Norsk styrkesjef i Mali: – Terrorgruppene opererer mer fritt

Den norske Hercules-maskinen holder stø kurs over brennhete ørkensletter og strågule sanddyner.

Denne dagen er transportflyet på vei fra Bamako og nordover, til basene i Gao og Tessalit.

Landskapet der nede er knusktørt og brunsvidd. Temperaturene kan dra seg opp mot 50 varmegrader.

Til tross for den ekstreme varmen, lever det mennesker her i denne sørlige ytterkanten av Sahara. I ørkensanden ligger landsbyer og husklynger med leirhytter. Husdyra holdes i små inngjerdinger.

Det er i disse områdene terrorgruppene IS og Al Qaida etablerer seg og vokser nå. Gjennom de siste årene har de tatt over kontrollen. Terroristene har innført sine sharialover. Ute på den lutfattige landsbygda rekrutteres nye krigere.

Fredag ble det kjent at IS har tatt til fange minst tre sivilister og amputert hender og føtter. Det melder det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu Agency.

Hendelsen skal ha skjedd i landsbyen Tin-Hama i Gao-regionen. FNs representanter i dette området uttaler at de er svært bekymret over utviklingen.

Frykten i mange vestlige land er at islamistiske fundamentalister skal ta kontroll over hele det såkalte Sahel-beltet. Da kan nye radikale kalifater oppstå nær europeiske grenser.

Klar over risiko

Siden januar har det norske transportflyet gått i trafikk mellom hovedstaden Bamako og ut til FNs baser over hele Mali. Det har blitt fraktet soldater, forsyninger, våpen og utstyr.

Oppdraget har vært viktig. I Mali er det ikke mulig å gjøre det på annen måte. Veiene er for dårlige.

Der det finnes infrastruktur, er risikoen for høy. Store områder kontrolleres av terrororganisasjoner, opprørere og militsgrupper. En kolonne med lastebiler på vei til FNs militærbaser vil aldri komme frem. Lasten forsvinner. Soldatene vil bli drept, eller tatt som gisler.

Sully er en av flygerne på det norske Hercules-flyet. Han forteller at oppdragene ikke er ufarlige. De flyr i uoversiktlige krigssoner. Terrorgrupper og opprørere er i stand til å gjennomføre omfattende angrep.

– Jeg tenker alltid over truslene. Det ligger en følelse inni der hele tiden, men det går greit. Vi legger den vekk, og utfører oppdragene slik vi skal, forteller Sully.

Siden januar 2013 har 241 FN-soldater blitt drept i Mali. Det betyr at FN gjennomsnittlig mister en soldat omtrent annenhver uke.

Forverret situasjon

Jens Bolstad er sjef for den norske styrken, NORTAD III. Han har lang erfaring fra området og har tjenestegjort i FN-styrker både i Mali og Niger.

– Terrorgruppene har vokst. De opererer mer fritt. Terroristene forflytter seg på tvers av landegrensene. Det blir da vanskelig for de internasjonale styrkene å ivareta sikkerheten til innbyggerne. Det greier heller ikke regjeringsstyrkene her i Mali, og terrorgruppene angriper lokalbefolkningen. Det skjer massakrer. Det er dypt tragisk, forteller Bolstad.

Egen vaktstyrke

Det norske flyet starter nedstigningen. Lastesjefen nikker mot de norske soldatene som sitter fastspent i setene. Hercules-maskinen tok av fra flyplassen i Bamako for et par timer siden og skal nå lande på flybasen i Gao, nordøst i Mali.

Byen har rundt 100.000 innbyggere og ligger ikke så langt fra grensen mot Niger. Dette er et av områdene der terrorgruppene har etablert seg.

Norge har med seg en egen vaktstyrke. Den følger alle flyoppdragene. Deres jobb er å forsvare flyet, last, eventuelle passasjerer og mannskap, hvis noe skulle skje.

Så snart flyet står rolig kommer de seg ut til sine posisjoner. Trente blikk gransker ørkenslettene rundt flystripa.

Området er godt bevoktet, men det er en økende grad av risiko for angrep. Det de frykter mest er rakettangrep og granater fra bombekastere.

Oppe i lufta er de forholdsvis trygge, men sårbare på bakken.

Store paller med last fraktes ut av flyet. Ny last skal inn. En hundepatrulje sjekker alt som skal tas med.

– Vår jobb er å sjekke lasten som skal fraktes til og fra flybasene. Det vi søker etter spesielt er eksplosiver som er gjemt i lasten. Det ser vi på som den største trusselen, forteller hundefører Jim.

Der terrorgruppene vokser

NRK forlater det norske flyet i Gao. Mannskapet skal reise videre mens NRK har fått tillatelse til å besøke FN-styrken i byen.

