Jacques Chirac er død

– President Jacques Chirac sovnet stille inn i dag morges, omgitt av sin familie, opplyser hans svigersønn Frederic Salat-Baroux til nyhetsbyrået AFP.

Chirac har hatt dårlig helse i flere år, og led ifølge sine leger av alvorlige og irreversible nevrologiske problemer.

Lang politisk karriere

Chirac innledet sin politiske karriere på midten av 1960-tallet, som kommunefullmektig i Sainte-Féréole. Fra da av viet han hele sitt aktive liv til politikken.

Chirac var med og dannet høyrepartiet RPR, som senere ble til UMP. Han var aktiv på høyresiden av fransk politikk i over 40 år og hadde flere statsrådsposter, to perioder som statsminister og var også borgermester i Paris.

Før presidentvalget i 1995 var det få som trodde på ham, mange av partifellene foretrakk egentlig Edouard Balladur som partiets presidentkandidat. Men Chirac vant både over Balladur og sosialisten Lionel Jospin.

«Politisk værhane»

Den tidligere presidenten ble kalt for en politisk værhane og kameleon.

Blant annet startet han som EU-skeptiker, men endte med å bli en av EUs fremste forkjempere.

Sammen med Tysklands daværende forbundskansler Gerhard Schröder satte Chirac mye av premissene for EUs utvkling.

Bildene av de to sammen under 60-årsmarkeringen for D-dagen i Normandie ble selve symbolet på forsoningen mellom de to tidligere erkefiendene.

Flere kontroverser

Chirac havnet i sentrum av flere politiske kontroverser, både før, under og etter hans perioder som president.

Hans første presidentperiode fikk en turbulent start da han sa ja til å fortsette prøvesprengningen av atomvåpen i Stillehavet.

Det førte til store protester og boikotter verden over, og sprengningene ble til slutt stanset.

I 1975 besøkte han Iraks daværende visepresident Saddam Hussein i Bagdad. Besøket førte til en avtale mellom de to landene, der Irak blant annet fikk tilgang på en fransk kjernereaktor.

Israel bombet senere reaktoren, som de mente utgjorde en trussel mot rikets sikkerhet.

Senere skulle han bli en av USAs fremste motstandere av invasjonen av Irak. Den daværende franske presidenten kritiserte åpent sin Nato-allierte for å invadere landet, i etterkant av terrorangrepene 11. september 2001.

Chirac hadde samtidig vært den første utenlandske statslederen som fikk fly over Manhattan etter at terroren hadde rammet.

Chirac trivdes godt på den internasjonale arenaen, og ble kjent for sitt utsagn om britene, at «man ikke kan stole på et folk med et så dårlig kjøkken».

Forrente høyre og venstre mot Nasjonal Front

Foran valget i 2002 ble ytrehøyrekandidaten Jean-Marie Le Pen fra partiet Nasjonal Front motkandidat i den avgjørende andre valgomgangen.

Chiracs politiske motstandere, inkludert det meste av venstresiden, valgte «å holde seg for nesen» og mobiliserte kraftig for at Chirac skulle bli gjenvalgt. Han seiret da også med 82 prosent av stemmene, noe som var historisk.

• Les: Valgskred for Chirac
• Les: - Vinglevelgere og skaprasister

Den andre presidentperioden ble likevel preget av flere tilbakeslag.

Ikke bare ble han anklaget for å bryte flere av valgløftene han hadde gitt. Han hadde lovet å få fart på økonomien, få flere i arbeid, og motarbeide den sosiale oppsplittingen av landet, men virkelighetens piler pekte en annen vei: Arbeidsledigheten og statsgjelden økte, og i de fattige forstedene økte frustrasjonen.

Mange mente den aldrende presidenten var i ferd med miste sin tidligere politiske fingerspissfølelse, og at han ikke hadde samme grep om situasjonen som tidligere.

Det første virkelige nederlaget kom våren 2005, da et flertall av franske velgere stemte nei til forslag om en ny grunnlov for EU.

Vel en måned senere tapte Paris kampen mot London om Sommer-OL i 2012. Chirac hadde engasjert seg sterkt for at den franske hovedstaden skulle sikre seg det prestisjefulle arrangementet.

Høsten 2005 ble Chirac rammet av hjerneslag. Selv om han raskt kunne tilbakevise at han ikke hadde mistet taleevnen, slik ryktene skulle ha det til, var det en svekket president som vendte tilbake til Elyséepalasset.

Rett etterpå ble han sterkt kritisert for manglende handling da voldsomme ungdomsopptøyer spredde seg i de franske forstedene.

Få var overrasket da han i 2007 kunngjorde at han ikke ville stille til gjenvalg.

Det banet vei for Nicolas Sarkozy, som ble UMPs presidentkandidat og Chiracs etterfølger, da han vant over Sosialistpartiets kandidat Ségolène Royal.

Korrupsjonssaken som formørket

I mange år ble Chirac beskyldt for korrupsjon. Beskyldningene gjaldt blant annet forhold som skrev seg tilbake til tiden som borgermester i Paris.

En kontroversiell domstolsavgjørelse ga Chirac immunitet i saken mens han var president. I 2011 ble han dømt i saken, men slapp fengselsstraff.

Ifølge dommen tappet han kommunekassa i Paris ved å opprette fiktive kommunale stillinger for sine politiske medarbeidere, som i virkeligheten arbeidet for Chiracs konservative gaullistparti.

• Les: Chirac etterforskes for pengesnusk
• Les: Paris godtar erstatning fra Chirac og hans parti

Selv om Chirac ikke var populær da han gikk av, toppet han senere flere popularitetsmålinger.

Den tidligere presidenten fikk tildelt mange ordener og æresbevisninger, også fra Norge, med storkors av St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden.

Nåværende president Emmanuel Macron har erklært nasjonal sørgedag på mandag.

– Vi har mistet en stor statsmann, som vi elsket like mye som han elsket oss, heter det i en uttalelse fra presidentkontoret.