Listhaug om riksrettstiltalt: – Jeg heier på Støjberg

Riksrettssaken mot Inger Støjberg starter i København i dag. Som utlendings- og integrasjonsminister gjennomførte hun mellom 2015 og 2019 100 innstramninger i innvandringspolitikken i Danmark.

Støjberg stod i spissen for den såkalte «getto-loven», som gir strengere straffer til beboere i belastede bydeler, enn til folk som bor i bydeler med færre sosiale problemer. Hun hadde også ansvaret for «smykkeloven», som påla flyktninger fra Syria å gi fra seg smykker og andre verdifulle gjenstander før de kunne motta støtte fra den danske stat.

Det som nå kan føre til en bot eller fengselsstraff for Støjberg, er en instruks hun ga til Udlændingestyrelsen (dansk UDI) i 2016.

Forbød par å bo sammen

I instruksen ba Støjberg UDI om å forby par som søker asyl, der den ene er under 18 år, å bo sammen, selv om de har felles barn. Det som kan felle henne er at det ikke ble gitt rom for skjønn. Alle par, uansett forhistorie, skulle behandles likt.

En komité har allerede kommet frem til at instruksen brøt med både dansk lov og med menneskerettighetene.

I riksrettssaken som starter torsdag skal man finne ut hvilket ansvar Inger Støjberg hadde som tidligere minister.

Listhaug: – Jeg heier på henne

Den strenge innvandrings- og integreringspolitikken i Danmark, har vært en inspirasjonskilde for det norske Fremskrittspartiet.

Frp-leder Sylvi Listhaug besøkte Inger Støjberg da hun var minister, og støtten har ikke blitt mindre etter at Støjberg mistet tilliten i det danske Folketinget.

– Jeg heier på Støjberg. At hun blir stilt for riksrett for å beskytte barn fra voksne menn som mange av dem har blitt tvangsgiftet med, er ikke til å fatte og begripe, sier Listhaug til NRK.

– At ekteskap mellom voksne menn og barn er tillatt i andre kulturer er forkastelig, og foten må settes ned når de kommer hit. Her i Norge og Danmark skal ikke voksne menn få fortsette å utnytte barn. Det er det denne saken dreier seg om. Inger Støjberg gjorde det helt riktige da hun skilte voksne ektemenn fra barnebrudene deres, sier Listhaug.

Kan få bot eller betinget fengsel

En riksrettssak blir reist når flertallet i Folketinget mener at en minister har brutt loven.

Dette skjer nesten aldri. I dansk historie har det vært seks riksrettssaker. I Norge har vi en tilsvarende praksis, og den siste riksrettssaken ble reist i 1927.

I vinter ble det flertall i Folketinget for å reise riksrettssak mot Inger Støjberg, selv om hun for lengst har gått av som utlending- og integrasjonsminister.

– Det er kun fordi det har kommet en ny regjering og et nytt politisk flertall, at denne saken har kommet i gang. Den forrige regjeringen hadde ingen interesse av å starte en riksrettssak mot Inger Støjberg, sier Jens Elo Rytter, professor i forvaltningsrett ved Københavns Universitet.

Dersom Støjberg blir dømt, kan hun få en bot eller en betinget fengselsstraff. Hun vil ikke være forhindret fra fremtidige politiske verv.

– Det viser at dette er en politisk institusjon. Selv om det er jurister som sitter i retten, så er det politikerne i Folketinget som avgjør om det blir en rettssak, sier Elo Rytter.

Flertall for streng innvandringspolitikk

Regjeringen som Støjberg var en del av ble etter valget i 2019 erstattet av en sosialdemokratisk regjering, ledet av Mette Frederiksen.

Selv om det er et flertall for å undersøke Støjbergs behandling av asylsøkere, er innvandringspolitikken like streng som før, mener Esben Schjørring, politisk redaktør for Altinget.dk.

– Det er bred konsensus i både befolkningen og på Christiansborg for en streng, og stadig strengere, innvandringspolitikk. Selv om Støjberg blir dømt i riksretten vil ikke det føre til noen endringer i asylpolitikken, sier Schjørring.

Presset ut av Venstre

Da folketingsrepresentantene i februar i år stemte over riksrettsforslaget, stemte også Støjbergs sjef, Venstre-leder Jakob Ellemann-Jensen, og andre partifeller for.

Støjberg ble ikke gjenvalgt som nestleder i Venstre. Like etter mistilliten meldte hun seg også ut fra partiet.

Til avisen Skive Folkeblad sa Støjberg at hun mener ledelsen i partiet hennes ikke forstår at Danmark står i begynnelsen av en «innvandringsbølge».

– Jeg tror ikke lenger at vi kommer dit med Jakob Ellemann-Jensen som formann. Jeg tror ikke at han blir statsminister, sa Støjberg til avisen.

Esben Schjørring understreker at selv om Støjberg er en kontroversiell politiker, har hun en del støtte utenfor Sjælland.

– Selv om hun ikke er ønsket velkommen av partiledelsen i København, er hun fortsatt en stjerne for Venstre i distriktene på Jylland, sier han.

Karrieremuligheter

Inger Støjberg har sagt at hun ikke visste at instruksen til UDI i 2016 skulle bryte med dansk lov.

Støjberg hevder fortsatt at hun kjemper en kamp for danske verdier og mot skikken med barnebruder.

For øyeblikket sitter hun på Folketinget som en uavhengig kandidat, men det er flere partier som kunne tenke seg å ha henne som medlem.

– Hun blir fridd til av både partiene Ny Borgerlig og Dansk Folkeparti. Hun er ønsket som medlem i partiene på ytre høyre-fløy i Danmark. De fleste gjetter på at det er i Dansk Folkeparti hun vil fortsette kampen for en strengere innvandringspolitikk, sier Esben Schjørring.

Jens Elo Rytter ved Københavns Universitet mener det vil være en politisk seier for Støjberg dersom hun ikke blir dømt i riksrettssaken.

– Hun kan komme styrket ut av det hele, sier Rytter.