Mahmoud Ahmadinejads farvel

Hopp til innhold

I morgen er hans periode over, men han gjorde alt han kunne for at hans politikk skulle videreføres.

Under et av de mest eksalterte øyeblikkene under besøket, da Ahmadinejad besøkte Hussein-moskeen, hvor hodet har og kanskje fortsatt ligger etter det, særlig for sjiamuslimer, elskede barnebarnet til profeten Mohammed, stod en mann rolig i et hjørne og ga tv-intervjuer til iransk tv.

LES OGSÅ: - Valet i Iran vil ikkje endre noko

LES OGSÅ: Valglokalene åpnet i Iran

Utmanøvrert av Khamenei

Dette var Esfandiar Rahim Mashaie, mannen som Ahmadinejad ønsket skulle ta over jobben hans.

Det ble ikke noe av. Ahmadinejad ble, som alle presidenter før ham, utmanøvrert av Irans virkelige leder, ayatolla Ali Khamenei. Mashaies kandidatur ble avvist av Vokterrådet, og med ham gikk også Ahmadinejads siste håp om politisk innflytelse etter sin avgang.

Han må i stedet må han nå slåss for å unngå rettssaker om økonomisk mislighold. Dette er en revolusjon som spiser sine barn, selv de mest trofaste av dem.

Mange kan mene mangt om Ahmadinejad, men han var en mann for folkelige anledninger. Han trivdes i mengden, noe også hans besøk her i Kairo visste.

Kontrollert prosess

Den neste presidenten vil ha en annen rolle. For myndighetene har gjort det de kan for å hindre en ny karismatisk leder skal bli valgt. I valgkampen har det vært få folkemøter og lite engasjement.

Der de tidligere har ønsket seg en populær leder for å kompensere for misnøyen som finnes med selve systemet, har de denne gangen forsøkt å kontrollere prosessen enda tettere. Men valg er uforutsigbart, selv i Iran og det kan det ikke utelukkes det kommer en overraskelse.

I siste liten har reformistene samlet seg rundt Hassan Rowhani. Han står for en mykere linje, et ønske om å åpne opp, i hvert fall moderere politikken som har vært ført de siste årene.

Det er lite igjen av entusiasmen som fantes rundt reform-kandidatene under forrige valg, men det lille som finnes konsentreres rundt hans kandidatur.

Regimets førstevalg

Han kan også tjene på valgsystemet. Det er presidentvalg som foregår over to runder, med mindre noen av kandidatene får 50 prosent i første runde.

Mannen som har framstått som regimets førstevalg, atomprogramforhandler Saad Jalili har ikke klart å skille seg ut, og det har åpnet mulighetene for først og fremst Teherans borgermester Mohammed Bager Qalibaf og til en mindre grad tidligere utenriksminister Ali Akbar Velyati.

Som Ahmadinejad smertefullt har fått erfare de siste årene, er det ikke presidenten som til syvende og sist bestemmer. Men det vil ikke si at det ikke er handlingsrom for presidenten.

Det er viktig hvem iranerne velger, og det vil sende et signal både til Vesten om hvor de har tenkt seg videre med atomprogrammet og til landene i Midtøsten om hvordan de har tenkt å vektlegge sin Syria-politikk og støtten til Bashar Al-Assad.

Lange FN-taler

Og for Irans del blir de to store spørsmålene i første omgang hvor mange som går til urnene og om valget vil gå redelig for seg. Mannen de velger vil være Irans ansikt utad i årene som kommer.

Ahmadinejads tid i rampelyset er over, mannen med den grå poplinjakka, de lange FN-talene og de mange kontroversielle uttalelsene må finne seg noe annet å gjøre, og gitt den økonomiske situasjonen han forlater landet i, er det heller tvilsomt om han vil bli særlig savnet av dem som en gang valgte ham.