NRK Meny
Normal

Drepte hundrevis før Mexico-OL

Massakrene før OL for 40 år siden er ett av de svarteste kapitlene i OL-historien.

Massakre før Mexico-OL i 1968

Studenter arresteres av politiet i en bygning Mexico City 2. oktober 1968.

Foto: Proceso / AP

* En utviklingsnasjon som vil bruke OL til å vise sin nye status.

* Et autoritært regime, med bankkontoene fulle av ferske eksportinntekter, vil bruke mesterskapet til å vise verden et moderne og fredelig ansikt.

Florencio Lopez Osuna

Universitetsstudent Florencio Lopez Osuna etter å ha blitt banket opp av politeit i en bygning Mexico City 2. oktober 1968.

Foto: Proceso / AP

* Kritikere av regimet bruker lekene til å kreve mer demokrati og menneskerettigheter.

Beskrivelsen stammer ikke fra Kina i 2008, men fra Mexico i 1968.

Blodig historie

Historien om de olympiske leker er også en blodig historie.

Les: Den politiske OL-historien

11 israelske idrettsutøvere ble drept av palestinske terrorister under München-OL i 1972.

I Atlanta i 1996 ble én person drept i et bombeangrep.

Men den klart mest blodige episoden tilhører likevel uansett OL i Mexico for 40 år siden.

Skulle være utstillingsvindu

1968 var første, og så langt eneste gang, OL er holdt i Latin-Amerika.

Gustavo Díaz Ordaz

President Gustavo Díaz Ordaz ga ordre om massakren.

Den meksikanske økonomien var i kraftig vekst, og myndighetene ville bruke lekene til å vise frem det "nye Mexico".

President Gustavo Díaz Ordaz hadde gitt ordre om bygging av flere nye anlegg.

Ettpartistat

Til tross for den voksende økonomien var Mexico anno 1968, som dagens Kina, en autoritær ettpartistat, med partiet PRI som det eneste tillatte.

Medier og domstoler var under statlig kontroll, og myndighetene styrte ved hjelp av et omfattende undertrykkingssystem.

Opprørsåret 1968

1968 var selve opprørsåret verden over, og meksikanske studenter lot seg rive med av håpet om en friere fremtid.

Lekene skulle begynne 12. oktober, men allerede 27. august samlet 400.000 mennesker seg i sentrum av Mexico by for å demonstrere.

Det skremte president Díaz Ordaz, og da en ny demontrasjon var tillyst 2. oktober, ga han beskjed om å slå hardt ned mot demonstrantene.

Politi i hvit hanske

2. oktober samlet titusenvis av demostranter seg på Plaza de las Tres Culturas i bydelen Tlatelolco i Mexico by.

Det berømte bildet etter 200-meteren i Mexico-OL der Tommy Smith og John Carlos demonstrerer

To uker etter massakrene der politimennene stilte med hver sin hvite hanske demonstrerte Tommie Smith og John Carlos på seierspallen etter 200-meteren med hver sin svarte hanske.

Foto: AP Photo / AP

Sikkerhetsstyrkene lå og ventet på dem, og sivilkledde politimenn blandet seg med mengden.

Det var likevel ikke vanskelig å skille politiet fra demonstrantene, de sivilkledde politimennene hadde alle på seg én hvit hanske.

Provoserte frem skyting

Senere ble det avslørt at de hanskekledde tilhørte en paramilitær gruppe som kalte seg "Olympia Battalion".

Etter at de hadde blandet seg med demonstratene, åpnet de ild. Det førte til sikkerhetsstyrkene åpnet ild med maskingevær.

Da folk prøvde å rømme, ble flere drept av soldater med bajonetter.

Ordre om taushet

Offisielt døde 20 mennesker, men uoffisielle tall varierer mellom 150 og 325.

Regjeringen sa at sikkehetsstyrkene var blitt provosert av snikskyttere blant demonstrantene.

Myndighetene kontrollerte mediene, og envher journalist som ønsket å skrive om saken, ble stoppet.

- Det finnes en ordre. Vi skal konsentrere oss om de olympiske lekene, fikk en kvinnelig journalist beskjed om av sin redaktør.

Tiet i hjel

Også den internasjonale olympiske komite IOC valgte å konsentrere seg om lekene.

Ti dager etter massakren åpnet lekene som om ingenting var skjedd - i en åpninggsseremoni der massemorderen president Gustavo Díaz Ordaz var vert for en hel verden av koryfeer.

Først tre år senere kom sannheten om massakren i Mexico City ut, og ikke før i 1997 ble det nedsatt en komité for å etterforske Tlatelolco-massakren.

Først i år 2000 - 32 år etter massakren - mistet PRI sitt maktmonopol i landet.

Les om det sportslige ved Mexico-OL her: 1968 Mexico

Nett-TV: Møt Black Power fra 1968 i dagens utgave

Siste nytt

  • Panathinaikos utestengt

    Den greske klubben Panathinaikos er utestengd frå den neste europeiske turneringa dei kvalifiserer seg for dei tre neste sesongane, har UEFA bestemt.

    Årsaka er at dei ikkje har makta å få orden på økonomien, og har brote dei såkalla økonomisk fair play-reglane.

  • Sandnes Ulfs første poengtap

    Med 0-0 mot HamKam på Hamar tapte Sandnes Ulf sine første poeng i årets 1. divisjon, etter tre sigrar i sesongopninga.

    Sandnes-laget er dermed på tredjeplass, på målskilnaden bak Aalesund og Notodden. HanKam er framleis utan siger, men har tre uavgjorte.

  • Anklaget for å ha solgt laguttak

    Belgias tidligere landslagssjef Marc Wilmots anklager Chelsea-keeper Thibaut Courtois' far for å ha solgt lagoppstillinger til mediene under fotball-EM 2016.

    Overfor TV-kanalen BeIN Sports påstår Wilmots at Courtois lekket uttakene så snart de var gitt til spillerne.

    Marc Wilmots og Thibaut Courtois
    Foto: Geert Vanden Wijngaert / Ap

Sendeplan

Kl. Program Kanal
Morgensport og musikk
Morgensport og musikk
Morgensport og musikk
Morgensport og musikk
Morgensport og musikk
NRK Sport Live
NRK Sport Live
NRK Sport Live
Sport i dag
4-4-2 Eliteserien: Ranheim - Brann og Stabæk - Start
Mesterligaen: Semifinale Bayern München - Real Madrid