Norge anklager Israel for løftebrudd i FN-domstol

Denne uka åpnet Den internasjonale domstolen i Haag (ICJ) en høring. De behandler de folkerettslige konsekvensene av Israels okkupasjon av palestinske områder.

Over 50 land skal i løpet av uken holde sine innlegg. Fredag var turen kommet til Norge.

Ekspedisjonssjef Kristian Jervell i Utenriksdepartementet (UD) var tydelig i sin tale til FNs øverste domstol:

– En militær okkupasjon kan ikke være permanent.

Okkupasjonen er et brudd på grunnleggende menneskerettigheter, internasjonal humanitær lov og det palestinske folks rett til selvbestemmelse, sa han.

Israel er ikke til stede

Israel har foreløpig ikke kommentert Norges innlegg. De er heller ikke til stede under høringen. Landet har offentlig tatt avstand fra saken.

I et innspill sendt i forkant av høringen kaller de spørsmålene ICJ behandler «fordomsfulle» og «tendensiøse».

Israels statsminister Benjamin Netanyahu kaller høringen «skammelig».

Fordrives fra sine hjem

Krigen raser for fullt i Gaza. Nesten 30.000 mennesker er drept.

Situasjonen er også alvorlig på Vestbredden. Også der skjer voldelige sammenstøt mellom palestinere og israelske soldater.

Ifølge UD var 2023 det dødeligste året for palestinere på Vestbredden. Iallfall siden FN begynte registreringen.

«Palestinere fordrives fra sine hjem, som deretter blir ødelagt», skriver de i en pressemelding.

I fjor ble det opprettet 26 nye bosetter-utposter på Vestbredden, ifølge israelske Peace Now. I tillegg godkjente Israel et rekordhøyt antall bosettinger.

Bosettingen har økt etter at Netanyahus regjering kom til makten. Spesielt etter 7. oktober. Det har også volden mellom bosettere og palestinere.

Norge tar sterkt avstand fra vold mot palestinere på okkupert land, sier utenriksminister Espen Barth Eide.

– Den uretten palestinerne utsettes for, må stanse.

Forhindrer løsning i konflikten

Eide mener at en tostatsløsning er den eneste utveien i konflikten mellom Israel og Palestina.

– Den israelske okkupasjonen og de folkerettsstridige israelske bosettingene er de største hindrene for en tostatsløsning.

At bosettingene er i strid med folkeretten er tidligere slått fast en rekke ganger i FNs sikkerhetsråd. I 2022 ba FNs generalforsamling at også domstolen skulle vurdere spørsmålet.

Når saken er behandlet vil ICJ gi en rådgivende uttalelse til FNs generalforsamling. Det er ikke det samme som en rettslig bindende dom. Men den anses likevel å være viktig for tolkningen av folkeretten.

I januar krevde domstolen at Israel gjør alt de kan for å unngå folkemord i Gaza.

Domstolens avgjørelser vil også være viktig for fredsforhandlinger mellom partene.

– Det er avgjørende å få en avklaring på hvordan folkeretten skal forstås. Det vil ha en stor betydning for alle FNs medlemsland, sier Eide.