Nå handler det om julefreden i Frankrike. Det er i ferd med å bli ampert. I dag gikk flere hundre tusen på nytt ut i gatene, på den 13. dagen med streik mot president Emanuel Macrons reformplaner.
– Om bare regjeringen trekker sitt prosjekt vil alt være fint. Hvis ikke så vil de streikende bestemme seg på torsdag og fredag hva de vil gjøre videre, sier, Philippe Martinez.
Philippe Martinez leder den hardeste av fagforeningene i Frankrike, CGT. Ved hans side i studio hos fjernsynsstasjonen BFMTV sitter president Macrons budsjettminister.
– Republikken kan ikke være gjenstand for utpressing, sier Gérald Darmanin.
- Vil du ha ukesbrev fra Urix? Klikk her
Kampen om folks støtte
Kampen om julen er også en kamp om folks støtte. Streiken har til nå fått ganske bred og økende sympati. Om streiken varer inn i julen kan dette endre seg. En meningsmåling i den konservative avisen Le Figaro viser at 55 prosent mener det er uakseptabelt om streiken rammer julefeiringen.
Spørsmålet er hvem har som skylden: regjeringen eller fagforeningene?
– Det var ikke jeg som startet pensjonsreformen, men nå føler jeg at blir holdt som gissel, sier pendleren Johan Boyet til nyhetsbyrået Reuters, mens han venter på sin forbindelse på Boulevard Haussmann i Paris.
President Macron ønsker å redusere 42 ulike pensjonsordninger innen offentlig sektor til ett system som er likt for alle.
Kan gå av ved fylte 52
Lokførere i den franske jernbanen, SNCF kan i dag gå av med pensjon når de fyller 52 år. Andre ansatte i jernbanen, også de som har rene kontorjobber, kan gå av ved fylte 57.
Den normale pensjonsalderen i Frankrike er i dag 62 år. Også dette blant de aller laveste i Europa.
Reformen til Macron vil heve pensjonsalderen til 64 år og vil være basert på en poengbasert opptjening som går over flere år enn i dag. Det nye systemet er snittbasert og vil heller ikke legge vekt på de siste seks månedene med høyest lønn som flere av de 42 systemene i bruk i dag gjør.
Den mer moderate og reformorienterte fagforeningen CFDT støtter det poengbaserte systemet. Derimot har også de satt foten ned for at offentlige ansatte ikke skal kunne gå av ved fylte 62 med full pensjon.
– Det er veldig enkelt. For at CFDT skal endre sin mening om pensjonsloven så må regjeringen ta bort høyere pensjonsalder. Det er alt som er å si om det, sier leder Laurent Berger til avisen Le Journal du Dimanche.
For dyrt til å fortsette
Det er få land i verden som bruker mer penger på pensjon enn Frankrike.
Statsminister Édouard Philippe har fått ansvaret for å få gjennomført reformene av president Macron. Regjeringen sier at de er villig til å forhandle om både tidspunkt for innføring av reformen og om pensjonsalderen, men at Frankrike er nødt til å reformere sine offentlige pensjoner nå.
Ifølge statsministeren handler det på sikt om bærekraften i den franske økonomien og om å få på plass en pensjon som er likere og rettferdig.
– Hvis vi ikke innfører en dyptgående, seriøs, progressiv reform i dag, vil noen andre tvinge igjennom en brutal, virkelig brutal reform i morgen, advarte statsminister Édouard Philippe i Le Journal du Dimanche.
Prisen for gode tjenester
Franskmenn er ofte stolte av sine offentlige tjenester og det er en utbredt oppfatning at høy kvalitet er avhengig av gode vilkår for dem som skal levere tjenestene. Sympatien med de streikene økte derfor den første uken av streiken som startet 5. desember.
Det er transportarbeidere som har ledet an i streiken, men både leger, sykepleiere og barneskolelærere vil slutte seg til i dag.
Det er ventet at flere hundretusen offentlig ansatte vil protestere på tvers av Frankrike. De fleste av dem i Paris.
For fagforeningene er dette en kamp for å beholde tilkjempede rettigheter, men det er også flere som kritiserer fagforeningene for kun å passe på sine egne medlemmer og dermed gjør det dyrere å ansette folk.
Dette virker ekskluderende for dem som er utenfor arbeidslivet og kan skape en «pensjonistadel».
Reprise på 1995?
Regjeringen har sagt at reformene ikke vil berøre de som har mindre enn 17 år igjen til pensjonsalder. Den vil også først og fremst vil gjelde de som tar jobb i offentlig sektor i fremtiden og ikke de som jobber der i dag.
Et mulig år for innføring av de nye reformene er 2022.
I 1995 lyktes fagforeningene med å få daværende president Jacques Chirac til å trekke foreslåtte pensjonsreformer. Også da var det jernbanearbeidere som ledet an i streiken.
Forskjellen er at i dag har Macron et suverent flertall i parlamentet i tillegg til større personlig prestisje knyttet til å reformere Frankrikes økonomi.