NRK Meny
Normal

Kurderne med kontroll over oljebyen Kirkuk

Kurdiske sikkerhetsstyrker har full kontroll over den viktige oljebyen Kirkuk. Nå venter de på ordre om å gå videre mot ISIL-kontrollerte områder.

Kurdiske sikkerhetsstyrker avbildet i utkanten av Kirkuk 12. juni

Kurdiske sikkerhetsstyrker plassert ut i utkanten av Kirkuk 12. juni, på hovedveien mellom Kirkuk, Mosul og Baiji.

Foto: MARWAN IBRAHIM / Afp

I løpet av de siste to døgnene har den sunnimuslimske ekstremistgruppen ISIL angrepet og erobret kontrollen over en rekke byer og områder nord i Irak, som Mosul, Iraks nest største by.

Da meldingen kom at opprørsstyrker var på vei inn i Kirkuk-området i går forlot irakiske soldater sine poster og militærbaser, ifølge journalister i området, og den irakiske militære tilstedeværelsen i Nord-Irak har mer eller mindre kollapset.

Nå opplyser altså de kurdiske regionale selvmyndighetene at deres militære sikkerhetsstyrker har tatt kontrollen over Kirkuk, inkludert militærbaser, for å stanse ISIL.

– Ingen irakiske soldater er igjen i Kirkuk, sier Jabbar Yawar, talsmann for sikkerhetsstyrkene, til nyhetsbyrået Reuters.

Koordinert eller ikke?

– Det store spørsmålet er om dette har vært en koordinert operasjon mellom sentralmyndighetene i Bagdad og de kurdiske regionalmyndighetene, eller om kurderne har benyttet muligheten til å ta kontrollen over byen og området, sier NRKs Midtøsten-korrespondent Sigurd Falkenberg Mikkelsen.

Falkenberg Mikkelsen viser til en langvarig maktkamp som stadig pågår om Kirkuk, som er en av Iraks viktigste byer økonomisk sett og som har stor historisk betydning.

– Kontrollen over Kirkuk er en av de store konfliktene mellom den irakiske sentralregjeringen og de kurdiske regionalmyndighetene, sier Falkenberg Mikkelsen.

– Kurderne mener Kirkuk bør tilhøre det kurdiske selvstyreområdet og kaller det «sitt Jerusalem», mens sentralmyndighetene i Bagdad holder fast på at byen skal være en del av «felles-Irak». Nå ligger Kirkuk administrativt under en av de arabiske naboprovinsene, sier Falkenberg Mikkelsen.

Byens geografiske og adminstrative tilhørighet skulle etter planen avgjøres i en folkeavstemning i 2007, men avstemningen er blitt utsatt og utsatt, til protester fra den kurdiske siden.

Kirkuk-provinsens guvernør Najim al-Din Omar Karim forsikret i går innbyggerne at det forelå en plan for å forsvare byen og området, og at han hadde støtte fra de kurdiske sikkerhetsstyrkene, som går under navnet peshmarga.

I dag besøkte han kontrollposter utenfor byen som nå er bemannet med styrker fra peshmarga.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Guvernør Najim al-Din Omar Karim i Kirkuk

Kirkuk-provinsens guvernør Najim al-Din Omar Karim sammen med de kurdiske sikkerhetsstyrkene som hevder å ha kontrollen over den viktigte oljebyen.

Foto: MARWAN IBRAHIM / Afp

Landets oljehjerte

I og rundt Kirkuk finnes noen av verdens største oljeforekomster. Oljeutvinningen startet allerede i 1927, gjennom Iraq Petroleum Company, og området er fortsatt ryggraden i irakisk oljeproduksjon.

Rundt halvparten av landets oljeproduksjon foregår i områder som kurderne mener tilhører deres Kurdistan.

Etter landets forfatning fra 2005 skal inntekter fra eksisterende oljefelt i disse områdene tilfalle den sentrale irakiske staten mens de kurdiske regionalmyndighetene har rettigheter til fremtidige funn og inntekter.

Selv under Saddam Husseins tid måtte Bagdad-regjeringen finne seg i å dele noen av inntektene fra oljebrønnene i Kirkuk-området med de tre kurdiske provinsene.

