Mener vi deler bilder som gjør oss forbannet

De er skadet. De er i sjokk. De er alene og forlatt. De sårbare barna blir ofte kalt krigens ansikt. – Vi deler bilder når vi blir forbannet, frustrert eller sjokkert, sier ekspert på sosiale medier, Cecilie Staude.

Karim

Karim mistet et øye, fikk hodeskader og mistet moren sin i to angrep i Syria.

Foto: AA/ABACA / Abaca

Krigen i Syria har vart i snart seks år nå og bildene av ødeleggelsene, ruinene, blodet og de skadede har flimret forbi oss. Men noen bilder brenner seg mer fast. De er vanskeligere å snu seg vekk fra eller å glemme.

Noen bilder tydeliggjør lidelsene på en helt annen måte enn dødstall og statistikker kan gjøre. Noen bilder vekker medfølelse og engasjement og gir folk en mulighet til å vise sine protester.

Karim fra Øst-Ghouta i Syria

Lille Karim er et av de mange barna som er blitt et slikt symbol. Han er en av mange barn som lider i Øst-Ghouta utenfor Damaskus.

Bare noen uker gammel har han fått hodeskader og har mistet et øye. Moren hans ble drept i et granatangrep på et marked i slutten av oktober.

Den enøyde gutten har fått en emneknagg på Instagram:

– På sosiale medier er vi på et vis journalister og redaktører i egne mediehus. Når slike bilder enten gjør oss forbannet, trist, frustrert eller sjokkert, deler vi dem, sier ekspert på sosiale medier ved Handelshøyskolen BI, Cecilie Staude.

Aylan Kurdi ble skyllet død i land

Et lite barn i en rød T-skjorte ligger stille på en strand, nesten som han sover. Bildet av den døde, syriske gutten traff mange i magen. Han druknet da den syriske familien ville ta seg videre fra Tyrkia til Hellas.

– Det eneste jeg kunne gjøre var å ta bildet, sa den tyrkiske fotografen Nilüfer Demir etter at det var blitt verdenskjent. Fotoet av lille Aylan Kurdi ble kalt et symbol på flyktningkrisen. I en periode ble bildet av gutten delt 53.000 ganger i timen på Twitter.

Aylan Kurdi

Aylan Kurdi.

Foto: Nilufer Demir / AFP

– Bilder av barn i krigssoner har alltid engasjert oss, det er ikke noe nytt. Men det som er nytt, er at slike bilder er blitt lettere tilgjengelige og lettere å dele. Bildet av det forsømte barnet alene på stranda bruker krigsjournalistikkens grep for å vise mangel på beskyttelse og omsorg, noe som får oss til å kreve at de som har makt tar ansvar, sier Staude til NRK.

Buthaina var den eneste som overlevde

Den fire-fem år gamle jenta var den eneste i en familie på åtte som kom levende fra et angrep fra saudiarabiske bombefly. En lokalavis tok et bilde av henne i sykesengen akkurat da hun ved hjelp av to fingre forsøkte å åpne det høyre øyet.

Gesten og jenta ble et symbol på krigen i Jemen og emneknaggen #i_speak_for_buthina ble flittig brukt med en bønn om at krigen må ta slutt.

– Bilder av barn som lider ører ofte ved hjerterøttene våre på en annen måte enn når vi for eksempel ser bilder av voksne i samme situasjon. Oppmerksomheten og effekten blir ofte større enn om bildet kun hadde vært publisert i avisen aller andre tradisjonelle massemedier sier Staude.

Omran i ambulansen

Videoen og bildet av fem år gamle Omran som overlevde et angrep i Aleppo gikk også verden rundt. Den lille kroppen, som sitter støvete og skitten med et matt og forvirret blikk, rørte mange.

Han og søsteren ble reddet, men det var bildet av den vesle gutten som ble så kjent.

00:00:01 / 00:00:371x
Bildene av en liten gutt som skal være skadet etter et angrep mot Aleppo blir spredd over hele verden

Både Omran og søsteren satt i ambulansen, men var det bildene av den lille gutten som gikk verden over.

Foreldreløse Ali fra Irak

Ali Abbas er 26 år gammel i dag. I 2003 ble 13 av familiemedlemmene hans drept i et angrep. Selv ble han kraftig forbrent og måtte amputere begge armene. Bildet av den 12 år gamle gutten i sykesenga førte til en kampanje for «Foreldreløse Ali» i Storbritannia.

Ali Abbas

Noen måneder etter angrepet ble Ali Abbas fløyet England for å få tilpasset proteser.

Foto: Gustavo Ferrari / AP

Selv om han er glad for at han overlevde og fikk hjelp, er han sint, sier han til The Independent.

– Jeg mistet armene, mine foreldre, broren min og landet mitt er ødelagt, sier han.

Nå fantes ikke de sosiale mediene den gangen, men Cecilie Staude sier at man ofte ser at private initiativ ofte setter dagsorden.

Høyskolelektor og ekspert på sosiale medier ved Handelshøyskolen BI, Cecilie Staude

Høyskolelektor Cecilie Staude

Foto: Torbjørn Brovold / BI

– I dag ser vi at når mange nok engasjerer seg blir oppmerksomheten ofte stor. Ikke bare i sosiale medier, men også i de redigerte mediene som gjerne følger opp med artikler og tv-innslag på redaksjonell plass.

Hun minner om initiativet «Refugees Welcome to Norway» og mener det er et eksempel på et sosialt engasjement som spredte seg til flere land etter å ha startet som et Facebook-initiativ.

«Napalm-jenta» i Vietnam

Lenge før internett og sosiale medier ble kanskje det mest kjente av alle slike bilder tatt.

Svart-hvitt bildet av Kim Phuc som flykter fra napalm-bombene i Vietnam i 1972 er regnet som et av verdens mest ikoniske.

Det har blitt hevdet at fotoet var med på å snu innstillingen til denne krigen i USA. I dag blir det stadig vanskeligere å fange vår oppmerksomhet, mener Cecilie Staude.

– Vi lever i en hverdag hvor vi blir bombardert av visuelle inntrykk. Facebook – feeden vår fylles kontinuerlig av bilder og videoklipp. De fleste glemmer vi dessverre så snart vi blar videre. Det blir stadig vanskeligere å fange og holde på vår oppmerksomhet, også rundt denne type saker, sier Staude.

Kim Phuc
Foto: Nick Ut / AP
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt