Portugisiske barn saksøker Norge for skogbranner og hetebølger

Seks unge portugisere har stevnet 33 land for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Norge er blant landene de mener har skyld i skogbrannene som rammer Portugal.

Skogbrann i Casas da Ribeira i Macao

En kvinne skriker etter hjelp i det skogbrannen nærmer seg husene i Casas da Ribeira i Macao, sentralt i Portugal i juli 2019. Fly og helikoptre kjempet mot flammene der mer enn 100 mennesker døde i skogbranner to år tidligere.

Foto: Patricia De Melo Moreira / AFP

Seks unge portugisere i alderen 8-21 år saksøker blant andre Norge for brudd på menneskerettighetene.

Det er første gang en slik sak er klaget inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (ECHR) i Strasbourg. Ungdommene vil at 33 europeiske land holdes ansvarlige for å fyre opp under klimakrisen.

Saksøkerne mener landene kategorisk unnlater å vedta utslippskuttene som trengs for å sikre deres fremtid.

Får de medhold kan landene bli nødt til å innføre hardere klimatiltak. De kan også bli holdt ansvarlig for utslipp de eksporterer, utslipp knyttet til varer de importerer, og aktiviteten til deres multinasjonale selskaper.

Seks unge portugisere har stevnet 33 europeiske land for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Norge er blant landene de mener har skyld i skogbrannene som rammer Portugal.

Hardt rammet

Fire av dem bor i Leiria. Dette var en av regionene som ble hardest rammet av skogbrannene som drepte over 120 mennesker i 2017. Klimaendringene var delvis skyld i brannene, mener forskerne.

De to andre er fra Lisboa. Byen målte i 2018 sin varmeste temperatur noen sinne: 44 grader.

– Det gjør meg skrekkslagen å vite at de rekordvarme hetebølgene vi har opplevd bare er begynnelsen. Med så lite tid igjen til å stoppe dette, må vi gjøre alt vi kan for å tvinge regjeringer til å beskytte oss, sier Catarina Mota (20).

I 2017 gjennomførte de en suksessfull folkefinansieringskampanje. Siden fikk de støtte fra Global Legal Action Network (GLAN) til å bygge en sak mot de europeiske statene.

Søksmålet kommer etter at Portugal nylig registrerte sin varmeste juli måned på 90 år.

Klimaforskere har forberedt en rapport som skal brukes som bevis i saken. Den beskriver Portugal som et episenter for klimaendringene.

Antallet døde av heten i Vest-Europa vil dobles tretti ganger de neste 50 årene dersom dagens utvikling fortsetter, mener forskerne.

Skogbrann i Portugal

En skogbrann nær Cardigos sentralt i Portugal, søndag 21. januar 2019. Portugal er det landet i Europa som er hardest rammet av skogbranner, på grunn av varmere, tørrere og lengre sommere.

Foto: Sergio Azenha / AP

– Innser ikke alvoret

Advokatene deres siterer Climate Action Tracker, som gir detaljerte vurderinger av landenes klimapolitikk. Beregningene deres viser at klimapolitikken i blant andre Norge er for svak til å nå målene i Parisavtalen.

Sophia Oliveria (15)

Sophia Oliveira (15) er fra Lisboa og blant barna som saksøker de 33 europeiske landene for å ikke gjøre nok for klimaet.

Foto: Glanlaw
André Oliveira (12)

André Oliveira (12) er fra Lisboa og blant barna som saksøker de 33 europeiske landene for å ikke gjøre nok for klimaet.

Foto: Glanlaw

Søksmålet skjer i det europeiske regjeringer planlegger å bruke milliarder for å gjenreise økonomien etter koronakrisen.

Marc Willers, rådgiver i saken, sier menneskerettigheter har vært et sentralt tema i mange av de seneste klimasøksmålene i europeiske domstoler.

– Ett av våre mål med denne saken er å oppmuntre nasjonale domstoler til å tvinge europeiske regjeringer til å gjøre grep for å stanse klimaendringene, sier Willers.

Seks unge portugisere har stevnet 33 europeiske land for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Norge er blant landene de mener har skyld i skogbrannene som rammer Portugal.

Norge særlig utsatt for søksmål

I fjor vinter gikk et klimasøksmål fra miljøgruppen Urgenda til høyesterett i Nederland. Retten bestemte at regjeringen må iverksette akutte tiltak mot klimaendringene for å beskytte grunnleggende menneskerettigheter.

Klimasøksmålet i Nederland har allerede inspirert klimasøksmål i en rekke land, deriblant Norge.

Miljøorganisasjonene som saksøker staten møtte til pressekonferanse dagen før ankesaken starter.

Lederne for miljøorganisasjonene som saksøker Den norske stat. De mener oljevirksomhet i Barentshavet er et brudd på grunnlovens miljøparagraf. Saken skal opp for høyesterett til høsten. F. v.: Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet. Frode Pleym, leder i Greenpeace Norge. Gaute Eiterjord, tidligere leder i Natur og Ungdom. Steinar Winther Christensen, leder i Besteforeldrenes klimaaksjon.

Foto: Johanna Hanno / © Johanna Hanno / Greenpeace

– Vi kommer til å se en voldsom økning av klimasøksmål, særlig mot rike stater med mye fossil næring, tror finansanalytiker i tenketanken Re-Define, Sony Kapoor.

Han har skrevet en rapport om mer enn 1000 klimasøksmål i 28 nasjonale og sju internasjonale domstoler.

– Selv om de fleste mislykkes, bidrar de til å øke bevisstheten om at hverken regjeringer eller energiselskaper gjør nok for å takle klimaendringene, skrev Kapoor i en kronikk i Bloomberg.

Han mener sakene bidrar til nye avsløringer, som vil påvirke opinionen om fossil industri.

– Slik det var med tobakksindustrien, kommer vi til å se flere søksmål mot selskaper fordi de visste om skadene deres virksomhet fører til, uten å gjøre noe med det, sier Kapoor.

Sony Kapoor

Den indisk-britiske finanseksperten i tenketanken Re-Define, Sony Kapoor, tror Den norske stat vil oppleve en strøm av rettssaker mot seg på grunn av klimagassutslippene som den norske olja fører til.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

– Hvor sannsynlig tror du det er at menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg tar saken?

– Det er vanskelig å si. Men det er stadig større aksept for at klimaendringene har med menneskerettigheter å gjøre. Og hvis domstolen ikke tar denne, kommer de uansett til å måtte ta stilling til stadig flere søksmål som denne. Så her blir det vanskelig å stikke hodet i sanden, sier Kapoor til NRK.

SISTE NYTT

Siste nytt