Volvoene av modell 144 ble levert i 1974.
Bestillingene kom i en periode hvor det nordkoreanske kommunistregimet hadde åpnet opp og etablert kontakt med omverdenen, spesielt med alliansefrie stater.
Sverige var det første vesteuropeiske landet som etablerte diplomatiske forbindelser med Nord-Korea i 1973, og to år senere åpnet de ambassaden i Pyongyang.
Kontakten innebar handel og teknologimport, og Volvo-kjøpet var en del av en større industripakke. Også storkonsern som Atlas Copco, Asea, Kockums, Alfa Laval leverte ulike varer til Nord-Korea, det samme gjorde en rekke svenske småbedrifter.
Nord-Korea på sin side fikk godt betalt for eksport av ulike metaller, som skulle betale for produktene fra vest.
- Les:
Volvo 144 var tidligere et vanlig syn i den nordkoreanske hovedstaden Pyongyang. Noen av bilene går fortsatt som drosjer, noe den svenske ambassaden dokumenterte i 2016.
Siste betaling i 1989
Nord-Korea er nå det landet som skylder Sverige mest penger, foran Cuba.
Betalingen på opprinnelig 600 millioner SEK har vokst til 2,8 milliarder, ifølge Sveriges Radio.
Årsaken er at gjelden tillegges renter og renters rente hvert år. Bare det siste året har den samlende gjelden vokst med 100 millioner kroner, ifølge den svenske Exportkreditnämnden (EKN).
- Les også:
Det er den svenske staten som nå står som fordringshaver overfor Nord-Korea. Selskapene som leverte varene var forsikret gjennom en eksportkredittordning, og da Nord-Korea ikke betalte selskapene overtok staten ved EKN ansvaret.
Den siste innbetalingen fra Nord-Korea skjedde i 1989.
– Beklageligvis har vi ikke sett noe til avbetalinger siden slutten av 1980-tallet, bekrefter sjefanalytiker Stefan Karlsson ved Exportkreditnämnden til Sveriges Radio.
Han tviler på at det vil komme inn noen penger de nærmeste årene.
– Med tanke på den økonomiske situasjonen i Nord-Korea er vel sannsynligheten for det ganske liten, sier Karlsson.
To ganger i året blir Nord-Korea påminnet gjelden. For det meste møtes kravet med stillhet, etter hva EKN tidligere har opplyst.
– Den svenske staten og EKN er langsiktige i sine handlinger, og vi håper dette skal være mulig å inndrive på sikt, sier Karlsson.
Nord-Korea skylder også Finland penger, for papirmaskiner med tilhørende utstyr, som ble kjøpt på 1970-tallet. I tillegg er Sveits blant de europeiske landene som har et større utstående beløp.
