Wagners afrikanske eventyr

Tirsdag landet Prigozjins privatfly i Belaurs hovedstad Minsk.

Etter avtalen, forhandlet frem av Aleksandr Lukasjenko, har han fått med seg 8000 av soldaatene sine. Det bekreftet Vladimir Putin selv mandag kveld.

Ifølge den russiske avisen Verstka skal Belarus allerede være i ferd med å bygge brakker og treningsanlegg til Wagner-soldatene, De skal holde til i skogene på grensen til Russland.

Men hva skal disse krigsvante ekskriminelle soldatene nå finne på?

En del av svaret, ligger kanskje i Afrika. Der har Wagner allerede opp mot 5000 soldater, ifølge Wall Street Journal.

Besøket fra Sudan

November 2017.

Sudans daværende president Omar al-Bashir er på sitt første statsbesøk i Russland.

Han møter president Putin, statsminister Dmitrij Medvedev og forsvarsminister Shojgu. På veien har al-Bashir trosset to arrestordre utstedt av Den internasjonale straffedomstolen i Haag.

Al-Bashir er tiltalt for både krigsforbrytelser og folkemord i Darfur. I tillegg står han overfor en gryende misnøye på gatene hjemme.

Vladimir Putin tilbyr en hjelpende hånd. En hånd med navn Wagner.

Wagner-gruppen er en hittil ganske ukjent organisasjon som hadde bistått i krigen i Ukraina. De har også hjulpet Syrias president Bashar al-Assad med å sitte ved makten.

Etter al-Bashirs besøk begynner Wagners afrikanske eventyr.

Kappløpet om Afrika

Leiesoldatene ledet av Jevgenij Prigozjin er i første omgang i Sudan mellom 2017 og 2019. De trener soldater, vokter ressurser og kjemper mot demonstranter.

– Fordelen med en privat militær kontraktør som Wagner er at de er en ekstern aktør, med hjemmebase i et autoritært Russland, forklarer seniorforsker ved Nupi, Morten Bøås.

– De trenger derfor ikke stille kritiske spørsmål, setter ingen krav om menneskerettigheter eller valg, og er lite troende til å delta i noe kupp mot regimet som betaler dem, utdyper han.

Wagner hyres dermed også inn i Mali, Libya og Den sentralafrikanske republikken.

De hjelper også Mosambik med å nedkjempe terroristene i Al-Shabab.

Noen mistenker nå at Wagner er i ferd med å etablere seg i Burkina Faso, deriblant Ghanas president.

Med det tar Prigozjins menn over en rolle lenge forbeholdt styrker fra FN, Den afrikanske unionen, og Frankrike.

Prigozjin tar seg ikke spesielt mye bry med å gjemme denne aktiviteten vekk.

Under et intervju med milbloggeren Konstantin Dolgov kommer et kart med 32 fargekodede nåler til syne.

En analyse fra den uavhengige russiske avisen Verstka viser at disse nålene samsvarer med nyheter om Wagner-gruppens tilstedeværelse.

32 land er markert, hovedsakelig i Afrika, men også i Latin-Amerika, Asia og Oseania.

Nå som Wagner-gruppens fremtid er høyst uklar, kan det oppstå et maktvakuum.

Soldater til leie

Flere analytikere tror andre private militære firmaer, enten vestlige eller kinesiske, nå vil forsøke å benytte seg av at Wagner-gruppen er svekket.

Bøås tror først og fremst det vil bli muligheter i Burkina Faso og Mali:

– Det kan hende at den militære ledelsen i Burkina Faso kommer til å finne Wagner-gruppen noe mindre attraktiv etter dette, og dermed se etter andre alternativer. Så kan det oppstå et vakuum i Mali, for der har ikke Wagner kontroll over naturressurser.

Det er ikke mangel på mulige interessenter.

En fremtredende spiller er det sørafrikanske firmaet Dyck Advisory Group (DAG).

Det har tidligere blitt hyrt inn av Mosambik for å motkjempe jihadister. Ifølge FN skal DAG ha drept sivile og stridende på lik linje i juni 2020.

Så er det Asgaard, det tyske selskapet som hyrer inn avdankede soldater og politifolk. De har hovedsakelig jobbet i Sudan, Libya, Mauritania og Egypt.

I tillegg finnes det amerikanske CACI og Academi, franske Secopex og britiske Aegis Defense.

Noen tror også kineserne nå vil satse på slike leiesoldater.

– Kinesiske private militære kontraktører kan fungere på samme måte som Wagner i en konflikt over Taiwan. Det gir den kinesiske regjeringen en god grunn til å hjelpe dem vokse, heter det i en analyse publisert i The Diplomat.

Allerede er det mange kinesiske firmaer som tilbyr sikkerhetstjenester på det afrikanske kontinentet. Men disse aktørene har foreløpig blitt brukt først og fremst for å beskytte kinesiske firmaer.

Fra skyttergrav til gullgruve

En av grunnene til at det er så mange private militære kontraktører i Afrika, er at de hjelper diktatorer med å holde på makten, forklarer Bøås.

– De er et ledd i såkalt «coup-proofing», altså et verktøy for å forsikre seg om at man ikke blir utsatt for et kupp.

En annen grunn, er at denne aktiviteten er svært lukrativ for leiesoldatene.

– Wagner gjør flere ting. De har kontrakter om militære og sikkerhetsmessige tjenester med regjeringer. Så har de avtaler med forretningsmenn om å bidra med utvinning av ressurser som gull og diamanter, sier Bøås.

Ettersom det er store verdier i omløp, fungerer Wagners lokale operasjoner ganske selvstendig.

– Skal du forstå Wagner, må du forstå det som et privat selskap, med ansatte under kontrakt. I Russland og Ukraina har de helt andre pressmidler å sette inn, men de som er i Mali kan fort stikke av eller få jobb et annet sted.

Bøås tror disse grupperingene vil fortsette å eksistere, uansett hva som skjer i Minsk og St. Petersburg.

– Det kan hende at Wagner går fra å være sentralstyrt fra St. Petersburg til enten å bli sentralstyrt fra Minsk, eller at de får mer selvstendige lokale grupper i en slags franchisemodell, sier Afrika-forskeren.