FNs menneskerettsråd vedtok fredag en resolusjon som ber om at Israel blir holdt ansvarlig for mulige krigsforbrytelser i Gaza.
I tillegg krever rådet at våpensalg til Israel stanser.
Professor Emeritus ved Universitetet i Oslo Geir Ulfstein understreker at FN-organet sine vedtak ikke er juridisk bindende.
Det er dermed et politisk vedtak menneskerettsrådet kommer med. Ulfstein er ikke oprtimistisk.
– Dette er ikke i seg selv sterkt nok til å bidra til at Israel endrer på så mye.
Han tror heller ikke land som i dag selger våpen til Israel vil la seg påvirke av dette vedtaket alene.
Presset øker
Likevel øker nå presset mot Israel. I mars kom Sikkerhetsrådet med en avgjørelse om umiddelbar våpenhvile. Samtidig kommer USAs utenriksminister Anthony Blinken med klare krav.
– Vi har en avgjørelse fra en ankedomstol i Nederland om forbud mot salg av flydeler til Israel. I Storbritannia er det et opprop, med rundt hundre jurister, som krever handling, sier Ulfstein.
For selv om enkeltvedtak ikke nødvendigvis har så store konsekvenser, øker presset fra flere og flere land.
– Det er summen av vedtak fra ulike politiske og juridiske organer, inkludert domstolen i Haag, som nå øker presset på Israel.
Geir Ulfstein er professor Emeritus ved Juridisk fakultet i Oslo.
Men det er fremdeles langt igjen.
– Israel fortsetter med sine militære operasjoner. Det er ikke noe gjennombrudd når det gjelder humanitære leveranser. Det er beklagelig at det så langt har så liten effekt. Det er det ikke noen tvil om.
Tysk og amerikansk motstand
28 land stemte for rådets resolusjonen, mens 13 avsto fra å stemme. Seks land stemte nei, blant dem USA og Tyskland.
Israel, og iblant USA, har flere ganger kritisert rådet for å ha en angivelig antiisraelsk slagside. Rådet har vedtatt langt flere resolusjoner mot Israel for krigføringen mot palestinerne enn mot noe annet land, skriver nyhetsbyrået AP.
Samtidig får det kritikk for at flere land som kritiseres for menneskerettsbrudd, er medlem.
Blodig krig
Det er første gang FNs menneskerettighetsråd har tatt stilling til spørsmål rundt den til nå blodigste krigen på Gazastripen. Mer enn 33.000 mennesker er ifølge myndighetene der drept.
I tillegg er 1,7 millioner av Gazas 2,3 millioner innbyggere drevet på flukt fra sine hjem.
Drøyt 1,1 millioner mennesker står ifølge FN på randen av hungersnød, og ytterligere 850.000 sulter. Flere titall barn er alt døde av sult.
Krigen brøt ut etter Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober der rundt 1140 mennesker ble drept og cirka 250 tatt som gisler.
