Nye eksplosjoner ved atomkraftverk i Ukraina: – Vi er veldig bekymret

– Det kommer stadig vekk dårligere nyheter og det siste døgnet har det vært nye kamphandlinger og trefninger der igjen, sier hun til NRK.

Både lørdag kveld og søndag morgen ble det meldt om kraftige eksplosjoner ved det russisk-okkuperte kraftverket, som er Europas største.

Liland forteller at de følger nøye med på situasjonen ved kraftverket, som har vært utsatt for gjentatte angrep fra russisk hold siden invasjonen.

– Ethvert angrep innenfor gjerdet er egentlig uhørt og veldig bekymringsfullt i så måte, kommenterer hun.

– Det som er tydelig er at det har vært veldig systematiske angrep mot anlegget. Vi er veldig bekymret for de skal treffe selve atomreaktorene, og dermed risikere utslipp av radioaktive stoffer. Så vi følger det veldig nøye. Det er en veldig bekymringsfull situasjon der, sier hun.

IAEA: Haster med tiltak

Ledelsen ved kjernekraftverket har meldt om enkelte skader på bygninger, systemer og utstyr. Så langt har det ikke påvirket sikkerheten ved anlegget, og ingen skal ha blitt skadet.

– Det som ble ødelagt nå, har ikke vært kritisk for å opprettholde atomsikkerhet, men alle hendelser som skjer på slike kraftverk er veldig uønsket og kan lede til at andre ting går galt, forteller Liland.

Sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) Rafael Grossi omtalte søndag eksplosjonene som «helt uakseptable».

Han forlanger at de stanser umiddelbart.

– Uansett hvem som står bak dette, så må det opphøre øyeblikkelig. Som jeg har sagt mange ganger før: Dere leker med ilden, heter det blant annet i uttalelsen fra Grossi.

Han understreker at det haster med tiltak som kan hindre en atomulykke.

Russland har anklaget Ukraina for å stå bak helgens angrep på det russisk-okkuperte kjernekraftanlegget, mens Ukraina på sin side har anklaget Russland for å stå bak eksplosjonene.

– Kan vare i flere tiår

Zaporizjzja-atomkraftverket ligger sørøst i Ukraina.

Det er såpass langt unna Norge at en hendelse ved atomkraftverket ikke vil få umiddelbare konsekvenser i Norge. De langvarige konsekvensene kan imidlertid bli alvorlige.

– Vi vet at det vil gi problemer med matproduksjonen. Det kan være problemer som i verste fall kan vedvare i flere tiår, forteller Astrid Liland.

– Det er jo en del forurensing fra Tsjernobyl-ulykken, fortsatt, påpeker hun.

Følger nøye med på vindretningen

Tsjernobyl-ulykken i 1986 er så langt den mest alvorlige kjernekraftulykken i historien.

En av de fire atomreaktorene i kjernekraftverket eksploderte, og Norge var det landet utenom Sovjetunionen som mottok mest radioaktivt nedfall etter ulykken.

Derfor er vindretningen viktig for direktoratet når de følger situasjonen ved flere utsatte atomkraftverk i Ukraina.

Etter Tsjernobyl-ulykken sto vinden mot Norge, og det regnet også mye. Det radioaktive nedfallet over Norge ble størst der man fikk nedbør i dagene etter ulykken.

– Vi er jo veldig opptatt av å følge med på vær og vind og hvilken retning det blåser. Vi har daglig samarbeid med Meteorologisk institutt om hvordan været er.

– Det verste scenarioet er hvis det skjer et direkte treff av artilleri på selve reaktorene eller at de mister strømmen og ikke har nok diesel til nødaggregater. Det kan i verste fall føre til et stort radioaktivt utslipp som kan spre seg med vær og vind i Europa, forteller Liland.