– Jeg er kjempeglad for at komiteen falt ned på ICAN. Det er en verdig mottaker, sier han til NRK etter tildelinga ble kjent.
Prisen går altså til en organisasjon, men Ottersen mener den også en æresbevisning til alle som i mange år har jobba mot atomvåpen.
– Alle de som har stått på bør se dette som en heder til dem, sier han.
Ottersen tror tildelinga til ICAN er egna til å skape debatt om spredninga av atomvåpen.
– Prisen er ekstremt relevant i geopolitisk sammenheng, sier han.
Ole Petter Ottersen, er professor i medisin og tidligere rektor ved Universitetet i Oslo. Han jobber nå som rektor ved Karolinska institutet i Stockholm.
Omtaler ICAN som en «samlende kraft»
I selve nominasjonen fra Ottersen, sendt da han fortsatt var rektor ved Universitetet i Oslo, står det blant annet ICAN har vært en «samlende kraft» for organisasjoner i sivilsamfunnet.
– Hvorfor ville du nominere akkurat ICAN til denne prisen, blant flere som jobber mot atomvåpen?
– Fordi jeg er imponert over måten de har arbeida på, sier Ottersen.
«ICAN var en viktig aktør ved de tre internasjonale konferansene om humanitære konsekvenser av atomvåpen» i 2013 og 2014, skriver han i begrunnelsen.
Ble overrasket
Den norske SV-politikeren Bård Vegar Solhjell er også blant dem som nominerte ICAN, og det for andre gang.
Han sier han ble litt overrasket da han skjønte at nominasjonen hans slo inn hos Nobelkomiteen.
– Det er en ganske liten organisasjon, den er ganske vid, men har oppnådd veldig mye på kort tid. Andre vinnere pleier ofte å være mer kjente og etablerte, sier Solhjell til NRK.
Han sier han nominerte ICAN fordi han mener de står bak noen av de store fremskrittene i arbeidet med å avskaffe atomvåpen.
– Norge var tidligere en pådriver i dette arbeidet, andre land har også gjort mye. Men ICAN har kanskje vært den viktigste dynamoen, ved å påvirke opinionen i mange land, fremskaffet viktig dokumentasjon og drevet prosessen fremover. Derfor syntes jeg de fortjente anerkjennelse for det store fremskrittet som er gjort, med den internasjonale avtalen mot atomvåpen, sier Solhjell.
Han karakteriserer Nobelkomiteens avgjørelse som «et tøft valg», som vil bli godt mottatt i svært mange land, men også være kontroversiell i andre og skape debatt, som i Norge. Norge var blant landene som valgte ikke å stemme over atomforbudet i FNs hovedforsamling.
- Les: Prisvinneren mener prisen setter Norge i freds-skvis
- Stoltenberg:
