Krisestemning i førjuls-Frankrike

Utenfra ser det ut som en vanlig desember i Paris. Butikker og hoteller er julepyntet. Gatene er lyst opp, og restaurantene har komponert sine julemenyer.

Hver dag i desember pleier 80.000 kunder å være innom det store og velkjente kjøpesenteret Galeries Lafayette midt i hovedstaden. I år er den sedvanlige trengselen fraværende, og stillheten råder oppover i etasjene.

Stille er det også i butikkene i de velkjente parisiske handlegatene.

– Det er en katastrofal situasjon, sier Bernard Stalter, leder av bransjeorganisasjonen Unec, som representerer små og mellomstore butikker og bedrifter, til avisen New York Times.

Siden begynnelsen av desember har Frankrike vært rammet av omfattende demonstrasjoner, streiker og trafikkaos som følge av protestene mot regjeringens planer om å endre på landets pensjonssystem.

Tomme senger og ledige bord

Sammenlignet med desember i fjor har butikkene i og rundt Paris en nedgang i handelen på mellom 30 og 60 prosent, ifølge nyhetsbyråene AFP og Reuters, som har innhentet tall fra ulike bransjeorganisasjoner.

Få tror de klarer å hente inn igjen den tapte julehandelen.

Hotellene lider samme skjebne. Hotellbelegget i sentrum av Paris er sunket med 25 prosent. Forhåndsbestillinger kanselleres og fremtidige reservasjoner uteblir.

Restaurantene melder om tomme bord og ledige stoler, og en omsetningsnedgang på 40 prosent for kafeer og barer og hele 50 prosent for restauranter sammenlignet med i fjor.

– I desember har hotellene våre mottatt 30 prosent avbestillinger, sier Serge Cachan, sjef for Astotel-kjeden til Reuters.

– Mange av avbestillingene kommer fra franske og europeiske gjester. Vi har ikke merket så stor nedgang i bestillingene utenfor Europa, sier Cachan.

Det er ikke bare besøkende som sliter, også ansatte har trøbbel med å komme seg på jobb, og mange arbeidsgivere må klare seg med halv stab.

I Strasbourg og Marseilles meldes det om lignende forhold.

Kaos og forsinkelser

I Paris er det drift på kun åtte av seksten T-bane-linjer denne helgen. De to eneste som fortsatt går i regulær drift, er to førerløse linjer. Bussene er også berørt.

I tillegg står en rekke tog, både lokaltog, hurtigtog og utenlandstog. En rekke avganger er kansellert, andre går med store forsinkelser.

For mange er det krise, gitt høytiden som står for døren. Det statlige jernbaneselskapet SNCF har solgt 850.000 billetter bare til denne helgen, men selskapet kan ikke love at alle får plass eller kommer seg frem i tide.

Flytrafikken er også rammet fordi bakkeansatte i Air France streiker. Bilutleiefirmaene derimot melder om ventelister fordi mange forsøker å skaffe seg alternativ transport.

Presidenten ber om julefred

Kaoset ser ut til å fortsette inn i julen, selv om regjeringen har bedt om midlertidig streikestans.

– Av hensyn til familier og deres liv, bør streiken ta en pause, sa president Emmanuel Macron i helgen.

Samtalene mellom regjeringen og franske fagforeninger om mulige kompromisser i pensjonsspørsmålet endte uten resultat før helgen.

Les også: Streikende franskmenn kuttet strømmen – Macron gir etter for press

De moderate fagforeningene CFDT og UNSA meddelte at de respekterer folks behov for å reise hjem eller bort og innstiller streiken til over nyttår.

To andre mer hardtslående foreninger, CGT og Force Ouvrier, fortsetter imidlertid arbeidsnekten med uforminsket styrke.

Får reise til jul likevel

Jernbaneansatte er blant dem som står midt i streiken. Onsdag kom beskjeden fra SNCF om at tilbudet til barn som reiser alene i forbindelse med julehøytiden måtte kuttes på grunn av kaoset som råder.

Hvert år har barn i alderen 4 til 14 år fått reise med de mange hurtigtogene i Frankrike for å besøke en forelder eller annen familie i julehelgen. Følgertjenesten gis av SNCF sammen med frivillige og er mye brukt av skilte foreldre som bor på hver sin kant av landet.

Barnetogene, som de kalles, går mellom Paris og byene Lyon, Marseille, Bordeaux, Nantes, Rennes, Lille og Strasbourg.

5000 unge reisende ville bli rammet av avlysningen, og reaksjonene lot ikke vente på seg.

SNCF valgte å snu og snekret sammen en løsning, og på søndag kunne de unge passasjerene møte opp på stasjonen i Paris.

En av dem var 11 år gamle Lucas, som fikk reise til pappa i Marseille.

– Jeg hadde blitt veldig skuffet, for jeg ser ham ikke så ofte. Jeg savner ham og har veldig lyst til å treffe ham, sa han til nyhetsbyrået Reuters før han gikk på toget

Togselskapet garanterer at barna skal få det samme tilbudet når de skal tilbake etter at julen er over.

Presidenten sier fra seg pensjon

Samtidig som president Emmanuel Macron bad om streikepause, kunngjorde han at det blir endringer i pensjonen også for landets øverste ledere.

– Vi befinner oss i en tid, hvor folkevalgte skal gå foran med et godt eksempel, heter det i en forklaring fra Elyséepalasset.

Les også: President i porselenstrøbbel

Selv frasier Macron seg en fremtidig presidentpensjon, som for tiden er på over 60.000 norske kroner i måneden.

Macron, som nettopp fylte 42 år, ville hatt rett på utbetaling av den spesielle pensjonen fra dagen presidentgjerningen var over og livet ut.

Ordningen som ble innført i 1955 skiller ikke på om man har en eller to perioder som president, eller hvor gammel eller ung man er når presidenttiden er over.

Det er for tiden tre tidligere presidenter som mottar presidentpensjonen: Valéry Giscard d’Estaing, som var president frem til 1981, Nicolas Sarkozy som forlot Elyséepalasset i 2012 og François Hollande som gikk av i 2017. Alle hadde kun en periode som president.

Emmanuel Macron varsler at den fremtidige presidentpensjonen skal følge det samme systemet som regjeringen ønsker å innføre for alle franskmenn.

Vil du ha ukesbrev fra Urix? Klikk her

Fra 42 pensjonsordninger til 1 felles

Hvis Macron får det som han vil, skal 42 ulike pensjonsordninger samles i én felles nasjonal ordning.

Den nye ordningen skal bygge på et poengbasert system, hvor man tjener opp et visst antall poeng år for år. Særaldersgrenser skal fjernes og alle skal jobbe til de er 64 år for å få full pensjon.

Nå er den allmenne pensjonsalderen i Frankrike 62 år, men en rekke yrkesgrupper – spesielt offentlig ansatte – har langt lavere avgangsalder. Lokførere i SNCF, som står midt i striden, kan eksempelvis slutte å jobbe når de er 52 år.

Mange lavinntektsgrupper i Frankrike ser den lave pensjonsalderen som et plaster på såret for lav lønn. Andre nekter å gi fra seg goder som er fremforhandlet gjennom år.

Macron ønsker også grensen for pensjonsopptjening skal senkes kraftig, noe som vil gå ut over høytlønte arbeidstakere og folk i ledende stillinger.

Regjeringen lokker med at det nye systemet blir mer rettferdig for kvinner og lavtlønte. Og at endringene skal innføres gradvis.

Streikestøtten synkende

En fersk undersøkelse fra søndagsavisen Le Journal de Dimanche, gjennomført av meningsmålingsinstituttet I'lfop, viser at støtten til de streikende er synkende.

Selv om 51 prosent av de spurte fortsatt støtter streiken, er det tre prosentpoeng mindre enn ved forrige meningsmåling. De som er motstandere av aksjonene har økt fra 30 til 34 prosent i løpet av den siste uka.

Samtidig viser en annen undersøkelse fra I'lfop at 76 prosent av de spurte støtter en reformering av pensjonssystemet. Men kun 36 prosent tror at den sittende regjeringen får gjennomført reformen.

Håper på reprise

President Macron er ikke den første presidenten som prøver seg på en omlegging av det franske pensjonssystemet. Jacques Chirac forsøkte seg i 1995, men måtte gi opp etter måneder med streiker og massive demonstrasjoner.

Det skjedde like før jul. Flere av de franske fagforeninger håper det er seiersoppskriften også denne gangen.

Macron på sin side har gjort det klart at han ikke kommer til å vike, selv om han er villig til å kompromisse. Etter planen skal samtalene mellom fagforeningene og regjeringen fortsette etter nyttår.