I dag starter andre runde av klimasøksmålet: – Vil bli flere slike saker i Norge

– Jeg tror det vil bli flere søksmål knyttet til både årsaker til, og konsekvenser av, klimaendringer. Det er bredere enighet om årsakene. Konsekvensene er mer synlige. Noen kan for eksempel ønske å få erstatning for skader fra klimaendringer, sier Catherine Banet, førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

I 2017 ble staten frifunnet i Oslo tingrett for brudd på Grunnlovens miljøparagraf, etter søksmål fra miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom. Tirsdag går startskuddet for andre runde, i Borgarting lagmannsrett, etter at miljøorganisasjonene anket saken.

• Les også: Miljøorganisasjoner tapte mot staten etter klimasøksmål
• Les også: Klimasøksmålet: Vinner miljøbevegelsen kan bremsen for oljeleting i nord settes på

De to miljøorganisasjonene mener at tildelingen av ti nye oljelisenser i Barentshavet bryter med Grunnlovens § 112, som sier at alle har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares, og at det er statens ansvar å sikre denne retten også for etterslekten.

De mener oljelisensene i Barentshavet vil føre til en økning i oljeproduksjonen som vil gjøre at utslippene blir så høye at vi ikke når det globale målet om maks 1,5 graders oppvarming.

Etter at dommen falt i 2017 har FNs klimapanel kommet med den skjellsettende rapporten som viser de ekstreme konsekvensene av mer enn 2 graders global oppvarming, og nesten samtlige land i verden, også Norge, har forpliktet seg til å gjøre hva de kan for å holde oppvarmingen under 2 grader, og helst ikke over 1,5.

Det er blant annet denne rapporten som har gitt miljøbevegelsen ny giv i kampen for å fjerne oljeindustrien fra Barentshavet.

– Vi vet at vi allerede har funnet mer olje og gass i verden enn vi kan forbrenne hvis vi skal klare målet om å holde oss under 1,5 graders oppvarming. Å ta opp mer olje, kull og gass er derfor brudd på Grunnlovens § 112, sier Frode Pleym i Greenpeace.

– Staten fikk medhold i tingretten i 2017, og saken har ikke endret seg siden den gang. Så vi vil argumentere for at lagmannsretten bør komme til samme resultat, er svaret fra regjeringsadvokat, Fredrik Sejersted, som også denne ganger fører saken for staten.

Uenige om hvem som har ansvaret for utslippene

Miljøorganisasjonene mener Norge har både et rettslig og moralsk ansvar for oljen vi produserer, uavhengig av om den brennes i Norge eller i andre land.

– Når norske myndigheter påstår at vi ikke har ansvar for klimagasser vi eksporterer, blir det litt som å si det er greit å eksportere klasevåpen eller farlig avfall, fordi det skal jo ut av Norge, sier Pleym.

Men norske myndigheter opererer ikke noe annerledes enn verden for øvrig. Når verden regner klimagassutslipp, gjøres det per land, der klimagassene slippers ut. Altså, når norsk olje og gass brennes i utlandet, regnes det ikke som utslipp fra Norge, men som utslipp fra landet der det brukes.

Dette ga tingretten staten medhold i; utslipp som ikke skjer i Norge bidrar dermed ikke til brudd på miljøparagrafen.

Klimarettssaker over hele verden

De siste årene har det vært en bølge av klimasøksmål mot stater og selskaper, blant annet i USA, India, Uganda, Portugal og Irland. I dag er det rundt 600 aktive saker i 90 land.

– Man ser muligheten i rettssystemet for å rette opp en situasjon som man opplever som ulovlig eller urettferdig. Man prøver å påvirke statens politikk, og fylle de hullene som kan eksistere i klimapolitikk og regelverk. En annen motivasjon er å få oppmerksomhet og skape debatt, sier Banet.

Så langt har få vunnet frem. Men to saker er spesielt relevante for det norske søksmålet:

• I Nederland har staten blitt dømt til å kutte klimagassutslipp raskere, etter å ha blitt saksøkt av miljøorganisasjonen Urgenda. De vant både i første og andre rettsinstans. Nå skal saken videre til høyesterett.
• I Australia ble en kullgruve tidligere i år stoppet i retten. Her var det selskapet bak som saksøkte, fordi australske myndigheter ikke utvidet gruvelisensen deres. Retten slo fast at utslippene fra gruven ville være for høye for verdens karbonbudsjett. De regnet også med utslippe fra kull som ville blitt eksportert og brent i andre land.

Vil sette internasjonal presedens

Selv om rundt 130 land anerkjenner retten til miljø i sine grunnlover, er den norske klimarettssaken blant de første også i en internasjonal sammenheng.

Søksmålet har fått omfattende mediedekning verden over og fått mange sterke støttespillere.

Blant dem er FNs spesialrapportør for miljø og menneskerettigheter, David Boyd, som etter et besøk i Norge tidligere i høst slakter norsk oljepolitikk, og hevder den bidrar til menneskerettighetsbrudd fordi den bidrar til klimaendringer.

– Bør norske myndigheter være bekymret for fremtidige klimasøksmål?

– Slike søksmål reiser grunnleggende spørsmål om statens ansvar og statens politikk fremover. Hvis de ikke er bekymret, tar de det i alle fall på alvor, sier Banet.

– Det er en tendens i tiden at det anlegges stadig flere søksmål i miljø- og klimasaker i mange land. Det kan komme flere, og det er vi forberedt på. Det viktigste for norske myndigheter er å følge opp de rettslige og politiske forpliktelsene som vi har på miljø- og klimaområdet, slik vi mener det er gjort i denne saken. Det sentrale er den politikken som føres på området. Søksmål får vi vurdere hvis de kommer, sier regjeringsadvokat Sejersted.

• Les også: Fiji-representant om klimasøksmål: – Dere leter etter olje, mens vi drukner