Med utvidet selvstyre og ryggdekning i den nye grunnloven har kurderne benyttet sjansen til å lete etter olje på egen hånd, ved hjelp av internasjonal ekspertise, og til protester fra landets oljedepartement.

Det norske oljeselskap (DNO) var for øvrig det første internasjonale selskapet som fikk en fulltreffer i letingen.

Inntektene i den kurdiske delen av Irak er i gjennomsnitt 25 % høyere enn i resten av landet og de kurdiske provinsene tiltrekker seg langt større utenlandske investeringer enn øvrige områder i Irak.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Stridvsogn tilhørende kurdiske sikkerhetsstyrker i Kirkuk

Stridvsogner tilhørende kurdiske sikkerhetsstyrker plasseres ut i utkanten av Kirkuk, kun en kilometer fra ISIL-kontrollerte områder.

Foto: MARWAN IBRAHIM / Afp

På fremmarsj

Nå er spørsmålet om de godt organiserte kurdiske sikkerhetsstyrkene makter å stanse ISILs videre fremferd i Nord-Irak.

– Vi har styrket vår kontroll over Kirkuk, og venter nå på ordre om å gå videre mot områder som fortsatt er under kontroll av ISIL, sier Shirko Rauf, offiser i de kuridske sikkerhetsstyrkene, til nyhetsbyrået AFP.

Bare siden tirsdag har ISIL erobret kontrollen over store områder, inkludert Mosul og Tikrit, hjembyen til Saddam Hussein, som ligger vel 20 mil unna Mosul. Også byen Dhuluiyah og området Muatassam, som ligger under 10 mil fra Bagdad, er tatt.

I en video lagt ut på Internett kunngjør gruppens leder Abu Bakr al-Baghdadi at de sunnimuslimske krigerne nå fortsetter mot hovedstaden.

Den manglende motstanden fra irakiske soldater har gjort at ISIL har fått tak i store mengder våpen fra forlatte militærbaser. I Mosul skal de i tillegg ha tatt store mengder kontantbeløp fra bankene i byen.

Ifølge den britiske avisen The Guardian kan det dreie seg om så mye som 2,8 milliarder kroner.

Iran vil bidra, USA nøler

Irans president Hassan Rouhani sa i dag på iransk TV at Iran er beredt til å hjelpe til med «å bekjempe terroren» i nabolandet, uten å gå i detalj om hvordan.

Irans sjiamuslimske styre er allierte med Iraks statsminister Nouri al-Maliki, som også er sjiamuslim i likhet med 60 prosent av alle irakere.

Sunnimuslimer utgjør vel 18 prosent av befolkningen, og har etter Saddams fall blitt tilsidesatt i styringen av landet, både av amerikanerne mens de administrerte landet etter invasjonen i 2003 og av sjiamuslimene som nå styrer.

Spesielt statsminister Nouri al-Malik er sterkt kritisert for sin uforsonlige holdning.

Vil ha unntakstilstand

Statminister Nouri al-Malik sa på tirsdag at det nå bør innføres unntakstilstand i landet. Det kan da iverksettes portforbud, forflytningsforbud og mediesensur blant annet.

Men da nasjonalforsamlingen skulle vedta dette i dag, var det ikke mange nok representanter til stede til å fatte et gyldig vedtak, ifølge nyhetsbyrået AFP som refererer irakiske medier.

Ifølge grunnloven må det være to tredjedels flertall blant forsamlingens 325 representanter for at unntakstilstand kan erklæres. Bare 128 hadde møtt opp.

De fleste av de fraværende var representanter for kurdiske og sunnimuslimske partier som ikke ønsker å gi al-Malik ytterligere fullmakter.

Avgjørelsen om unntakstilstand er derfor utsatt.

Irak har bedt USA om hjelp til å angripe ISIL gjennom bombeangrep fra luften, men Obama-administrasjonen nøler med å etterkomme forespørselen.

Landets ambassadør til Frankrike sier til en fransk radiokanal at Irak i dag, torsdag, vil be FNs sikkerhetsråd om militær bistand.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt