* En utviklingsnasjon som vil bruke OL til å vise sin nye status.
* Et autoritært regime, med bankkontoene fulle av ferske eksportinntekter, vil bruke mesterskapet til å vise verden et moderne og fredelig ansikt.
Universitetsstudent Florencio Lopez Osuna etter å ha blitt banket opp av politeit i en bygning Mexico City 2. oktober 1968.
Foto: Proceso / AP* Kritikere av regimet bruker lekene til å kreve mer demokrati og menneskerettigheter.
Beskrivelsen stammer ikke fra Kina i 2008, men fra Mexico i 1968.
Blodig historie
Historien om de olympiske leker er også en blodig historie.
Les:
11 israelske idrettsutøvere ble drept av palestinske terrorister under München-OL i 1972.
I Atlanta i 1996 ble én person drept i et bombeangrep.
Men den klart mest blodige episoden tilhører likevel uansett OL i Mexico for 40 år siden.
Skulle være utstillingsvindu
1968 var første, og så langt eneste gang, OL er holdt i Latin-Amerika.
President Gustavo Díaz Ordaz ga ordre om massakren.
Den meksikanske økonomien var i kraftig vekst, og myndighetene ville bruke lekene til å vise frem det "nye Mexico".
President Gustavo Díaz Ordaz hadde gitt ordre om bygging av flere nye anlegg.
Ettpartistat
Til tross for den voksende økonomien var Mexico anno 1968, som dagens Kina, en autoritær ettpartistat, med partiet PRI som det eneste tillatte.
Medier og domstoler var under statlig kontroll, og myndighetene styrte ved hjelp av et omfattende undertrykkingssystem.
Opprørsåret 1968
1968 var selve opprørsåret verden over, og meksikanske studenter lot seg rive med av håpet om en friere fremtid.
Lekene skulle begynne 12. oktober, men allerede 27. august samlet 400.000 mennesker seg i sentrum av Mexico by for å demonstrere.
Det skremte president Díaz Ordaz, og da en ny demontrasjon var tillyst 2. oktober, ga han beskjed om å slå hardt ned mot demonstrantene.
Politi i hvit hanske
2. oktober samlet titusenvis av demostranter seg på Plaza de las Tres Culturas i bydelen Tlatelolco i Mexico by.
To uker etter massakrene der politimennene stilte med hver sin hvite hanske demonstrerte Tommie Smith og John Carlos på seierspallen etter 200-meteren med hver sin svarte hanske.
Foto: AP Photo / APSikkerhetsstyrkene lå og ventet på dem, og sivilkledde politimenn blandet seg med mengden.
Det var likevel ikke vanskelig å skille politiet fra demonstrantene, de sivilkledde politimennene hadde alle på seg én hvit hanske.
Provoserte frem skyting
Senere ble det avslørt at de hanskekledde tilhørte en paramilitær gruppe som kalte seg "Olympia Battalion".
Etter at de hadde blandet seg med demonstratene, åpnet de ild. Det førte til sikkerhetsstyrkene åpnet ild med maskingevær.
Da folk prøvde å rømme, ble flere drept av soldater med bajonetter.
Ordre om taushet
Offisielt døde 20 mennesker, men uoffisielle tall varierer mellom 150 og 325.
Regjeringen sa at sikkehetsstyrkene var blitt provosert av snikskyttere blant demonstrantene.
Myndighetene kontrollerte mediene, og envher journalist som ønsket å skrive om saken, ble stoppet.
- Det finnes en ordre. Vi skal konsentrere oss om de olympiske lekene, fikk en kvinnelig journalist beskjed om av sin redaktør.
Tiet i hjel
Også den internasjonale olympiske komite IOC valgte å konsentrere seg om lekene.
Ti dager etter massakren åpnet lekene som om ingenting var skjedd - i en åpninggsseremoni der massemorderen president Gustavo Díaz Ordaz var vert for en hel verden av koryfeer.
Først tre år senere kom sannheten om massakren i Mexico City ut, og ikke før i 1997 ble det nedsatt en komité for å etterforske Tlatelolco-massakren.
Først i år 2000 - 32 år etter massakren - mistet PRI sitt maktmonopol i landet.
Les om det sportslige ved Mexico-OL her:
