Urix forklarer

Nå skal kjemien testes og kreftene måles

Statsminister Jonas Gahr Støre har sagt at naboene Norge og Russland bør «samarbeide bedre i nord». I morgen møter utenriksminister Anniken Huitfeldt sin russiske kollega, Sergej Lavrov, for første gang.

Lavrov og Huitfeldt

FØRSTE MØTE: Mandag ettermiddag skal utenriksminister Anniken Huitfeldt (t.v.) og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov (t.h.) først legge ned blomster på graven til sovjetiske soldater som falt i andre verdenskrig. Så setter de seg ned på et møterom i Tromsø.

Foto: NTB (Montasje)

Støre har tidligere kritisert daværende statsminister Erna Solberg for å vente for lenge med å besøke Russland.

Det skjedde først i 2019, i forbindelse med et møte i Arctic Forum i St. Petersburg. Nå må Støre vise hva den nye regjeringen vil gjøre annerledes. Det er ikke enkelt å se hva det skal være.

Tirsdag er utenriksminister Anniken Huitfeldt vert for det 18. møtet i Barentsrådet, i Tromsø. Men det bilaterale møtet med Lavrov er viktigere. Det skjer allerede mandag ettermiddag.

Huitfeldts forgjenger, Ine Eriksen Søreide, reiste aldri til Moskva. Men i forbindelse med markeringen av 75-års jubiléet for frigjøringen av Finnmark i 2019 ble hun invitert. Pandemien gjorde at besøket ikke ble noe av.

Eriksen Søreide møtte Lavrov en rekke ganger. Tonen var generelt svært god, sier folk som har sett de to sammen. Lavrov hadde åpenbart respekt for sin norske kollega.

75-årsmarkeringen for frigjøringen av Finnmark

Daværende utenriksminister Ine Eriksen Søreide og Russlands utenriksminister Sergej Lavrov under markeringen av 75-årsdagen for frigjøringen av Finnmark. 25. oktober 2019. Hun var også med statsministeren til St. Petersburg tidligere samme år.

Foto: Heiko Junge / NTB

Diplomater og nordområde-spesialister NRK har snakket med er spente på tonen mellom Lavrov og Huitfeldt i morgen.

Det er ikke ventet konkrete resultater fra møtet, der det å bli kjent er det viktigste.

Knallhard veteran med sjarm

Sergej Lavrov har vært Russlands utenriksminister i over 17 år. Før det var han FN-ambassadør i ti år, og han snakker flytende engelsk. Det bilaterale møtet med Huitfeldt i morgen skal derfor foregå uten tolk.

Lavrov har lett for å «ta rommet», selv blant garvede kolleger. Han kan spøke, le og klemme. Men han kan også opptre iskaldt og avvisende.

Forholdet til Russland er spent, og Lavrov er kjent som en mann med urokkelig lojalitet til president Vladimir Putin.

Utenriksminister Sergej Lavrov og president Vladimir Putin.

Utenriksminister Sergej Lavrov (t.v.) og president Vladimir Putin under et møte med USAs utenriksminister i Sotsji, Russland, 14. mai 2019.

Foto: Alexander Nemenov / AFP

Anniken Huitfeldt er heller ingen nybegynner. I åtte år var hun leder for utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Før det hadde hun flere statsrådsposter i Stoltenbergs regjering.

Men den skal kunne spille på mange strenger som skal matche Lavrov.

Besøket i Tromsø er det første til et Nato-land etter at Russland nedla alt arbeid ved delegasjonen ved Nato-hovedkvarteret i Brussel. Dette var igjen en protest mot at Nato utviste åtte etterretningsoffiserer som jobbet ved delegasjonen.

I skyggen av Krim

Lavrov vet godt at den nye regjeringen ikke vil gi det russerne trolig ønsker seg mest, nemlig lettelser i sanksjonsregimet mot Russland. De fleste ble innført etter annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya i 2014.

Norge følger EU. Uavhengig av farge på regjeringen, vil den aldri gå inn i tosidige forhandlinger med Russland om lettelser i sanksjonene.

Sanksjonene omfatter blant annet kraftige restriksjoner på salg av varer og tjenester til russisk oljeindustri.

Det er snart åtte år siden sist en norsk utenriksminister var på offisielt besøk i Moskva.

I Utenriksdepartementet håper de nå på invitasjon til den nye ministeren.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt

Utenriksminister Anniken Huitfeldt på sitt nye kontor i Utenriksdepartementet 19. oktober.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Ny giv i nordområdepolitikken?

– Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde, står det i regjeringsplattformen fra Hurdal.

Regjeringen vil jobbe for «en ny giv». Men det er uklart hva det innebærer. Det snakkes om vekst, om å gjøre nordområdene til sentrum og å fremme «nye initiativ for samarbeid med våre naboer».

Det er åpenbart at Senterpartiet vil støtte ting som kan styrke næringslivet i nord.

Men det er uklart hva regjeringen vil i forhold til Russland, annet enn å sørge for kontinuitet.

Som utenriksminister i 2010 var Jonas Gahr Støre med på å undertegne avtalen om delelinjen i Barentshavet.

Entusiasmen var stor, men det ble ingen ny giv den gang. Planer om samarbeid rundt gassutvinning havarerte i 2012. Telenor havnet i rettssak brukte flere år på å komme seg ut av Russland.

Så kom Krim og satte punktum for nye, store samarbeidsprosjekter.

Dmitrij Medvedev og Jens Stoltenberg ombord på forskningsfartøyet Helmer Hansen i Kirkenes 4. juni 2013.

Daværende statsminister i Russland, Dmitirj Medvedev, sammen med sin norske kollega, Jens Stoltenberg, under Barentsmøtet i Kirkenes 4. juni 2013. Optimismen var nok noe større den gangen.

Foto: Cornelius Poppe / NTB

Fisk, forskning og folk-til-folk

Det er vanskelig å se for seg nye initiativ som vil nevnes i historiebøkene. Men det er en del «myke» ting den nye regjeringen kan gjøre mer av. De fire første punktene ble trukket fram av utenriksministeren selv i et intervju med NTB foran møtet.

  • Fortsette samarbeidet når det gjelder forvaltning av torskestammen i Barentshavet. Det er et samarbeid som har pågått i 46 år.
  • Samarbeid om å ta vare på barskogen i Norge og Russland.
  • Bruke enda mer ressurser på folk-til-folk-samarbeidet i nord. En studie fra i fjor viste at det har styrket seg, trass økt spenning mellom Russland og vestlige land. Sist helg var for eksempel nordiske journalister, inkludert russiske, samlet til digital konferanse i regi av Barents Press.
  • Videreutvikle samarbeidet når det gjelder hav, ressurser, miljø og klima. De neste to årene er det Russland som har formannskapet i Arktisk råd. Det er også en møteplass hvor det er mulig å diskutere bilaterale spørsmål.
  • – Få til et sterkere maritimt samarbeid om den nordlige sjøruten, sier tidligere ordfører i Sør-Varanger, Rune Rafaelsen (Ap) til NRK. Han har vært med på Barents-samarbeidet siden det startet i 1993.
  • Øke samarbeidet når det gjelder forskning og utdanning. Nordområdesenteret i Bodø er et eksempel på at det nytter også i et kaldt politisk klima. Men en del forskere opplevde i tiden før pandemien at det var vanskeligere å skaffe seg invitasjon til russiske institusjonene.
TORGHANDEL KIRKENES

Russisk torghandel i Kirkenes. Leila og Jan Sotkajärvi på julehandel hos russiske Zinaiba Morozov i romjula 2002. Russere utgjør en betydelig andel av befolkningen, og gatehavn er skrevet både på norsk og russisk.

Foto: Jan-morten Bjørnbakk / NTB

Ytringsfrihet under angrep

Det er uklart om utenriksministeren vil ta opp de mange angrepene på ytringsfriheten i Russland. Stadig flere russiske journalister og medier blir klassifisert som «utenlandske agenter».

Det gjør det for eksempel risikabelt for russiske journalister å delta i samarbeidsprosjekter med kolleger fra andre land i nordområdene.

Stadig flere organisasjoner blir klassifister som «ekstremistiske». Det gjelder blant andre alle organisasjoner knyttet til den fengslede opposisjonspolitikeren Aleksej Navalnyj.

Spionasje og forsvar

Den nye regjeringen må dessuten fortløpende håndtere sikkerhetspolitiske utfordringer fra Russland.

Sist uke avslørte Dagens Næringsliv at det russiske forskningsfartøyet «Akademik Lazarev» trolig har drevet kartlegging av rørledninger og datakabler på bunnen av Nordsjøen.

Direktøren for Næringslivets sikkerhetsråd, Odin Johannessen, sier til DN at det dreier seg om «kritisk norsk infrastruktur» knyttet til olje og gass.

Ekofisk fyller 50 år

Ekofisk-feltet i Nordsjøen er ett av mulige mål for russisk spionasje. Bildet er fra 24. oktober 2019.

Foto: Carina Johansen / NTB

Det er ikke noe nytt at Russland spionerer på Norge og omvendt. Men dette handler om mulig spionasje rettet mot sårbar sivil infrastruktur, ikke militære mål.

Ifølge den forrige regjeringen stod den russiske staten bak et storstilt dataangrep på Stortinget i fjor høst.

Det framsto som et avansert forsøk på spionasje sammenlignet med det å sende den pensjonerte grenseinspektøren Frode Berg til Moskva for å kjøpe opplysninger om Nordflåten.

Dataangrep er en type krigføring som er kommet for å bli.

Forsvarsavtalen med USA blir ikke endret

Det er også Norges «Tilleggsavtale om forsvarssamarbeid med USA» fra april i år.

Avtalen gir USA utvidet adgang til tre flybaser og én marinebase på norsk jord. Amerikanerne vil bygge ut infrastruktur, og deres soldater vil være underlagt amerikanske lov.

Amerikanske B-1B bombefly på Ørland.

Fire amerikanske B-1B bombefly kom i februar til Ørland militære flystasjon i Trøndelag. Hensikten var å øve sammen med norske styrker i en måneds tid. Slike øvelser kommer i tillegg til amerikanske fly og soldater på Rygge, Sola og Evenes.

Foto: Ole Martin Wold / NTB

Utenriksminister Anniken Huitfeldt understreker overfor NTB at «planene ligger fast» for økt militær tilstedeværelse i nord.

Russerne oppfatter avtalen som brudd på norsk basepolitikk.

Den sier at Norge ikke skal ha fremmede lands stridskrefter på norsk jord så lenge Norge ikke er angrepet eller truet av angrep.

For den russiske utenriksministeren er Norge først og fremst et Nato-land med grense til Russland.

Ingen personkjemi kan endre på det.

SISTE NYTT

Siste nytt