– Hovedoppgavene i den første fasen av operasjonen er fullført, sier Sergej Rudskoj, ifølge AFP.
Han er sjef for operativ avdeling i generalstaben i den russiske hæren, og hevder 93 prosent av Luhansk og 54 prosent av Donetsk er under russisk kontroll nå. Nå vil han frigjøre fylkene fra Ukraina.
– Kamppotensialet til Ukrainas væpnede styrker har blitt betydelig redusert, noe som gjør at vi kan fokusere på vår hovedinnsats på å oppnå hovedmålet – frigjøringen av Donbas, sier han videre.
Også amerikansk etterretning sier mye tyder på at Russland nå prioriterer Donbas-regionen. Ett av ønskene er å avskjære ukrainske styrker i øst fra resten av landet, skriver Reuters.
21. februar, bare tre dager før Russland invaderte Ukraina, anerkjente president Vladimir Putin uavhengigheten og suvereniteten til Donetsk og Luhansk. Prorussiske separatister har stort sett hatt kontroll over fylkene siden 2014.
Russland vil finne en «seier»
Det er mulig at den russiske hæren ser at de ikke klarer å ta kontroll over hele Ukraina, sier sjefsforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Tor Bukkvoll.
– Det er selvfølgelig bare tull at de har oppnådd det de ønsker. De ønsket jo å ta Kyiv og flere andre byer, og det har de overhodet ikke klart, sier han til NRK.
Da er det et alternativ for dem å begrense seg til Donbas-regionen.
– De er jo ute etter å finne en løsning som kan fremstilles som en seier for egen befolkning. De skal jo forklare den russiske befolkningen hvorfor trolig mer enn 10.000 soldater har dødd. Da må de komme med ett eller annet, de kan ikke si at dette var forgjeves, sier Bukkvoll.
Mulig nedjustering
På dagen Russland invaderte Ukraina, sa Putin at målet var «å beskytte folk som i åtte år har blitt utsatt for folkemord av regimet i Kyiv». Det er ikke dokumentert at det har skjedd et folkemord i Ukraina.
Mye tyder på at Russland har ønsket å ta kontroll over landet og sette inn et russiskvennlig regime i hovedstaden.
Karen-Anna Eggen, forsker ved Institutt for forsvarsstudier, sier dette kan være en mulig nedjustering av politiske mål fra russisk side.
– Men det trenger ikke å være godt nytt for den ukrainske hæren. De har en stor del av sine styrker i disse områdene (Donbas-regionen, journ.anm.), og det har blitt spekulert i om Russland nå går inn og omringer de. Så er spørsmålet hva som skjer hvis de får overtaket der, sier hun til NRK.
Skal ha mistet kontroll over Kherson
Russiske styrker skal ikke lenger ha full kontroll over Kherson, en av de første storbyene de beleiret. Det sier en høytstående tjenestemann i Pentagon til New York Times.
Kherson ligger sør i Ukraina, og er en viktig port til Svartehavet. Den har vært kontrollert av russiske styrker i over to uker, og skal ifølge utenriksdepartementet holde på å gå tom for mat og medisiner.
Skulle ukrainerne klare å ta tilbake Kherson, ville det være et stort nederlag for Putins hær, sier Pentagon-tjenestemannen.
Det skal pågå harde kamper i Kherson, og ukrainske styrker skal ha klart å skyve tilbake russiske. Uttalelsene står i sterk kontrast med Rudskoj sine, som tidligere fredag hevdet at byen fortsatt var under full russisk kontroll.
Utelukker ikke å angripe ukrainske byer
Bukkvoll sier han er skeptisk til uttalelsene til Rudskoj om at de vil fokusere på Øst-Ukraina.
– Vi må nok se en tilbaketrekking av styrkene fra de andre delene av Ukraina før vi kan tro på dette.
Det russiske forsvarsdepartementet sier også at de ikke vil utelukke å angripe ukrainske byer som har satt opp blokader, ifølge BBC.
De sier også at de vil reagere umiddelbart dersom det blir bestemt å stenge luftrommet over Ukraina, noe president Volodymyr Zelenskyj har bedt om flere ganger. Nato sier derimot dette ikke er aktuelt.
Russiske styrker har møtt stor motstand i hovedstaden Kyiv og nord i landet, og har hatt liten fremgang i landet de siste ukene.
Unntaket er Mariupol, som russiske styrker kan se ut til å klare å ta, ifølge Bukkvoll. Ellers er det i praksis ingen fremrykking på bakken.
– Det man har lurt på en stund er jo om dette skyldes at de har tatt en pause for å ringe inn nye styrker, omgruppere og kjøre en ny offensiv. Men disse uttalelsene tyder ikke på at det blir en ny offensiv mot hele landet, og ikke mot Kyiv, sier han.