NRK Meny
Normal

Mener prisen setter Norge i freds-skvis

Leder for årets fredsprisvinner ICAN, svenske Beatrice Fihn, konstaterer at Norge er i skvis mellom rollen som fredsnasjon med humanitære prinsipper og medlem av Nato som ikke vil ha forbud mot atomvåpen.

Beatrice Fihn, leder av ICAN

ÅRETS VINNER: En svært glad ICAN-leder Beatrice Fihn på vei til pressekonferanse etter at grasrotorganisasjonen mot atomvåpen ble kunngjort som årets fredsprisvinner.

Foto: Denis Balibouse / Reuters

I Genève har nyheten om tildelingen av Nobels fredspris fått sunket litt i ICANs hovedkvarter. Like før klokken 11 fikk de en telefon fra Det norske nobelinsitituttet med beskjed om at de var vinner av Nobels fredspris og få minutter etter fikk hele verden vite det samme.

Fredsprisen er enda en seier på kort tid, i juli ble 10 års kamp kronet med seier.

7. juli ble avtalen som forbyr utvikling, lagring, bruk og trussel om bruk av atomvåpen vedtatt i FNs hovedforsamling. 122 land stemte for, 1 land stemte mot, 1 land var avholdende, mens 69 lot være å stemme. Blant de 69 var Norge og resten av Nato-landene og atommaktene.

I dag ble altså avtalen som Norge unnlot å stemme for, belønnet med Nobels fredspris. Den nåværende regjeringen kuttet pengestøtten til prisvinneren, og i Nato sitter en norsk generalsekretær.

– Det har vært en tøff motstand mot atomforbudet. Men det viser at forbudet er viktig, og er en erkjennelse av at forbudet kommer til å ha påvirkning, sier Beatrice Fihn til NRK.

ICAN-leder Beatrice Fihn mener Norge må ta signalet når ICAN nå er piredsprisvinner.

MÅ TA SIGNALET: ICAN-leder Beatrice Fihn håper Norge i likhet med øvrige NATO-land vil undertegne forbundet mot atomvåpen.

Spark mot Norge og Nato

Nobelkomiteens tidligere sekretær, den toneangivende og mangeårige direktøren ved Nobelinstituttet, Geir Lundestad, mener prisen må sees som en kritikk av Norge og Nato. Han er spent på hvordan prisen møtes hos dem som ikke stilte seg bak atomforbudet.

ICAN-lederen har forståelse for at både FN-forbudet og dagens fredspristildeling setter Norge i en skvis.

– Forbudet setter land som eksempelvis Norge i en tøff situasjon. Skal Norge, ved ikke å stemme for forbudet, argumentere for at atomvåpenbruk fortsatt skal være lovlig? Det går imot humanitære prinsipper som Norge har undertegnet i andre sammenhenger.

ICAN holder pressekonferanse etter kunngjøring av Nobels fredspris

SKANDINAVISK LEDERTRIO: ICAN-leder Beatrice Fihn, nettverkskoordinator Daniel Högsta og våpenpolitisk rådgiver Grethe Østern under pressekonferansen etter kunngjøringen av fredsprisen.

Foto: Martial Trezzini / AP

– Den forrige regjeringen var den som la grunnlaget for dette initiativet (FN-forbudet mot atomvåpen red.anm.), ved å løfte frem de humanitære konsekvensene bruk av atomvåpen har. Så det er klart at dette påvirker dem. Men det er jo aldri lett med historiske endringer, sier Fihn, som i mange år har jobbet med atomrelaterte spørsmål, også utenfor ICAN.

– Det handler også om å se på kjernevåpen som et maktinstrument. De som har denne makten, er ikke særlig fornøyd med at vi utfordrer dem, konstaterer lederen.

Overlevende fra Hiroshima og Nagasaki feirer fredsprisen til ICAN

FEIRET PRISEN: Overlevende etter atombombeslippet i Hiroshima og Nagasaki i august 1945 har vært ICANs støttespillere i mange år. I dag feiret de prisen som sin egen.

Foto: Str / AFP

Betyr mye

Hun er glad Nobelkomiteen turde å velge ICAN som årets vinner av Nobels fredspris, til tross for at nobelprisen synliggjør spagaten Norge står i.

– Denne prisen betyr utrolig mye, ikke bare for ICAN, men for alle som trøstesløst har kjempet for kjernevåpennedrustning i årtier. Dette er et emne som ofte ignoreres, og som man hånes for hvis man engasjerer seg i det, sier Fihn.

Etter at den kalde krigen mellom Sovjetunionen og Vesten var over, har fokuset på atomtrusselen og hvilken skade verdens atomarsenal kan gjøre, blitt mindre. Irans angivelige forsøk å på å utvikle atomvåpen fikk atomspørsmålet på verdensradaren igjen. Og med Nord-Koreas krumspring det siste året, er atomvåpen igjen blitt et hett internasjonalt tema.

ICAN har i mange år jobbet tett sammen med japanske atomofre fra andre verdenskrig, de som har kjent på kroppen hva bruken av en atombombe fører til – og som har levd med konsekvensene siden.

– Fredsprisen betyr mye for de overlevende fra Nagasaki og Hiroshima og overlevende fra kjernevåpentester. Det er disse som virkelig har lagt grunnen for FN-avtalen, med sine vitnesbyrd om hvorfor atomvåpen bør forbys. Så prisen betyr mye for mange, sier Beatrice Fihn.

Leder i ICAN Beatrice Fihn mener ferdsprisen får stor betydning

BETYR MYE: Beatrice Fihn mener fredsprisen til antiatomarbeidet betyr mye, inkludert for spenningen rundt Nord-Korea.

Tror på forbud

ICAN-lederen mener det ikke er urealistisk å håpe at de fem «lovlige» atommaktene USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina, samt Nato-land som Norge, vil endre sin politikk, blant annet som følge av fredsprisen.

– Jeg tror en endring kommer. Men om det vil skje raskt eller sent, det må vi bare vente og se. Prisen legger mer press på landene til å forklare: «hvorfor vil de at kjernefysiske våpen og bruken av dem fortsatt skal være lovlig»? Vi vil fortsette å påvirke og bruke sivilsamfunnet til å arbeide for endringer av politikken, sier Fihn.

ICAN har ikke rukket å bestemme seg for hvem som skal motta prisen i Oslo rådhus 10. desember.

Men vi kommer til å stille med full styrke, sier Beatrice Fihn.

ICANs oversikt over land med atomvåpen
Foto: NRK
Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt