Nammo: Kan ikke gjøre noe for å hindre at våpnene blir sendt til Israel

RETTELSE: I en tidligere versjon av artikkelen skrev vi at «Den norske staten har aksjemajoriteten i selskapet.» Dette er ikke korrekt, den norske stat ved Nærings- og fiskeridepartementet eier 50 prosent og det finske fly- og forsvarsmateriellkonsernet Patria Oyj eier 50 prosent.

Over 33.000 mennesker er drept av israelske bomber i Gaza de siste seks månedene.

En stor del av bombene og våpnene Israel har brukt kommer fra USA, og hvert år sender USA 3,8 milliarder dollar i militærstøtte til Israel.

Dermed havner også en del av våpnene fra våpenprodusenten med hovedkontor på Raufoss i Gaza. Den skulderholdte rakettkasteren M72, for eksempel, har blitt sett brukt av Israels soldater.

– Vi kan ikke si at vi selger dem for at de skal bli brukt i krigen i Gaza, men det har vært eksportert våpen tidligere fra vår amerikanske virksomhet til Israel.

Det forteller konsernsjef Morten Brandtzæg til NRK.

– Det kan skje i to former. Enten ved direkte salg til Israel eller gjennom salg eller donasjon fra amerikanske myndigheter.

Norge har signert avtale om at Norge ikke skal selge våpen til land i krig. Men Nammos kontor i USA, som ligger i Arizona, er 100 prosent eid av Nammo.

Nammo selv eies 50 prosent av den norske stat og 50 prosent av det finske fly- og forsvarsmateriellkonsernet Patria Oyj.

Dere er en mektig forsvarsaktør i USA, og dere har mange viktige kontrakter. Er det noe dere kan gjøre for å påvirke amerikanske våpenprodusenter i forhold til Israel?

– Nei, vi er en bitte liten spiller og dette er regulert veldig tydelig i USA.

– Det er regulert på en sånn måte at ingen industri har lov til å diskriminere Israel, heller ikke ved å unngå å selge ting. Det er det også lover mot. Det er veldig viktig å unngå at et selskap som produserer våpen skal ta politiske avgjørelser.

Må følge USAs regler

Så lenge våpnene er produsert i USA, gjelder altså amerikanske regler. Men disse har amerikanerne blitt anklaget for å bryte selv.

De innebærer nemlig at land som mottar våpnene må bruke dem i samsvar med folkeretten, sa det amerikanske utenriksdepartementet i desember.

Myndighetene i USA må vurdere det som usannsynlig at et våpen kan bli brukt til folkemord, folkerettsbrudd, brudd på Genèvekonvensjonen eller andre brudd på folkeretten, før de har lov til å selge det, ifølge en lov Biden-administrasjonen vedtok i februar 2023.

Etter angrepet i Gaza der sju vestlige hjelpearbeidere ble drept, har debatten i det demokratiske partiet rundt dette blitt mer intens.

I et opprop til Biden krever flere demokrater at Biden-administrasjonen setter makt bak kravene om at Israel må gjøre mer for å hindre sivile tap ved å stanse videre leveranser spesielt av bomber og ammunisjon til Israel.

FN krever at våpensalget stanser

FNs menneskerettighetsråd tok for første gang stilling til krigen på fredag, da de bad om at Israel blir holdt ansvarlig for mulige krigsforbrytelser i Gaza.

Hvis det blir slått fast at Israel har utført krigsforbrytelser med våpen de har kjøpt fra USA, har amerikanerne altså brutt sine egne regler.

Israel etterforskes også av Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag som følge av anklager fra Sør-Afrika om at Israel begår folkemord.

Det er i strid med internasjonal humanitær lov, også kalt folkeretten, å ikke skille mellom sivile og stridende i krig. Det samme er angrep på helse- og nødhjelpsarbeidere.

Israels forsvar sier de gjør alt de kan for å verne om sivile liv og at de følger folkeretten.

Samtidig utgjør barn og kvinner 70 prosent av de over 33.000 drepte, ifølge helsemyndighetene i Gaza, styrt av Hamas.

Det er heller ikke lov å angripe hjelpearbeidere, slik Israel selv innrømmer å ha gjort ved en «alvorlig tabbe» tidligere denne uken.

USA nekter sluttbrukererklæring

NRK møter Brandtzæg på en norsk-amerikansk konferanse for våpenindustrien i Arlington, Virginia der norske våpenprodusenter som Nammo får mye ros av amerikanske politikere og militære.

Nammo-sjefen forklarer at eksportregelverket for våpen er nokså likt i de fleste vestlige land, men en viktig forskjell:

Norge og de fleste andre krever en såkalt sluttbrukererklæring ved våpensalg. Morten Brandtzæg forklarer:

– Når Nammo har fått lov til å selge skulderfyrte våpen til Nederland, så må Nederland søke norske myndigheter om tillatelse til reeksport for å gi disse våpnene til Ukraina.

Men USA har bestemt at alt militært materiell de kjøper ikke skal ha noen begrensning med sluttbrukererklæring. Det betyr at USA står fritt til å videreselge eller donere våpen til hvilket land de vil, så lenge USA ikke mener det er i strid med folkretten

– Hvorfor det?

– Det vet ikke jeg. Slik har det vært i alle år, sier Brandtzæg.

– Nammo må aldri bli politisk

Konsernsjefen i Nammo sier at de blir berørte av realiteten på slagmarken.

– Vi i Nammo blir jo like ille berørt når vi ser drapene som skjer i Gaza. Ingen vil jo være med på det, sier Brandtzæg.

– Men det er jo også til syvende og sist slik i folkerettens krav, at den som holder i våpenet har et ansvar. Kjøper du en tollekniv så er den også livsfarlig. Den som holder den i hånda har et ansvar.

Brandtzæg mener at det er Israel som har det tyngste ansvaret i den forstand, og at det er viktig å unngå at våpenprodusenter «skal ta politiske avgjørelser».

Altså kan ikke Nammo velge å avstå fra våpensalg til et eller flere land, sier han.

– Jeg skjønner debatten om at dette er svært følelsesmessig vanskelig å se på. Det synes vi alle, Men det er veldig viktig at vi følger regelverket i hvert land, for Nammo må aldri bli politiske, gjentar Brandtzæg.

Han forteller også at Nammo har hatt besøk av politikere fra de fleste partiene i Norge på Raufoss de siste månedene.

Er du interessert i mer fra Utenriks? Hør den nye podkasten fra redaksjonen her: