Dampen fra det varme vannet skaper en tykk tåke utenfor Bærum sykehus, mens hulking fra flere personer høres i det fjerne.

Klærne klippes opp, og det 35 grader varme vannet skyller over kroppene til hutrende menn og kvinner. Dusjhodene holdes av personer i store vernedrakter.

De gule svampene gnikkes over huden fra topp til tå. Til slutt blir de lagt i bårer, godt rullet inn i flere lag med pledd.

Mens krigen i Ukraina pågår, jobbes det natt og dag her i Norge. Sivilforsvaret er bare en av flere som er i konstant beredskap.

Til enhver tid følges oppdateringer fra bakken i Ukraina – blant annet fra et rom i Østerås utenfor Bærum.

– Her er Ukraina, sier Astrid Liland, og peker på kartet på skjermen foran seg.

Ukraina-kartet med målestasjoner er på en av de mange skjermene i situasjonsrommet hos Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), hvor Liland er beredskapsdirektør.

Etter at Russland invaderte Ukraina i februar, har frykten for bruk av atomvåpen økt parallelt med meldinger om Russland ikke lykkes med sine planer på bakken i Ukraina.

– Vi ser ikke på bruken av atombombe som særlig sannsynlig, sier hun.

4. mars gikk likevel alarmen. Det var brann ved Zaporizjzja atomkraftverk, som ligger sør i Ukraina ved elva Dnipro. Atomkraftverket er det største i Europa.

– Jeg husker at vi ble ringt klokken halv tre på natta. Klokka 03.00 var det fullt rundt dette bordet. Alle var nok fulle av adrenalin, sier Liland.

Russerne gikk til angrep for å ta kontroll over kraftverket. En bygning ved kraftverket skal ha blitt truffet av et prosjektil, men ingen av kraftverkets seks reaktorer ble truffet.

Likevel oppsto det brann, og brannmannskap skal ha blitt skutt på da de forsøkte å slukke brannen.

– Det var et skikkelig worst case-scenario. Det eneste som hadde vært verre var om en bombe hadde truffet rett på en av reaktorene, sier Liland.

Heldigvis ble brannen slukket i løpet av natta.

Den siste tiden har kampene ved atomkraftverket tatt seg opp igjen. I løpet av den siste måneden har kraftverket tre ganger meldt om tap av strømmen.

– Det er en bekymring når det skjer. Hvis anlegget mister kjølingen kan det føre til en alvorlig atomulykke, sier Liland.

Heldigvis har strømledningen blitt reparert, mens nødgeneratorene har gjort sin jobb så langt under krigen.

– Vi har folk som følger med på dette hele tiden. Det har vært et tilbakevendende problem at situasjonen rundt kraftverket der nede er usikker, sier hun.

Sikkerhetsrapportene på Zaporizjzja-anlegget har ikke sett på eventuelle konsekvenser om en reaktor skulle bli truffet av et missil.

– Reaktorene er ikke konstruert for et missil, så det er vanskelig å si hva som da vil skje.

Flere ting vil spille inn for eventuelle konsekvenser for Norge, om det skulle gå galt på et av kraftverkene i Ukraina.

Blant annet har været stor betydning. DSA får blant annet daglige rapporter fra Meteorologisk institutt.

– Om en atomulykke skulle finne sted i Ukraina, vil alt avhenge av vindstyrke og vindretning for Norges del. Det vil ta alt fra i underkant av ett døgn til nærmere tre dager før det kommer nedfall hit.

DSA har blant annet gjort flere spredningsprognoser på utslipp i Ukraina, som blir transportert i luft til Norge.

– Våre beregninger viser at når dette eventuelt ville komme til Norge, så er det så fortynnet at det ikke er nødvendig at alle holder seg innendørs i to døgn og tar jod-tabletter. Men utslippet vil kunne gi behov for tiltak i matvareproduksjonen i årevis, sier Liland.

For direktoratet er det en vanskelig balansegang mellom det å ikke skape frykt i sin kommunikasjon utad, og samtidig være forberede folk på at muligheten for uønskede hendelser er til stede.

I kjølvannet av at krigen i Ukraina brøt ut, ble det skrevet og sagt svært mye om blant annet tilfluktsrom i Norge.

Ved en eventuell atomkatastrofe i Ukraina, vil ikke tilfluktsrom være noe som kommer til å bli aktuelt i Norge uansett, opplyser Liland.

Men det kan skje atomulykker mye nærmere, i våre naboland eller på atomubåter i våre havner og farvann. Da kan det bli behov for tiltak i Norge, men likevel ikke tilfluktsrom, påpeker hun.

– Det viktigste da er å oppholde seg innendørs – det å søke ly hjemme hos seg selv. Stenge ventilasjon, dører og vinduer. Det er akkurat når en radioaktiv sky kommer inn over et område at man bør holde seg innendørs. Råd om innendørsopphold vil vare i inntil to døgn, opplyser hun.

Hun henviser også til nettsiden Sikker hverdag, som har en detaljert beskrivelse over hva man bør ha i hjemmet for å klare seg uten hjelp i minst tre døgn.

– Om det skulle komme et stort utslipp over Norge, er det ikke aktuelt med en masseevakuering eller at alle skal inn i tilfluktsrom. Vær heller forberedt på å klare deg hjemme uten hjelp i noen dager.

– Jeg skal faktisk å hente 30 nye jod-tabletter nå etterpå!

Bente T. Boye tar NRK med inn på arkivrommet ved nye Holmen skole i Oslo. Rektoren låser opp et lite skap, før hun tar opp en stor boks fylt med jod-tabletter.

Skolen, som åpnet i 2018, har for hvert år siden oppstarten fått ett nytt trinn. Derfor må hun nå øke beholdningen av jod-tabletter, ettersom myndighetene oppfordrer alle barn og unge under 18 år til å ta tablettene ved en atom-hendelse.

– Jeg håper jo aldri vi vil få bruk for disse, sier hun mens hun blar gjennom skolens beredskapsplan.

I beredskapsplanen har barneskolen åtte tiltakskort for de mest alvorlige hendelsene. Deriblant brann, PLIVO, feilmedisinering og lignende. Tiltakskortene viser rutiner som ansatte ved skolen skal kunne om uønskede hendelser finner sted.

Deriblant også en atom-hendelse.

– Det første som da vil skje er at vi gir beskjed til alle foreldrene om å hente elevene, og så samler vi elevene på klasserommene mens vaktmesteren skrur av ventilasjonen.

– Dere risikerer at det vil være kaos på veiene i hele Oslo om en slik hendelse finner sted. Hva gjør dere om foreldrene ikke kommer seg hit?

– Det vil nok bli kaos, ja. Da må vi nesten bare ha dem her eller at vi følger dem hjem. Vi har jo noen timer på oss før det eventuelt kommer hit, svarer Boye.

Selv om skolen har et stort lager av jod-tabletter, vil ikke elevene ta selve pillene før de kommer seg hjem. Pillene får de levert i en zip-pose, som de tar med seg til foreldrene.

– Ansvaret for at alle elevene skal få i seg piller er for stort. Flere unger har jo aldri tatt slike tabletter. Alternativet er jo å begynne å blande det inn i syltetøy og lignende, men det kan vi selvfølgelig ikke begynne med ved en slik hendelse.

– 24. februar – da krigen brøt ut – da tenkte jeg at «nå endrer alt seg». Atomhendelser var veldig langt unna bevisstheten til folk, men så ble den plutselig brakt inn i stua til folk via nyhetene.

Ordene tilhører direktør i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Elisabeth Aarsæther.

Beredskapen til Norge er satt opp slik at den skal fungere både i fred og krig.

– Vi har de samme oppgavene som alltid, men i enhver situasjon hvor man kjenner til en trussel blir man ekstra skjerpet.

NRK har tidligere skrevet om at besøkstallene på sikkerhverdag.no, som er DSBs nettside, mer enn tidoblet seg i måneden etter at krigen brøt i forhold til måneden før.

– Da krigen brøt ut, så vi at det oppsto et helt ekstraordinært informasjonsbehov. Det behovet må vi fylle, sier hun.

Aarsæther påpeker at det er viktig at folk er klare over at alle oppegående og friske må kunne ta ansvar for seg selv i noen dager – om noe uønsket skulle skje.

– Hvis flere er i stand til å ta vare på seg selv i en krise, kan hjelpen settes inn der behovet er størst, sier hun.

– Om sentrale tjenester blir borte noen dager – tenk gjennom hva som skal til for at du skal klare deg uten hjelp.