Mexico minnes massakre, men ingen tar ansvar

Den 10. juni 1971 gikk flere hundre studenter ut i gatene for å protestere. De krevde at politiske fanger skulle settes fri og de ville ha demokratiske reformer. På vei mot sentrum av Mexico by ble de møtt av politi som sperret gatene. Plutselig kjørte flere biler opp rundt dem og unge menn med bambusstokker hoppet ut og angrep.
Da studentene kjempet tilbake, gikk angriperne kraftigere til verks.

Skjøt fra takene

– De var bevæpnet og de angrep. Noen sto på toppen av bygninger og skjøt. Nå vet vi at aksjonen var planlagt og at de var over tusen stykker, sier en av de overlevende, Jesus Martin Del Campo, til radioprogrammet BBC witness. Den 20 år gamle broren hans ble drept i de voldsomme sammenstøtene.

Selv ble han reddet ved at noen ukjente dro ham i sikkerhet inn i et bygg.

Angriperne kom fra en paramilitær gruppe kalt «Los Halcones», Falkene. Massakren har fått ny og internasjonal oppmerksomhet gjennom den Oscar-vinnende filmen «Roma».

– De var unge menn som hadde fått trening av militæret. Mange av dem var folk fra landsbygda som hadde flyttet inn til byen og som bodde i slummen, i enkle bosettinger i utkanten av hovedstaden, sier professor Mariel Aguilar Støen ved Universitetet i Oslo til NRK.

Hadde trent japansk kampsport

«Los Halcones» var finansiert av regjeringen. Treningen fikk de med støtte fra USA, viser blant annet frigitte amerikanske dokumenter. De fikk blant annet lære seg Kendo, en tradisjonell japansk kampsport der man bruker bambusstaver.

Det er ikke klart når den paramilitære gruppen ble formet, men mye tyder på at det skjedde like før Tlatelolco-massakren i 1968. Da hadde titusenvis av demonstranter samlet i bydelen Tlatelolco. Også de ble angrepet av en paramilitær gruppe og politi. I dag anslås det at rundt 300 sivile mistet livet, etter at politiet åpnet ild mot folkemengden.

Demonstrasjonen den 10. juni var den første store etter Tlatelolco.

– Dette var midt i den kalde krigen, en periode som i Mexico kalles den skitne krigen, sier Støen.

Fulgte etter de skadde til sykehuset

Mexico var en ettpartistat, styrt av det autoritære Partido Revolucionario Institucional (PRI). Landets presidenter slo hard ned på alle tilløp til opposisjon. Folk ble arrestert og forsvant, andre ble torturert.

Angrepet på demonstrasjonen junidagen i 1971 var godt planlagt. Det meksikanske opprørspolitiet gjorde ingen ting for å stoppe «Falkene». De sørget derimot for å stenge studentene inne mellom en bro og studentenes campus. En T-banestasjon ble også stengt slik at det ble enda vanskeligere å komme seg unna.

Øyenvitner har forklart at «Falkene» fulgte etter de skadde som ble sendt til sykehus og henrettet dem for øynene på vettskremte leger og andre sykehusansatte.

Hvor mange som ble drept er ukjent, men ifølge anslag er tallet minst 120. Ingen har blitt straffet for denne massakren. Hvert år har overlevende og pårørende marsjert gjennom gatene i Mexico by for å markere det som skjedde og for at ikke de mange døde skal bli glemt.

Angrepet er også blitt kalt Corpus Christi-massakren, etter den katolske høytidsdagen Kristi legemsfest, som ble markert i Mexico den dagen.

Den 10. juni i år publiserte det meksikanske nyhetsbyrået Notimex nye, private bilder fra demonstrasjonen:

Ingen sannhetskommisjon

Den tidligere presidenten Luis Echeverria ble tiltalt, både for massakren i 1968 og den i 1971, men i 2009 avgjorde en føderal rett i landet at tiltalene skulle frafalles.

– Mexico har ikke hatt noen sannhetskommisjon og det er fremdeles mye man ikke vet. Myndighetene har ikke tatt noe offisielt ansvar for det som skjedde og ingen er blitt stilt for retten, sier professor Støen. Hun sier at de overlevende og pårørende har kjempet i snart femti år for dette.

Nå får de i det minste fått et minnesmerke. Det kommer i lokalene der overgriperne før holdt til. I lokaler der opposisjonelle ble torturert og drept. Der er det også en digital plattform med offentliggjorte papirer med informasjon om de mange overgrepene.