Penny Lane: CIAs hemmelige Guantánamo-leir

Ukens korrespondentbrev er postlagt i Washington.

Det er ingen endring for fangene. De får velge fra den faste matmenyen som vanlig, skriver forsvaret i en e-post.

• Les: – Folk kaller oss monstre

Jeg hadde spurt om de innsatte på den amerikanske Guantánamo-basen fikk spesiell behandling under den største amerikanske høytiden, som vi er inne i.

Spesialmåltider

Da jeg var i fangeleiren på sensommeren forberedte kjøkkenet spesialmåltid for avslutningen på den muslimske fastemåneden. Denne uka har det bare vært et tradisjonelt matgilde med kalkun, søtpoteter og tranebærgele i messa for soldatene og fangevokterne. Militærpersonellet var begeistret, ifølge Gitmos presseavdeling.

Når det gjelder de sultestreikende fangene blir 15 fortsatt tvangsforet.

• Les: Guantanamo-sjefen: – Tvangsforing er vanlig praksis

Med jevne mellomrom dukker det opp uttalelser fra politikere her om at de innsatte på Guantánamo spiser så mye bedre enn amerikanske fanger og hva de selv får servert.

Fangenes problem er overvekt. De har aldri spist bedre.

En gourmetreise, sa ett av kongressmedlemmene etter å ha besøkt leiren og sett menyen med appelsinglasert kylling og sitronkokt fisk.

Marinebasen i Guantánamo-bukta er verdens dyreste fengsel. Hver fange koster rundt 16 millioner kroner i året. Det er 35 ganger mer enn en fange i et høysikkerhetsfengsel i Colorado, der andre Al Qaida mistenkte soner straff.

• Les: Slik opplevde NRK den omstridte fangeleiren på Guantánamo

Tapper USA for ressurser

Presidenten mener leiren tapper USA for ressurser i en periode med nedskjæringer. Han erkjenner at den omstridte krigen-mot-terror-basen heller ikke er med på å trygge USAs sikkerhet. Snarere tvert imot.

I et brev sjefen for nasjonal etterretning sendte Kongressen tidligere denne måneden står det at Guantánamo brukes som påskudd for global Jihad.

Det sitter fortsatt 164 mennesker i den amerikanske fangeleiren på Cuba uten lov og dom. Halvparten har fått papirer fra både president Bush og Obama på at de ikke ses på som en trussel.

De er godkjent for flytting, men ingen land er beredt på å ta dem imot. Flere av hjemlandene, som Jemen, er ustabile og et arnested for Al Qaida-sympatisører.

• Se Søndagsrevy-innslaget fra Guantánamo

Snakker ikke om Guantánamo

Regimene har ikke tillit nok til å kunne ta vare på fangene. Av frykt for tortur og andre overgrep blir heller ikke fanger fra for eksempel minoriteten uigurene sendt tilbake til Kina.

Det hvite hus har to spesialutsendinger til Guantánamo: En fra Pentagon og en fra utenriksdepartementet.

De skal arbeide for overføringer av klarerte, stille andre for retten og komme opp med en plan for de antatt farligste, som mistenkes for å ha planlagt terroraksjoner, men hvor beviset ikke er tillatt brukt i retten.
Det endelige målet er å sette en hengelås på leiren.

Obama har ikke snakket om Guantánamo offentlig på et halvt år, men tjenestemenn hevder han tar det opp hver uke med forsvars- og utenriksministeren.

Det politiske lederskapet ser mot Kongressen og håper den kommende budsjettkrangelen i desember om forsvarets midler kan gi mersmak på å få fortgang i arbeidet med å minske fangetallet.

De folkevalgte er splittet og handlingslammet snart 12 år etter opprettelsen av Guantánamo.

Få av dem vil ha verdens påstått farligste overført til fastlandet, heller ikke sendt hit for rettergang eller medisinsk behandling. Og i hvert fall ikke sendt til ukjente marker.

Motstanden er stor fordi de innsatte kan tenkes å gå tilbake i ekstreme miljøer og planlegge hevn. Det har vært eksempler på det og sånt slår fort tilbake på Det hvite hus.

16 prosent av de løslatte er bekreftet å ha gått tilbake til kampen mot USA, mens tjenestemenn mistenker at det er snakk om 12 prosent til, altså hver fjerde innsatte.

• Les: – Mange unøyaktige rapporter om situasjonen her inne

Norges rolle

Det er en norsk forbindelse til Guantánamo-bukta.

Det militære lederskapet vil gjerne ha norsk hjelp til å ta imot fanger eller hjelp til å få dem overført til tredjeland. Det er en generell forespørsel, som også er gått til andre land.

• Les: Ber Norge ta imot Guantanamo-fanger

– Etter svarene å bedømme virker det som om de eneste som vil ha stengt Gitmo, er presidenten og de innsatte, sier oppgitte stemmer.

Mindre snakket om er Norges rolle som budbringer for Taliban.

I deres fangenskap sitter en 27 år gammel soldat.

Bowe Bergdahl fra Idaho forsvant fra en amerikansk militærbase i Afghanistan i 2009. Haqqani-nettverket, tilknyttet Taliban, sier at de har ham. Bergdahl er USAs eneste kjente krigsfange.

Soldatens skjebne henger i de amerikanske ønskene om å få i stand en fredsavtale mellom Taliban og den afghanske regjeringen.

Et diplomatisk spill på høyt nivå, iallfall inntil forsøkene brøt sammen i sommer, og munnhuggeriet ble offentlig.

Før det hadde Taliban-representanter vært i hemmelige samtaler i Norge og Japan.

Taliban ville, og vil fortsatt, ha løslatt fem fanger på Guantánamo som et tillitsbyggende tiltak før de setter seg til forhandlingsbordet. Fem fanger mot Bergdahl. Det ble opprettet direkte kontakt med amerikanske forhandlere, men først kunne ikke amerikanerne levere, og så kom et blankt nei på fangeutvekslingen.

Kongressen måtte ha blitt koblet inn hvis en fangeoverføring skulle skje og USA følte seg ikke trygge på at de løslatte Talibanlederne ikke ville komme tilbake som militærkommandanter.

Norge overleverte beskjeden fra Taliban til amerikanerne og var med på å få i gang en dialog. Den førte til en kortvarig opprettelse av Doha-kontoret til Taliban.

Det ble stengt i sommer etter afghanske protester på flagg og navn. Fortsatt forsøker Norge å ha en formidlerrolle og det er et av de sentrale temaene i politiske samtaler med Washington. USA har dog mistet noe av troen på en avtale mellom Taliban og den afghanske regjeringen innen størsteparten av NATO-styrkene hentes hjem neste år.

Nervøse

Tilbake på Guantánamo klokka 0430 en fredag morgen.

Fanger gikk rundt i et fellesrom. Noen med et bønneteppe over skulderen.

Vi var to journalister som skulle få se morgenbønnen gjennom et enveisvindu. Lyset var dempet og filmen på glasset gjorde det hakket mørkere. Ti soldater passet på oss i korridoren til USAs best bevoktede og sensitive anstalt.

Militæret var nervøse.

– Fangene må ikke oppdage dere.

Jeg var usikker på hvorfor, men hadde hørt at det kunne bli opptøyer, eller scener, dersom fangene forstod at andre enn soldater var bak speilet.

Det var i dette oppholdsrommet de som ble sett på som adlydende fanger fikk være. Leir nr. 6. Selve belønningen på Guantánamo.

En fellesgård der de kunne spise, be, utveksle bøker, se på en storskjerm, drikke myntete, være sammen. Det var plass til 20 stykker.

Enkeltceller fordelt på to etasjer, og gjerder malt i rødt, omringet atriet i Alfa-blokka. Det var ingen naturlige lyskilder inn hit.

Midt i manesjen stod noen bord og stoler, kledd i aluminium og støpt til gulvet.

På betonggulvet lå en stabel med religiøse bøker.
Overvåkningskameraer, som ble fulgt minutt for minutt, skulle passe på at ingen skadet seg selv.

Døra til fellesrommet åpnet seg og vi ble dratt til siden. Ut kom en soldat med hjelm og verneutstyr. Han hadde kommunisert med fangene gjennom gitteret. De ville vente med frokosten et par timer til.

Vi kunne filme oppholdsrommet, men fikk ikke se annen aktivitet enn bønn. Militæret viste til de innsattes privatliv, Genèvekonvensjonene og utfordringene med å ha besøkende i fengselet.

Noen hundre meter fra administrasjonens kontorer i Guantánamo-bukta, skjult av kaktus og småkratt, ligger åtte små hytter.

«Penny Lane» var områdets kodenavnet. Her skulle mistenkte terrorister omvendes til å jobbe for CIA og sendes tilbake til hjemlandene. Bare kandidater til å bli dobbeltagenter fikk komme til «Penny Lane».

Hyttene var mer som hotellrom enn fengselsceller, alle med private fasiliteter. De samarbeidsvillige ble tilbudt millioner av dollar, og sikkerhet for familien, mot å reise tilbake å peke ut Al Qaida medlemmer, kunne nyhetsbyrået AP nylig fortelle.

«Penny Lane» er forlatt nå, men i noen år fram til 2006, var dette en del av CIAs hemmelige rekrutteringsprogram.

Det amerikanske forsvaret forsøker å bedre Guantánamos rykte, men fortsatt holdes vi i mørket om hvordan de antatt farligste fangene har det; De som mistenkes for å ha hatt noe med terrorangrepene 11. september 2001 å gjøre.

De sitter i leir nummer sju. En advokat, som nylig hevder å ha sett camp 7, men ikke har lov til å gi detaljer, mener forholdene ikke møter internasjonale standarder. Jeg spurte Guantánamos sjef om det ikke var på tide med gjennomsiktighet også her for å stanse rykteflommen. For eksempel å fortelle hvor mange som holdes der og hva rutinene er.

– Vi prøver å vise så mye vi kan, svarte han, men leir 7 var utenfor rekkevidde.

Også et annet område var, eller er, utenfor journalistenes linser på Gitmo. Fengselet kalles «Strawberry Fields». CIA har opplagt hatt en fascinasjon for Beatles.

Det er uklart om «Strawberry Fields» er samme omtalte, informasjonsvakuumbelagte leir nr. 7.

Anstalten fikk angivelig navnet sitt fordi fangene kommer til å sitte på «Strawberry Fields» - «forever».