Motangrepet som forandret konflikten i Ukraina

I midten av august hadde de i utgangspunktet dårlig organiserte og utrustede ukrainske regjeringsstyrkene fått et overtak på opprørerne i Luhansk og Donetsk fylker. De klarte å ta tilbake store deler av de områdene regjeringen hadde mistet kontrollen over i vår.

Storbyene Donetsk og Luhansk var mer eller mindre omringet, og det kunne se ut som om Russland og president Vladimir Putin mente at nok var nok og hadde bestemt seg for å la separatistene seile sin egen sjø. Få trodde Putin var villig til å ta risikoen med å gripe inn direkte militært i konflikten i Ukraina.

Men det var han, og resultatet ble et kraftig tilbakeslag for de ukrainske styrkene og regjeringen i Kiev, som ble tvunget til forhandlingsbordet for å snakke med separatistene.

• LES OGSÅ: Våpenhvile undertegnet for Øst-Ukraina
• LES: Russland vurderer å stenge luftrommet for EU-fly

Russiske språk som morsmål

I utgangspunktet har krigen øst i Ukraina vært ført av amatører. Da separatister i vår slo til og overtok administrasjonsbygninger i en rekke byer i Donetsk og Lugansk fylke, skjedde dette i kjølvannet av hendelsene i hovedstaden Kiev. Hals over hodet måtte Ukrainas lovlig valgte president Viktor Janukovitsj flykte fra presidentkontorene, etter den blodige oppstanden i sentrum av byen.

Janukovitsj dro østover til sin maktbase i Donbass, men følte seg ikke trygg der heller og dro over grensen til Russland. Befolkningen i Donbass er en blanding av personer som definerer seg som ukrainere og de som sier de er russere, men det er russisk språk som dominerer.

Rett til å bruke russisk språk i kontakten med det offentlige har vært et hovedkrav fra separatistene. Befolkningen har tradisjonelt vært svært kritisk til den langt mer nasjonalist-orienterte hovedstaden Kiev, og de væpnede separatistene kunne derfor i utgangspunktet regne med betydelig støtte blant befolkningen i Donetsk og Luhansk, selv om alle meningsmålinger har vist at et stort flertall ønske å forbli i Ukraina.

SE: Statusvurdering over konflikten publisert av Ukrainas sikkerhets- og forsvarsråd.

Krigsentusiasmen

I det kaoset som oppstod etter maktskiftet i Kiev, vaklet hele den fra før svake ukrainske staten, og de i utgangspunktet svært få væpnede separatistene hadde en lett oppgave i å overta administrasjonsbygninger og politistasjoner i byer som Donetsk, Kramatorsk, Slavjansk og Luhansk.

Det var først etter at Petro Porosjenko i slutten av mai ble valgt til ny ukrainsk president at ukrainske myndigheter for alvor startet operasjonene med å forsøke å få kontroll over Donetsk og Luhansk fylker. I begynnelsen av juli ble opprørene tvunget til å forlate byene Slavjansk og Kramatorsk, og de ukrainske styrkene startet en møysommelig offensiv med mål å omringe storbyene Luhansk og Donetsk.

Vi gikk inn i en blodig fase av konflikten i Ukraina, der opprørene etter hvert fikk forsyninger av tunge våpen fra Russland, blant annet antiluftskyts som mer eller mindre tvang det ukrainske flyvåpenet bort fra slagmarken.

Men på ukrainsk side vokste det fram en voldsom entusiasme for krigen i øst. Titusener av ungdom meldte seg for å forsvare landets integritet, og en rekke såkalte frivillig- bataljoner ble opprettet for å slåss sammen med de regulære ukrainske styrkene.

Mange av disse avdelingene manglet totalt tunge våpen. De fleste regnet likevel med at overlegenheten som de ukrainske styrkene hadde i mannskaper, etter hvert ville tvinge opprørene i kne. Den 18. august tok ukrainske styrker, med hjelp fra bataljonen Donbass, kontroll over den strategisk viktige byen Ilovajsk. Nå var millionbyen Donetsk i praksis omringet. Det samme var den andre regionhovedstaden Luhansk.

Artikkelen fortsetter under bildet

Vervet seg mot penger

Russiske styrker hadde da i måneder drevet øvelser tett opp til grensen mot Ukraina, og president Vladimir Putin hadde sagt at Russland hadde rett til å gripe inn for å forsvare etniske russeres interesser.

Russisk TV flommet også over bilder som viste utbombede hus og flyktninger som prøvde å komme seg unna kampene. All skyld for utviklingen ble lagt på regjeringen i Kiev, som ble beskyldt for å bombe sitt eget folk.

