«Kan Putin miste makten nå?»

Krigen i Ukraina pågår fortsatt for fullt. Hver dag får ekspertene nye spørsmål.

Her er noen av spørsmålene leserne har sendt inn denne uka.

Kan Russland bruke kjemiske våpen?

Mange lurer på om Russland kommer til å bruke kjemiske våpen i Ukraina.

Det er forbudt å bruke kjemiske våpen etter krigens folkerett, og Nato-landene er klare på at dette vil kunne få alvorlige konsekvenser.

– USAs president Joe Biden og Nato har nylig kunngjort at dersom Russland bruker kjemiske våpen, så vil dette fremtvinge en reaksjon fra Nato, svarer Camilla Guldahl Cooper.

Hun er førsteamanuensis i operasjonell rett ved Forsvarets høgskole.

Form og omfang på reaksjonen vil avhenge av bruken, legger Cooper til.

Espen Mathy ved Nupi forklarer at Russland påstår at de har destruert alle sine kjemiske våpen.

– Det er sterke, internasjonale normer knyttet til bruk av disse våpentypene, svarer han.

Mathy forklarer at russisk bruk av disse masseødeleggelsesvåpnene vil kunne utsette både sivile og ikke-sivile for enorme lidelser og kan tenkes som et forsøk på å tvinge Ukraina til overgivelse.

– Det er imidlertid ingen garanti for at dette vil skje, legger han til.

Kan Putin miste makten nå?

Så langt har ingen av Putins aller nærmeste og mektigste støttespillere åpent kritisert regimet, forteller Daniella Slabinski ved Nupi.

– De siste dagene har vi sett noen tegn på konflikt i Putins krets som da to av sjefene i etterretningstjenesten FSB ble satt i husarrest for dårlig informasjon om den politiske situasjonen i Ukraina.

Ekspertene forklarer at et eventuelt tvunget maktskifte kan skje gjennom et kupp eller en revolusjon.

– Hvis det kommer et militært kupp, blir Putin trolig drept og kuppmakerne vil trenge å stabilisere situasjonen ved å avslutte krigen og hente hæren hjem for å redde den russiske staten, svarer Stein Tønnesson.

Han er seniorforsker ved Prio, Institutt for fredsforskning.

De økonomiske sanksjonene mot Russland har hatt en effekt på forholdet mellom sivilbefolkningen og den russiske staten.

Det forklarer Kirsti Stuvøy ved NMBU.

– Putin har satt i verk tiltak for å ivareta velferden for sårbare grupper (familier med mange barn, pensjonister) og lovet å sikre folk arbeid. Han har også definert motstandere internt, og slik økt presset mot sivilbefolkningen for å adlyde.

Hun mener Putin må gjøre dette. De sosioøkonomiske problemene er dramatiske og et politisk uromoment som undergraver hans legitimitet.

Så, kan vestlige makter gjøre mer for å stoppe Putin?

Forskerne er enige om at forskjellige land har ulike tilnærminger til krigen.

Men Nato, USA og andre vestlige land vil å unngå direkte konfrontasjoner mot Russland.

De frykter at krigen kan eskalere, og i verste fall bli til en atomkrig, forklarer Dag Henriksen, som er oberstløytnant og forskningsleder ved Luftkrigsskolen.

Henriksen tror likevel at det finnes en grense for hva vesten, USA og Nato er villige til å tolerere.

– Men ingen av oss vet hvor den grensen går.

Har Russland endret strategi?

Russland sa fredag at de vil fokusere på «frigjøringen» av Donbas-regionen.

Sjefen for generalstaben i den russiske hæren, Sergej Rudskoj, påstår at krigens første fase er oppnådd.

Dag Henriksen tviler likevel på at dette har vært en målsetting hele tiden.

– Det kan hende vi ser en justering av Russlands strategi nå. Jeg tror egentlig vi har sett flere endringer i denne strategien etter at den innledende forventningen om en rask militær seier ble forhindret, skriver Henriksen.

Han undrestreker at det er vanskelig å konkludere med hva Russland egentlig vil oppnå.

– Er det noe krigen har vist oss, så er det at mye kan endre seg.

Les alle spørsmålene og svarene her: