Leder for årets fredsprisvinner ICAN, svenske Beatrice Fihn, konstaterer at Norge er i skvis mellom rollen som fredsnasjon med humanitære prinsipper og medlem av Nato som ikke vil ha forbud mot atomvåpen.
ÅRETS VINNER: En svært glad ICAN-leder Beatrice Fihn på vei til pressekonferanse etter at grasrotorganisasjonen mot atomvåpen ble kunngjort som årets fredsprisvinner.
Fredsprisen er enda en seier på kort tid, i juli ble 10 års kamp kronet med seier.
7. juli ble avtalen som forbyr utvikling, lagring, bruk og trussel om bruk av atomvåpen vedtatt i FNs hovedforsamling. 122 land stemte for, 1 land stemte mot, 1 land var avholdende, mens 69 lot være å stemme. Blant de 69 var Norge og resten av Nato-landene og atommaktene.
– Det har vært en tøff motstand mot atomforbudet. Men det viser at forbudet er viktig, og er en erkjennelse av at forbudet kommer til å ha påvirkning, sier Beatrice Fihn til NRK.
ICAN-lederen har forståelse for at både FN-forbudet og dagens fredspristildeling setter Norge i en skvis.
– Forbudet setter land som eksempelvis Norge i en tøff situasjon. Skal Norge, ved ikke å stemme for forbudet, argumentere for at atomvåpenbruk fortsatt skal være lovlig? Det går imot humanitære prinsipper som Norge har undertegnet i andre sammenhenger.
SKANDINAVISK LEDERTRIO: ICAN-leder Beatrice Fihn, nettverkskoordinator Daniel Högsta og våpenpolitisk rådgiver Grethe Østern under pressekonferansen etter kunngjøringen av fredsprisen.
Foto: Martial Trezzini / AP
– Den forrige regjeringen var den som la grunnlaget for dette initiativet (FN-forbudet mot atomvåpen red.anm.), ved å løfte frem de humanitære konsekvensene bruk av atomvåpen har. Så det er klart at dette påvirker dem. Men det er jo aldri lett med historiske endringer, sier Fihn, som i mange år har jobbet med atomrelaterte spørsmål, også utenfor ICAN.
– Det handler også om å se på kjernevåpen som et maktinstrument. De som har denne makten, er ikke særlig fornøyd med at vi utfordrer dem, konstaterer lederen.
FEIRET PRISEN: Overlevende etter atombombeslippet i Hiroshima og Nagasaki i august 1945 har vært ICANs støttespillere i mange år. I dag feiret de prisen som sin egen.
Foto: Str / AFP
Betyr mye
Hun er glad Nobelkomiteen turde å velge ICAN som årets vinner av Nobels fredspris, til tross for at nobelprisen synliggjør spagaten Norge står i.
– Denne prisen betyr utrolig mye, ikke bare for ICAN, men for alle som trøstesløst har kjempet for kjernevåpennedrustning i årtier. Dette er et emne som ofte ignoreres, og som man hånes for hvis man engasjerer seg i det, sier Fihn.
Etter at den kalde krigen mellom Sovjetunionen og Vesten var over, har fokuset på atomtrusselen og hvilken skade verdens atomarsenal kan gjøre, blitt mindre. Irans angivelige forsøk å på å utvikle atomvåpen fikk atomspørsmålet på verdensradaren igjen. Og med Nord-Koreas krumspring det siste året, er atomvåpen igjen blitt et hett internasjonalt tema.
ICAN har i mange år jobbet tett sammen med japanske atomofre fra andre verdenskrig, de som har kjent på kroppen hva bruken av en atombombe fører til – og som har levd med konsekvensene siden.
– Fredsprisen betyr mye for de overlevende fra Nagasaki og Hiroshima og overlevende fra kjernevåpentester. Det er disse som virkelig har lagt grunnen for FN-avtalen, med sine vitnesbyrd om hvorfor atomvåpen bør forbys. Så prisen betyr mye for mange, sier Beatrice Fihn.
BETYR MYE: Beatrice Fihn mener fredsprisen til antiatomarbeidet betyr mye, inkludert for spenningen rundt Nord-Korea.
Tror på forbud
ICAN-lederen mener det ikke er urealistisk å håpe at de fem «lovlige» atommaktene USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina, samt Nato-land som Norge, vil endre sin politikk, blant annet som følge av fredsprisen.
– Jeg tror en endring kommer. Men om det vil skje raskt eller sent, det må vi bare vente og se. Prisen legger mer press på landene til å forklare: «hvorfor vil de at kjernefysiske våpen og bruken av dem fortsatt skal være lovlig»? Vi vil fortsette å påvirke og bruke sivilsamfunnet til å arbeide for endringer av politikken, sier Fihn.
ICAN har ikke rukket å bestemme seg for hvem som skal motta prisen i Oslo rådhus 10. desember.
– Men vi kommer til å stille med full styrke, sier Beatrice Fihn.