Likevel var det få som trodde at regulære russiske styrker ville gripe inn på opprørerne side. Men nå må Putin og den russiske generalstaben ha følt at de måtte gjøre noe for å hindre et totalt nederlag for separatistene.

I lengre tid hadde det over grensen i russiske Rostov fylke foregått en omfattende verving av «frivillige» russere. Mange var ordinære soldater som mot løfte om gode penger sa seg villig til å skrive under en kontrakt som gjorde det mulig å sende dem inn i Ukraina. Samtidig ble også eliteavdelinger fra de russiske fallskjermstyrkene gjort klar for å settes inn i et lynangrep som skulle ta de ukrainske styrkene på sengen.

– Vi kunne rett og slett ikke tenke tanken at et permanent medlem av FNs sikkerhetsråd var villig til å bryte alle internasjonale regler på denne måten, sa Petro Porosjenkos nærmeste sikkerhetspolitiske rådgiver, tidligere innenriksminister i Ukraina Jurij Lytsenko.

«Tok feil av veien»

Ifølge den respekterte russiske militæranalytikeren Pavel Felgenhauer, som skriver for avisen Novaja Gazeta, gikk de russiske styrkene over grensen i nærheten av byen Ambrovsievka 24–25. august.

Sammen med andre avdelinger fra separatistene klarte de i løpet av kort tid å omringe de ukrainske styrkene ved Ilovajsk. I en annen lyn-manøver gikk panserstyrker sørover og tok grensebyen Novoazovsk og truet dermed Donetsk fylkes nest største by Mariupol.

Samtidig gikk russiske styrker over grensen lenger nord og angrep de ukrainske styrkene som hadde omringet Luhansk. Her brukte de sin overlegne ildkraft mot de ukrainske styrkene i byen Novosvitlivka. Ukrainerne mener dette var samme taktikk som ble brukt mot opprørerne under krigen i Tsjetsjenia for 15 år siden.

Også her i Luhansk måtte ukrainerne trekke seg tilbake i hui og hast og oppga blant annet den symbolsk viktige flyplassen, der et ukrainsk militært transportfly med 49 personer om bord ble skutt ned 13. juni. Den ukrainske ledelsen var i sjokk.

Sjokket ble ikke mindre etter som det ble klart at hundrevis av ukrainske soldater holdt på å bli regelrett utslettet av målrettet artilleriild inne i Ilovajsk. Holdt Ukraina på å få sitt eget Stalingrad, nå da alle trodde at seieren over opprørene begynte å nære seg?

Det ble også klart for alle at dette dreide seg om en lenge forberedt operasjon fra russisk side. Små avdelinger av elitesoldater hadde lenge operert inne i Ukraina for å gjøre etterretning.

10 av disse soldatene ble tatt til fange av de ukrainske styrkene 24. august. «De hadde bare tatt feil av veien» var den offisielle russiske forklaringen. I luftrommet over kampområdene svevde ubemannede israelske droner av typen Searcher, som Russland produserer på lisens. Det gjorde det mulig for det kraftige russiske artilleriet å utslette mange av de ukrainske stillingene.

Opprørernes fremmarsj

Selvfølgelig deltok også soldater fra opprørene i disse angrepene, men hovedrollen hadde russiske elitesoldater, som så overlot til opprørene å sette opp veisperringer og ta seg av fanger. Og det siste ble det mange av. Det har vært snakket om at minst 500 ukrainske soldater måtte overgi seg bare ved Ilovajsk, i tillegg til hundrevis av drepte og sårede.

Nå forsto også den jevne ukrainer at seiersmeldingene som forsvarsledelsene hadde sendt ut de siste månedene, kanskje ikke ga et helt riktig bilde av situasjonen ute ved fronten. Den ukrainske hæren var rett og slett ikke i stand til å møte et godt planlagt angrep fra russisk side, som i tillegg kunne støtte seg på moderne våpen.

Nå var det tid for tilbaketrekning for å redde det som reddes kunne og hindre et totalt kollaps. Hele den sørlige delen av Luhansk fylke er nå forlatt, det samme er mange av de framskutte postene rundt Donetsk by. Terminalen ved flyplassen i Donetsk er forlatt, men regjeringsstyrkene holder fremdeles en base på flyplassområdet.

Opprørerne kontrollerer store deler av grensen mot Russland. Samtidig har altså den ukrainske regjeringen gått med på våpenhvile som i praksis tvinger dem til forhandlinger om statusen til den østlige delen av Ukraina. Og det skjer altså etter en russiskledet militæroperasjon som lyktes over all forventning.

Hva slags plass i historien de hundrevis av russiske soldater som har mistet livet på ukrainsk jord skal få, vil bare tiden vise. Den offisielle russiske forklaringen er fremdeles at det ikke er, eller har vært, russiske soldater inne i Ukraina.