Hopp til innhold

Norge har fått henvendelser om å sende mer våpen til Ukraina

Det vurderes fortløpende om Norge skal bidra med mer militært materiell til Ukrainas krigføring, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

En ukrainsk soldat bærer et anti-tank-våpen ved frontlinjen nordøst for Kyiv

En ukrainsk soldat bærer et anti-tank-våpen.

Foto: ARIS MESSINIS / AFP

Norge har allerede sendt 2000 panservernvåpen til landet. Det har kommet henvendelser om ytterligere våpen, bekrefter han overfor NRK.

– Vi har sammen med andre Nato-land fått en rekke henvendelser på det. Det har regjeringen til løpende vurdering, men jeg vil ikke kommentere sånn i detalj for dette er spørsmål som vi avgjør sammen med andre allierte. Vi står sammen med Nato-land om at det er riktig å kunne gi bidrag til at Ukraina så de kan forsvare seg selv, sier statsminister Jonas Gahr Støre til NRK.

Les også: Norge sender våpen til Ukraina

Støre deltok i går på det ekstraordinære NATO-toppmøtet i Brussel for å diskutere den pågående krigen i Ukraina.

Etter møtet hadde han også samtaler med USAs president Joe Biden. Møtet mellom dem fulgte opp samtalen de hadde i Washington tidligere i år.

Et barn som har flyktet fra Ukraina

Krigsmåneden har fordrevet 4,3 millioner barn, mer enn halvparten av barnebefolkningen på 7,5 millioner i Ukraina, ifølge FN. Et barn lager et hjerte med hendene sine på en stasjon i Budapest, etter å ha flyktet fra Ukraina.

Foto: MARTON MONUS / Reuters

– Den handlet om hvordan de Nato-allierte nå står sammen i møte med den voldsomme angrepskrigen vi nå ser i Ukraina, sier Støre.

Han hadde også samtaler med Emmanuel Macron. Den franske presidenten har hatt flere samtaler med Vladimir Putin siden invasjonen av Ukraina for en måned siden.

Det er nå en måned siden Russland invaderte nabolandet. Støre tror eneste måten å få slutt på krigen, er en politisk løsning.

– En forhandlet løsning. Det er det som er den eneste måten å komme ut av den fryktelige krigen på, sier han til NRK.

Les også Én måned siden Russland invaderte Ukraina

GaS88JY_mCs

Styrker østflanken

Medlemsland på Natos østflanke som nå føler seg sårbare, må få trygghet, sier Støre.

Hvert enkelt medlemsland, og alliansen samlet, må vise at de har et forsvar som er troverdig, mener statsministeren.

– Dette er en skjebnetid for Europa hvor vi er nødt til stå opp om det, og vise troverdighet for det. Men samtidig også se etter løsninger for de konfliktene det er, så det ikke blir nye lidelser som følge av krig, sier han til NRK.

«Farlig og destabiliserende»

Som svar på Russlands invasjon av Ukraina har Nato aktivert sine forsvarsplaner, flyttet deler av reaksjonsstyrken og satt 40.000 soldater samt luft- og sjøstridskrefter på østflanken under direkte Nato-kommando.

Det russiske utenriksdepartementet talskvinne Maria Zakharova kaller Natos styrking i øst «farlig og destabiliserende».

– Militariseringen av Europa skyter fart takket være alliansens innsats, sa hun, og føyde til at Nato bekrefter sin «antirussiske retning».

– Alliansen bekrefter sin interesse for en fortsettelse av fiendtlighetene, sa Zakharova om vestlige lands løfter om våpen til Ukraina, skriver NTB.

Opprustningen er verken truende eller aggressiv, sier Støre. Han viser til at Nato er forsvarsallianse, ikke angrep.

– Derfor stiller vi opp med styrker som ikke har hensikt om å true noen, men for å sikre de Nato-medlemmene som er. Det er det veldig viktig å stå opp mot. Hvis ikke så legger man seg flat for en opptreden som vi nå har sett har resultert i invasjon, krig og nå en fryktelig ødeleggelse av byer, sier Støre til NRK.

Ukraina oppdatert kart 23.03.2022

Kilde: Institute for the Study of War / Rochan Consulting / NRK. Oppdatert (23.03.2022)

Grafikk: INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK 23.03.2022

Kilde: Institute for the Study of War / Rochan Consulting / NRK. Oppdatert (23.03.2022)

Grafikk: INSTITUTE FOR THE STUDY OF WAR AND AEI'S CRITICAL THREATS PROJECT / NRK 23.03.2022

SISTE NYTT

Siste nytt