Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen (ICAN) er vinneren av Nobels fredspris 2017.
Organisasjonens leder, Beatrice Fihn, sier til Reuters at tildelingen er en anerkjennelse til alle som har jobbet for atomnedrustning verden over gjennom mange år.
En talsperson i ICAN viser blant annet til gruppen Hibakusha, de japanske overlevende etter atombombeangrepene mot Hiroshima og Nagasaki i 1945.
Fihn er klar på at ICAN vil bruke anerkjennelsen til å presse så mange stater som mulig til å signere og ratifisere FN-forbudet mot atomvåpen, som blant annet Norge har unnlatt å gjøre. 122 av FNs medlemsland sluttet seg i juli i år til traktaten om forbud mot atomvåpen.
Så snart traktaten er ratifisert av 50 land, er den å anse som folkerettslig bindende for alle land som er part i avtalen.
- Les også:
– Vil bli fordømt på det sterkeste
På spørsmål om hvilken beskjed Fihn vil sende til USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un, svarer hun at «de er nødt til å stoppe».
– Atomvåpen er ulovlig nå, på grunn av FN-traktaten. Å ha atomvåpen, utvikle atomvåpen, bruke atomvåpen – alt dette vil bli fordømt på det sterkeste av det internasjonale samfunnet.
– Selv om atommaktene ikke har signert den, vil vi fortsatt kunne legge enormt mye press på dem, sier hun.
Trodde det var en tulletelefon
Beatrice Fihn sier hun er «beæret og lykkelig» på vegne av ICAN. Da hun fikk telefonen om tildelingen av fredsprisen, trodde hun imidlertid at det var en spøk.
– Det er bare veldig, veldig vanskelig å innse, og du blir så nervøs for at det ikke er sant. Det var ikke før nobelkomiteens leder talte på direktesendt TV og sa navnet ICAN at vi faktisk innså at vi hadde fått prisen, sier hun.
Mistet norsk pengestøtte
Grethe Østern fra Norsk Folkehjelp sitter i det internasjonale styret for ICAN. Hun forteller at det var full jubel på organisasjonens kontor i Genève i Sveits da kunngjøringen ble lest opp.
– Den siste tiden har vi jobbet med å overbevise land om å stemme for forbudet mot atomvåpen. Det har vært en oppoverbakke.
– Det er en vanskelig jobb og vi har hatt problemer med økonomien, men denne prisen kommer til å bety veldig mye for arbeidet framover.
– Vi har også hatt problemer med å nå gjennom i mediene. Det håper jeg også vil bedre seg nå, sier Østern til NRK.
– Organisasjonen har lite penger. Vi fikk økonomisk støtte fra den forrige norske regjeringen, men den ble borte under Solberg-regjeringen, legger hun til.
- Les også:
Da Utenriksdepartementet avslo ICANs søknad om pengestøtte i 2015, var Liv Tørres, generalsekretær i Norsk Folkehjelp, blant dem som kritiserte regjeringen.
– Dette vil lamme arbeidet for et forbud, sa hun til NRK den gang.
– Uvirkelig og overveldende
Anne Marte Skaland i ICANs norske avdeling sier til NRK at tildelingen av fredsprisen er «ganske uvirkelig og veldig overveldende».
– Hva betyr dette for organisasjonen du representerer?
– Det betyr masse. Dette er jo en anerkjennelse til mennesker over hele verden som har jobbet hardt med ganske få ressurser for at dette skulle skje, sier Skaland.
– Men først og fremst betyr det mye for saken. Denne tildelingen setter atomvåpenforbudet på dagsordenen og tydeliggjør at atomvåpen ikke hører fremtiden til. Nå må vi jobbe for at flere slutter seg til forbudet og at vi får til en gjensidig nedrustning.