– Situasjonen er svært spent her etter flere trefninger for noen uker siden. FN-styrken drepte flere terrorister. Vi venter et motangrep, forteller en av FNs sikkerhetsoffiserer til NRK.

Han forklarer videre at FN-styrken i Gao egentlig ikke ønsker å ta imot besøk av journalister nå. Risikoen for angrep mot basen vurderes som ekstremt høy. Sivilister utenfra betyr mer å passe på. Journalister er også attraktive for terrorgruppene.

To uker før NRKs besøk ble den franske journalisten Olivier Dubois kidnappet i dette området.

Den største risikoen er rakettangrep mot basen. Sikkerhetsoffiseren sier at det er besøkendes eget ansvar å finne ut hvilket tilfluktsrom som ligger nærmest boligkvarteret. Fra alarmen går til forventet nedslag tar det to til tre minutter. På den tiden må alle på basen få på seg hjelm, skuddsikker vest og komme i dekning.

Patruljene merker økt aktivitet

– Velkommen til oss, sier en offiser og smiler bredt bak munnbindet.

Han leder patruljen som NRK skal følge denne dagen. Det er en tropp fra Bangladesh som skal ut. De skal gjennom Gao og en runde utenfor byen.

– Vi merker økt aktivitet fra terrorgruppene, forteller patruljeføreren.

Patruljene som kjøres i dagslys vurderes som forholdsvis trygge når de befinner seg inne i byområder.

Det er sjelden terrorgruppene angriper i boligstrøk der de selv holder til. Der vil det være en stor risiko for sivile tap.

På vei inn mot byen fra basen, der det ikke er tett bebyggelse, er risikoen derimot større for at FN-soldatene blir rammet.

De store pansrede personellkjøretøyene snirkler seg gjennom Gaos trange bygater. FN-soldatene er i full beredskap. Skytteren styrer maskingeværet som er montert på taket fra en monitor inne i panservognen. Han følger med på alt som beveger seg nær kolonnen.

Det FN-soldatene frykter mest er veibomber og selvmordsangrep. Skytterens jobb er å skyte ned eventuelle angripere før de kommer for nære.

Det er strenge sikkerhetstiltak under patruljen. NRK har akseptert dem. Det er gitt klar beskjed om at det forbudt å gå ut av panserkjøretøyet annet enn hvis det skal evakueres. Det gjelder også soldatene som er med. Det gjøres ingen stopp. Ingen skal ut på gåpatruljer eller ha samtaler med befolkningen.

Lyspunktet under patruljen er barna som står langs veien. De vinker. Det er et godt tegn. De militante islamistene har ennå ikke skremt dem til å la være.

Vil ha flere norske bidrag

FN-styrken i Mali ledes av den svenske generalløytnanten Dennis Gyllensporre. Hans vurderinger er ikke oppløftende. Åtte år med FN-styrker i Mali har ikke ført til stabilitet og fred. I stedet har det blitt en økt vold og terrorgruppene har etablert seg flere steder. I dag er det stort sett kun i hovedstaden Bamako at situasjonen vurderes som forholdsvis trygg, men også der er trusselnivået skjerpet.

– På en del områder ser vi en uheldig utvikling. Det gjelder særlig terroraktivitet. FNs utfordring er at jihadistene trapper opp mens de nasjonale og internasjonale styrkene fortsatt er på det samme styrkenivået, forteller Gyllensporre.

Den svenske generalen mener at FN må fortsette sine operasjoner i Mali. Det er ikke et alternativ å trekke seg ut. Han vil at de fredsbevarende styrkene moderniseres og tilpasses utfordringene.

Gyllensporre vil gjøre FN-styrkene i bedre stand til å beskytte befolkningen mot terrorgruppene. Han trenger helikoptre slik at styrkene hans raskt kan rykke inn i områder der det er behov for dem. Det er også et økt behov for droner som kan kartlegge motstandere og andre trusler.

Norge avslutter sin tredje FN-kontingent i Mali den 15. mai. Gyllensporre ser gjerne at Norge blir med videre. Styrken fra Luftforsvaret har vært en viktig ressurs for FN.

– Det norske flybidraget har vært helt avgjørende for å kunne gjennomføre operasjonene i Mali. Flytransport er selve livsnerven. Norge er her med en forholdsvis liten styrke, men jeg er svært imponert over hva de får til. Jeg ser at de norske soldatene holder et høyt og profesjonelt nivå. Det inspirerer den øvrige delen FN-styrken, forteller Gyllensporre.

Regjeringen har varslet at Norge vil fortsette å delta i MINUSMA-operasjonen ut 2022. Det er ennå ikke klart hva Norge vil bidra med.