Hopp til innhold

Mette Frederiksen fikk «nese», skriver hun ut nyvalg i Danmark?

Statsminister Mette Frederiksen åpnet danske Folketinget i dag uten å skrive ut nyvalg. Fristen for å gjøre det er i morgen. Hvis ikke, blir det fremmet et mistillitsforslag mot henne og regjeringen.

Mette Frederiksen

Folketinget i Danmark gjenåpner etter sommerferien: Nå har statsminister Mette Frederiksen kort frist på seg til å utlyse nyvalg.

Foto: Mads Claus Rasmussen / AP

Alle har ventet på det og gjort sine forberedelser. Valgkampplakater, informasjonsfoldere og slagord er klare. Trykkeriene har vært travelt opptatt med å få materiellet klart. Det store spørsmålet har bare vært når det skulle plukkes ned fra hyllene, og bæres ut i gater og på torg.

Ikke utskriving i dag, men kanskje i morgen?

I talen til Folketinget sa Frederiksen at de tre siste årene som statsminister var helt annerledes enn noen kunne forestilles seg. Som eksempel på det trakk hun fram koronapandemien, krigen i Ukraina og energikrisen. Frederiksen sa også at mange av de siste beslutningene som er tatt i nasjonalforsamlingen, er resultat av at partiene har samarbeidet på tvers av blokkene.

Hun avsluttet talen med et «Danmark leve» som ble svart med et tre ganger «hurra» i salen. Hun skrev altså ikke ut nyvalg i dag.

Etter talen møtte Frederiksen pressen.

– Dette var Folketingets åpning og jeg syns det var viktig å holde en åpningstale.

– Blir valget utskrevet i morgen? ville flere medier vite.

– Mon ikke å tro at det nærmer seg, svarte Frederiksen flere ganger.

Det statsministeren i Danmark som bestemmer når et parlamentsvalg skal holdes. Kravet er bare at det ikke må være mer enn fire år siden forrige valg. Det vil si at siste frist er 4. juni 2023.

Men det er jo lenge til, så hvorfor blir det trolig valg allerede denne høsten?

Fikk «nese», men ble sittende

Ett av regjeringens støttepartier, Radikale Venstre, har rett og slett truet med at de ville fremme et mistillitsforslag, hvis ikke det kom et nyvalg innen Folketingets åpning den 4. oktober. En frist partiet senere forlenget med én dag.

Mistillitsforslaget vil etter alle solemerker felle Frederiksens regjering.

Bakgrunnen er den såkalte minkskandalen, der Danmark tok livet av over 15 millioner mink etter at en mutert koronavariant spredte seg blant dyrene.

En kommisjon har konkludert med at statsminister Mette Frederiksen villedet folket da nedslaktingen ble gjennomført, men regjeringen ble sittende. Blant annet på grunn av støtten fra Radikale Venstre.

Sofie Carsten Nielsen

Radikale Venstres leder Sofie Carsten Nielsen.

Foto: PHILIP DAVALI / AFP

Partiet mener at Frederiksen bærer det politiske ansvaret for skandalen selv om hun ikke kan holdes juridisk ansvarlig. De håper et nyvalg vil gi grunnlag for en ny regjering som ikke bare består av Socialdemocratiet.

Statsministeren fikk bare det danskene kaller en «nese». Det vil si at hun fikk kritikk, men at den ikke fikk noen konsekvenser for henne. Det gjorde det derimot for ti embetsmenn. De fikk alt fra en skrape og irettesettelse til at de ble sendt hjem fra jobben, skriver Danmarks Radio.

Krever nyvalg til tross for kriser

Angrepet på gassledningen i Østersjøen fikk Radikale Venstre til å gå en ekstra runde på kravet om nyvalg, men de ble enige om å stå på sitt. Partiet avviser at det er uansvarlig å kaste danske politikere ut i en valgkamp midt i en krisesituasjon.

– De krisene er ikke over på to, fire, seks eller åtte måneder. Vi trenger ikke en åtte måneder lang valgkamp. Vi trenger å komme ut på den andre siden, møtes, og løse problemene i fellesskap, sier Sofie Carsten Nielsen til den danske kringkasteren.

Nielsen har gjort det klart at Frederiksen også kan vente til i onsdag med å skrive ut nyvalg.

I begynnelsen av august fikk Frederiksen og hennes parti Socialdemokratiet 22,9 prosents oppslutning. Det var den laveste siden mars 2015.

Flere jokere

Danske journalister har i flere uker forsøkt å få svar på hvem som vil samarbeide med hvem når et nytt politisk kart skal tegnes. Men det er flere politikere som holder kortene sine tett til brystet når de blir spurt om hvem de vil støtte.

Det er hele 14 partier som er klare til å begynne valgkampen nå.

To av dem er nye: Den tidligere statsministeren fra Venstre Lars Løkke Rasmussen har startet Moderaterne. Som venstremann tilhørte han den konservative siden, de såkalte blå blokk, men nå kaller han seg lilla og vil ikke si om han er blå eller rød.

Lars Løkke Rasmussen

Sist det var valgkamp i Danmark var i juni 2019. Daværende statsminister Lars Løkke Rasmussen traff en elev på Bornholm som ville ha autografen hans i pannen.

Foto: Charlotte Berrefjord Bergløff / NRK

Partifellen fra Venstre, den tidligere innvandringsminister Inger Støjberg, startet i juni det nye partiet Danmarksdemokraterne. På kort tid oppnådde det hele 11 prosent på meningsmålinger.

Støjberg ble kastet ut av den danske nasjonalforsamlingen i fjor og dømt til fengsel i en riksrettssak. Hun ble kjent skyldig i å ha utstedt en ulovlig ordre om at alle asylsøkende par hvor den ene var mindreårig, skulle skilles når de ankom Danmark.

Fra starten på riksrettssaken mot Inger Støjberg.

Fra starten på riksrettssaken mot Inger Støjberg.

Foto: Mads Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix / NTB

Nå har hennes parti rekruttert flere avhoppere fra Dansk Folkeparti og er blitt større enn rivalen. Støjberg er tydelig på at hennes parti tilhører den blå blokken. Der har to personer meldt seg som statsministerkandidater, Venstres Jakob Ellemann-Jensen og Konservatives Søren Pape Poulsen, men Støjberg har ikke sagt hvem av de to hun vil støtte.

SISTE NYTT

Siste nytt