Menneskerettighetsdomstolen ga Norge medhold i ny barnevernssak

Norge krenket ikke menneskerettighetene da en kvinne ble fratatt omsorgen for sine to døtre, mener Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Det er den tredje dommen det siste året der en norsk barnevernssak har gått i statens favør i domstolen i Strasbourg.

EMD i Strasbourg

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, her avbildet i 2014, ser på flere norske barnevernssaker.

Foto: Frederick Florin / AFP

I en tidligere versjon av saken sto det at Norge er frikjent i tre saker. Saken er nå oppdatert med presisering om at to av dommene ikke er rettskraftige ennå.

Kvinnen, som er av irakisk opprinnelse, ble fratatt omsorgen for sine to døtre, som senere ble adoptert bort mot morens vilje.

Kvinnen klaget inn saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg i henhold til menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8, som går på respekt for privatlivet og familielivet.

EMD la ut kjennelsen i saken torsdag formiddag. Der konkluderte domstolen med at artikkel 8 ikke er krenket.

Flere saker

Domstolen har bestemt seg for å se nærmere på ni saker om norsk barnevern, skriver Rett 24. Alle sakene er klaget inn på bakgrunn av artikkel 8.

– Det ser ut til at EMD er ute etter å prøve norsk barnevern, og om vi tar nok hensyn til vernet om familielivet etter EMK (Den europeiske menneskerettskonvensjonen), sa Christian Reusch, ledende advokat hos Regjeringsadvokaten, til Dagbladet i 2016.

Sakene kom etter internasjonal oppmerksomhet og protester rundt barnevernet i Norge de siste årene.

Torsdagens avgjørelse er den tredje så langt av de sakene EMD ser på, opplyser advokat Marius Emberland hos Regjeringsadvokaten til NRK torsdag.

– Frikjent

Regjeringsadvokat Marius Emberland

Regjeringsadvokat Marius Emberland, her avbildet i 2016.

Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Det er også tredje gang avgjørelsen gikk i statens favør, ifølge Rett 24. I en av sakene fikk Norge medhold under dissens, og klageren har anket dommen til EMDs ankeinstans, storkammeret.

Den saken skal dermed få full ny behandling, og i likhet med torsdagens dom er den ennå ikke rettskraftig.

Seks andre saker gjenstår, deriblant flere saker der utenlandske statsborgere er blitt fratatt barna sine.

Emberland sier domstolen ikke begrunner hvorfor den velger å realitetsbehandle den enkelte sak, men at den bare kan forholde seg til saker hvor noen har klaget inn norske myndigheter for domstolen.

Ut over det er det ikke noe særlig grunnlag for Regjeringsadvokaten å si noe generelt om bakgrunnen for at EMD vil se på flere saker om norsk barnevern, fortsetter han.

Bortført

De to barna fra EMDs dom torsdag ble i 2011 bortført fra Frivillighetssentralen i Brandbu i Oppland. Barna kom til rette dagen etter, og barnefaren har senere innrømmet at han sto bak bortføringen. I oktober 2013 ble han dømt til ett år og syv måneders fengsel.

Video Irene Thoresen var vitne til bortføringsdramaet

De to jentene ble bortført fra Frivillighetssentralen i Brandbu i Oppland i 2011.

Foto: Nyhetsspiller

Domstolen mener hensynet til barna må gå foran i saken. I dommen vises det spesielt til historien med vold i familien og til risikoen for at barna kan bli bortført på nytt, ifølge NTB.

«Min klient er skuffet over avgjørelsen. Hun hadde håpet at staten skulle ha et større ansvar for å sikre trygge samvær mellom barna og henne» skriver kvinnens bistandsadvokat, Bård Vikanes, i en SMS til NRK.

Han skriver videre at hans klient var sterkt kritisk til den trusselvurderingen som ble lagt til grunn i saken.

Barna har vært plassert i fosterhjem og i februar 2014 ble det tatt en beslutning om at fosterforeldrene skulle få adoptere dem.

– Tilfreds

Emberland førte den aktuelle saken for EMD på vegne av staten. Domstolens konklusjon samsvarer med synspunktet staten gjorde gjeldende for dem, sier han etter torsdagens dom.

– Så fra Regjeringsadvokatens ståsted er vi tilfreds med utfallet av domstolens behandling, fortsetter han.

Emberland understreker at det er vanskelige avveininger i barnevernssaker, hvor det ofte er kryssende menneskerettslige hensyn mellom hva som er barnets beste og foreldrenes rettigheter.

Dette er spesielt tydelig i de mest inngripende barnevernstiltakene, sier han.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt