De to mennene som britisk politi mener stod bak forgiftningen av den russiske dobbeltagenten Sergej Skripal og hans datter i Storbritannia, blir nå knyttet til noe som tidligere vært sett på som en ulykke:
Eksplosjonen i et stort våpenlager skjedde nær landsbyen Vrbětice 16. oktober 2014.
Tsjekkisk politi sier de ønsker å forhøre Ruslan Bosjirov og Aleksandr Petrov, alias Nikolaj Popa og Ruslan Tabarov, alias Aleksandr Misjkin og Anatolij Tsjepig.
Tsjekkia utviste i helgen 18 russiske diplomater. Russland svarer med å i praksis å «tømme» den tsjekkiske ambassaden i Moskva.
Russiske myndigheter forbyr i tillegg russiske borgere å jobbe på ambassaden.
Og som med så mye annet som skjer i forholdet mellom Russland og resten av Europa akkurat nå, leder det som skjedde i skogene nær grensen mellom Tsjekkia og Slovakia til konflikten mellom Russland og Ukraina.
2014: Ukraina trengte ammunisjon
Høsten 2014 slikket Ukraina sårene etter et ydmykende nederlag for Russland og russisk-støttede separatister under den korte, men blodige krigen i Donbass samme sommer.
Den ukrainske hæren hadde gått på en alvorlig smell da den i august samme år forsøkte å ta kontroll over Donetsk by.
NRK kunne på nært hold se og høre beretningene om hvordan hundrevis av ukrainske soldater ble omringet og drept, ofte i kamp med regulære russiske styrker.
Tidligere samme år hadde ukrainerne vist seg helt ute av stand til å forsvare seg da den russiske presidentens «små grønne menn», nesten uten å løsne et skudd, tok kontroll over Krim-halvøyen.
Store deler av den i hovedsak russisktalende befolkningen der var fra før kritisk til den ukrainske sentralmakten. I en folkeavstemning sa et stort flertall ja til å bli en del av den russiske staten.
Ukraina ble tvunget til å gå med på en våpenhvile som gjorde at store deler av Donetsk og Luhansk fylker ble liggende utenfor sentralregjeringens kontroll. Samtidig truet separatistene med at de kunne tenke seg å presse regjeringsstyrkene enda lenger vest.
Den bulgarske våpenhandleren
Det var i denne situasjonen den ukrainske hæren støvsugde markedet for ammunisjon. En av dem, som kunne hjelpe dem med dette, var den bulgarske våpenhandleren Emilian Gebrev.
Ifølge undersøkelser, som Radio Free Europa har gjort, blant annet med kilder i den ukrainske sikkerhetstjenesten, var det nettopp den bulgarske våpenhandleren som formidlet kontakten med Tsjekkia.
Emilian Gebrev ble forsøkte forgiftet i 2015, med den samme metode som ble brukt mot Sergej og Julia Skripal tre år seinere. Gebrev overlevde forgiftningen.
Gebrevs firma, Emco, sier i følge nyhetsbyrået AFP at det ikke var planlagt noen transporter fra det tsjekkiske våpenlageret i tidsrommet rundt eksplosjonen.
Ifølge både britisk, bulgarsk og nå tsjekkisk politi peker sporene mot det som har skjedd både i Tsjekkia i 2014 og året etter i Bulgaria, mot avdeling 29155 i den russiske utenlandsetterretningen GRU.
Flere undersøkelser, blant annet fra den undersøkende Bellingcat-gruppen, har vist at både Aleksandr Misjkin og Anatolij Tsjepig har forbindelser til denne avdelingen, selv om russiske myndigheter har avvist dette.
Ifølge den tsjekkiske nettavisen Respekt var operasjonen de to var en del av i Tsjekkia, egentlig planlagt slik at eksplosjonen skulle skje når ammunisjonen var kommet fram til Ukraina.
Men et eller annet gikk feil, og dermed gikk lageret i luften i Tsjekkia, med den følge at to mennesker ble drept.
Inn i landet på falske pass
Tsjekkisk politi sier at de vet at Aleksandr Misjkin og Anatolij Tsjepig var i Tsjekkia i det tidsrommet eksplosjonen skjedde, og at de også er lokalisert i det området som ammunisjonslaget ligger.
De hadde reist inn i landet under falskt navn og med pass fra Tadsjikistan og Moldova.
Derfor har politiet gått med en etterlysning av de to, for å kunne forhøre dem om deres rolle i det som skjedde.
Dette er selvfølgelig et spill fordi de to har gått under jorden i Russland, etter at britisk politi og Bellingcat blåste navnene deres i forbindelse med Sergej Skripal-saken.
Det som nå er kommet fram om de russiske GRU-agentenes mulige rolle i eksplosjonen i Vrbětice i 2014, er tsjekkisk politis versjon av saken. Den støttes fullt ut av blant annet britisk og amerikansk etterretning.
Tsjekkias statsminister Andrej Babis vil likevel ikke karakterisere det som skjedde som «statsterrorisme» fordi angrepet var rettet mot et privat firma.
Russland: En provokasjon for å skade forholdet
Fra russisk side er det naturlig nok ingen kommentarer til selve faktagrunnlaget i en sak som dette der landets hemmelige tjenester er involvert.
Man er mer opptatt av hvorfor disse opplysningene kommer fram akkurat nå og de mulige motivene for dette.
Dette er krefter i tsjekkisk etterretning som ønsker å sabotere forholdet til Russland, skriver det russiske regjeringsorganet Rossijskaja Gazeta.
Og det er mange som lurer på hvorfor disse opplysningene blir offentliggjort nå.
Den fungerende tsjekkisk utenriksminister Jan Hamacek skulle etter planen reist til Moskva denne uken, blant annet for å diskutere mulig kjøp av den russiske Sputnik V-vaksinen mot covid-19.
Besøket er nå avlyst, Tsjekkia sier nei til den russisk vaksinen og sier også nei til at det russiske selskapet Rosatom får være med i anbudsrunden for oppgradering av et stort atomkraftverk i landet.
.
Frie hender i kampen mot Ukraina?
Russiske myndigheter og president Vladimir Putin personlig er svært opptatt av å hindre at Ukraina blir sterkt nok til at landet føler det kan integreres ytterligere i Europa, blant annet gjennom medlemskap i forsvarsalliansen Nato
I kampen for dette er det tydelig at Putin har gitt sine hemmelige tjenester nærmest frie hender. Også selv om det kan gå galt, noe som tydeligvis skjedde både i forbindelse med eksplosjonen i Tsjekkia i 2014.
Tanken var neppe å skade forholdet til et av landene Russland har hatt et brukbart forhold til, også etter annekteringen av Krim i 2014.
Nå har likevel utenlandsetterretningen GRU klart å sette forholdet tilbake til der det var etter Sovjetunionens sammenbrudd. Da var minnene om den sovjetiske invasjonen i 1968 fortsatt var levende og gjorde at det var sterke anti-russiske holdninger i store deler av den tsjekkiske befolkningen.
Og siste kapittel om denne hemmelige krigen er neppe skrevet ennå.