NRK Meny
Normal

Presidenten med de mange konene

Det er ikke bare alle konene til Sør-Afrikas president Jacob Zuma som gir landet hodepine. Det er en del annet, også.

Tomm Kristiansen
Foto: NRK

Jeg har sett Jacob Zuma synge, sammen med et helt kor.

Frigjøringslederen og fredsmekleren svaier i en langsom rytme.

Sør-Afrikas president kan teksten utenat: «Gi meg mitt maskingevær».

Han ildner fortsatt seg selv og andre med kampsanger fra apartheidtida.

Historien om Jacob Zuma er historien om en gjetergutt som ble president. Det var ikke rare utdannelsen han fikk.

Det meste lærte han på fangeøya Robben Island, med Nelson Mandela som en av foreleserne. Så dro han i eksil, og ble etterretningssjef i frigjøringsbevegelsen ANC.

Han ledet forresten den avdelingen som bevislig kombinerte spionasje med tortur. Det har han aldri snakket om.

Det koster...

I 1990 vendte Jacob Zuma tilbake til Sør-Afrika. Han kom med tre koner og åtte barn. De bosatte seg i hans hjemfylke, Kwa-Zulu Natal.

Der ble han leder for ANC, og fikk i stand en fredelig overenskomst med Inkatha-partiet. Den politiske volden tok slutt, og det skal han ha mye ære for.

Men det koster å være kar. Han syntes han trengte en høvdings residens i provinsen som han ledet. Og så var det alle ungene som måtte på privatskole, og konene måtte representere og være pene i tøyet.

Han fikk hjelp av sin venn fra eksil, Shabir Sheik, som lånte ham halvannen million kroner, etter hvert. Men det forelå ingen planer om tilbakebetaling.

Shabir Sheik slapp til gjengjeld inn på de bonede gulv. Der fikk han verdifulle kontakter. Etter hvert ble han mellommann ved store kontraktsinngåelser. Store penger fløy mellom ulike selskaper, eid av venner og bekjente.

Selv hadde han et humanitært fond for fattige zulubarn. Det tappet han. En av bidragsyterne var forresten Nelson Mandela.

Til slutt ble Shabir Sheik arrestert, og dømt til 15 års fengsel for korrupsjon. Og hvem hadde han bestukket?

Nettopp, Jacob Zuma, som nettopp var blitt visepresident i Sør-Afrika.

HIV-eventyret

Nå ble også han mistenkt. Men en skokk av advokater fikk ham ut av knipa. Mens dette pågikk fikk politiet en ny sak å bryne seg på.

I desember 2005 sprakk en nyhet av dyneløftende dimensjoner. Visepresidenten skulle ha voldtatt en 31 år gammel kvinne, datter av en venn og samtidig venninne med hans egen datter.

Det skjedde i hans bolig i Johannesburg. Hun overnattet og fikk så besøk av Zuma. Han innrømmet, stolt, samleiet, men hevdet det var frivillig.

Hun var HIV-positiv, visste han ikke det, spurte dommeren. Jo, måtte han innrømme, men la til: Jeg tok en dusj etterpå.

Siden det har den fryktede avistegneren Zapiro alltid tegnet Zuma med en dusjdyse på sitt bare hode.

Trodde visepresidenten, som også ledet AIDS-kommisjonen i Sør-Afrika at HIV kureres med en dusj? Vel, han ble tilslutt frikjent. Og utenfor retten sto kvinner fra Natal, som var busset inn.

De skrek sin støtte til mannen, brant BH'er og lyste forbannelser over den voldtatte.

Konene

Av de tre konene han kom hjem med i 1990, er bare en igjen. Nummer to begikk selvmord. Den tredje, Nkosazana, ble han skilt fra. Men hun er ikke langt unna. Hun er innenriksminister i hans regjering.

Så giftet han seg på nytt, hver gang i storslagne utendørsseremonier. Zuma, en halvnaken brudgom som danser i joggesko med et leopardskinn over skuldrene.

I 2008 giftet han seg med Nompumelelo, i 2010 med Thobeka. Begge har stått oppført som medfølgende koner under statsbesøket i Oslo, men nå har han visst bestemt seg for den siste.

Den tredje kona er etter hvert blitt 66 år, og er vel mest til hjemmebruk. Så får vi se hva han senere skal bruke den nye forloveden til. Hun blir kone nummer fem, når neste bryllup skal stå.

Jacob Zuma har tjue unger, men teller man opp konenes barn, kommer man ikke lenger enn til tolv. De øvrige åtte er litt her og der. Den siste, nummer tjue, ble født i fjor. Da hadde han gjort dattera til en venn gravid.

Det har han beklaget. Ellers har han sagt: «Andre politikere har sine elskerinner og affærer. Jeg gjør det i full åpenhet. De mange koner er en del av vår stolte zulukultur.»

Forfallet i ANC

Jacob Zumas offentlige liv er ikke mer oppløftende. Han er omgitt av dårlige og tildels griske rådgivere. Betydelige kontrakter er gitt til slektninger og bekjente. Alle konene og deres familier skal ha sitt. Og så kommer barna, som vokser til og skal ha god plass blant den nye svarte eliten.

Selv har han forretningsinteresser i flere selskaper og besitter adskillige verdifulle eiendommer. Hans egen økonomi og private virksomhet er i tåka.

Partiet ANC er blitt stedet for den som vil berike seg, mer enn de som vil tjene folket.

Partiets ledere er blitt søkkrike på kort tid, og de nekter å gjøre rede for sine inntekter. De beskyldes for å leve et skamløst liv med silkedresser og dyre biler, mens fattigdommen er tildels blitt verre enn under apartheidtida.

Og på toppen sitter «The Big Man» med absolutt flertall i parlamentet. Han trenger ikke spørre noen, og gjør det heller ikke.

Nelson Mandela må være rystet over hva hans ærerike bevegelse har forfalt til. Og hva det ble ut av læregutten fra Robben Island, gjetergutten fra Natal.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt