Stor skepsis til barnevernet blant innvandrere

– Vi er bekymret for at det kan være barn som lever under belastende forhold, og som ikke blir fanget opp, sier Kjetil Andreas Ostling i Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) til NRK.

I en undersøkelse som Ipsos har utført på vegne av Bufdir, svarer tre av ti med innvandrerbakgrunn at de ikke ville tatt kontakt med barnevernet hvis de visste at et barn levde under skadelige forhold.

– Rapporten bekrefter noen forhold som vi har vært kjent med; at deler av innvandrerbefolkningen har for lav tillit til barnevernet, sier Ostling.

• Reiser frå Norge i frykt for barnevernet
• – Global «D-dag» mot norsk barnevern

Stor skepsis

Undersøkelsen er utført blant personer i Norge med bakgrunn fra Polen, Somalia, Pakistan, Irak, Vietnam og Bosnia-Hercegovina.

Få personer har svart på undersøkelsen, men de 977 svarene Ipsos fikk tegner likevel et bekymringsfult bilde for myndighetene:

• Mens 55 prosent av befolkningen har ganske eller meget stor tillit til barnevernet, svarer bare 41 prosent med innvandrerbakgrunn det samme
• Barnevernet har mindre tillit enn politiet, helsevesenet, skoler og barnehager, Nav og tolketjenesten i innvandrergruppen
• Særlig familie og venner av folk som har vært i kontakt med barnevernet, har lav tillit

Skeptiske polakker

Blant polakkene som svarte på undersøkelsen, sier bare 26 prosent at de har ganske eller meget stor tillit til barnevernet. Polen er landet det kommer flest innvandrere fra til Norge.

– Dette handler om kulturkrasj. I Polen blander ikke staten seg inn i barneoppdragelsen. Familien står sterkt, og man tar seg av både barn, syke og gamle. Så det er en annen måte å innrette livene sine på enn i Norge, sier Edith Stylo i Den polske klubben til NRK.

Hun sier mange tar kontakt med Den polske klubben fordi de ikke ønsker hjelp fra det offentlige, på grunn av myter og nyhetssaker om barnevernet. Hun tror flere såkalte kulturtolker kan bidra til å redusere skepsisen.

– Mange polakker i Norge er veldig dårlig integrert på grunn av dårlig samfunnskunnskap og dårlige norskkunnskaper. Etter det jeg vet er det veldig få polske kulturtolker, som ikke bare oversetter språk men også kulturelle fenomener. Få polakker får dette tilbudet i dag, sier hun.

Bufdir startet i går en stor informasjonskampanje om barnevernet rettet mot innvandrermiljøer. Samtidig starter arbeidet med å finne flere tiltak som kan redusere skepsisen.

– Dette er komplekst, og vi har ikke alle svarene selv. Så vi er åpne for alle mulige innspill fra organisasjoner, innvandrermiljøer og forskning, sier Ostling.

• Norsk-rumensk foreldrepar får tilbake barna
• – Frykt gjør at norsksomaliske barn sendes ut av Norge