger nå på mellom 4200 og 5000 kroner, sier Hakvåg.
Det er akkurat litt over vanlig lærerlønn, men mindre enn det mange ingeniører tjener.
Hun sier også at de reservistene som er mest aktuelle er de som nettopp har avtjent verneplikten. Men en del av dem har allerede vervet seg som kontraktssoldater og må derfor «trekkes fra» når det snakkes om hvor store ekstra reserver det russiske forsvaret har mulighet til å mobilisere.
Den politiske beslutningen om full eller delvis mobilisering er det uansett Putin som i praksis vil ta.
Så inntil videre fortsetter mobiliseringen i det stille utenfor de store byene, ofte drevet av ambisiøse lokalpolitikere. Med en blanding av trusler og løfter om god lønn.
Til nå har det bare ikke vært nok til å slå ukrainerne i deres eget hjemland.