Koronatiltak gir 750 milliarder i inntekter til internasjonal gruveindustri

Verdens fem store gruveselskaper ligger an til å tjene ufattelige 750 milliarder kroner i første halvår. Koronatiltak ligger bak mye av profitten.

En av de enorme åpne jernmalm-gruvene i Pilbara-regionen i det vestlige Australia.

En av de enorme åpne jernmalm-gruvene i Pilbara-regionen i det vestlige Australia. Jernmalm har drevet mye av de enorme inntektene i 2021.

Foto: Jim Regan / Reuters

Verdens gruveindustri er dominert av fem store internasjonale selskaper: Rio Tinto (Storbritannia/Australia), BHP (Australia), Glencore (Sveits), Anglo American (Storbritannia) og Vale (Brasil).

I løpet av de kommende ukene skal alle selskapene legge frem resultater for første halvår 2021.

Ifølge Bloomberg kommer de fem til å legge frem et samlet overskudd på 85 milliarder dollar, eller rundt 750 milliarder norske kroner.

For alle fem selskapene spår analytikerne at første halvår 2021 vil bli det mest lønnsomme noen gang.

Onsdag legger Rio Tinto, som det første, frem sitt resultat. Det ventes å vise at selskapet har tjent 22 milliarder dollar – nesten 200 milliarder norske kroner – i løpet av årets seks første måneder.

En av Rio Tintos gruver i i Pilbara-regionen i det vestlige Australia.

En av Rio Tintos gruver i Pilbara-regionen i det vestlige Australia. Ifølge Bloomberg vil det meste av overskuddene fra denne og andre gruver gå til å sende penger tilbake til eierne og ikke til nye investeringer.

Foto: RIO TINTO / Afp

Koronainvesteringer

De enorme profittene skyldes ifølge Bloomberg stor etterspørsel etter metaller og mineraler, som et resultat av alle pengene som myndigheter over hele verden har pumpet inn i økonomien.

For å holde folk i jobb og økonomier i gang har flere tusen milliarder dollar blitt brukt for å stimulere økonomiene.

Mye av pengene har gått til å bygge blant annet bygninger, broer, toglinjer og veier. Alt sammen ting som krever jern og andre mineraler.

Særlig har Kina, som står for rundt halvparten av verdens stålproduksjon, etterspurt store mengder jernmalm.

Resultatet er at prisen på jernmalm de siste tre månedene har ligget på rundt 200 dollar per tonn, det høyeste på seks år.

Naturkrise og klimakrise

tuls gulowsen

– Økt etterspørsel etter bygging og jernmalm er ikke det som tar oss ut av hverken naturkrise eller klimakrise, sier Truls Gulowsen.

Foto: Eivind Molde / NRK

Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, sier at gevinstene er nok en bekreftelse på at altfor mange koronatiltak har gått til feil prosjekter.

– Økt etterspørsel etter bygging og jernmalm er ikke det som tar oss ut av hverken naturkrise eller klimakrise, sier han.

Gulowsen sier at vi vet fra før at veldig mange koronamidler har gått direkte til fossile subsidier og til åpenbart ikke bærekraftige virksomheter som fly- og oljeselskaper

– Nå ser vi også den indirekte effekten av at vi har stimulert til hodeløs bygging med ressurskrevende metaller, sier han.

– Det viser nok en gang at krisepakkene helt har vært innrettet på å videreføre dagens forbrukersamfunn i stedet for å benytte anledningen til å omstille verden til en mer bærekraftig økonomi, sier Gulowsen.

Store utslipp av klimagasser

Den internasjonale gruveindustrien står bak store utslipp av klimagasser. Ifølge analysefirmaet McKinsey står den internasjonale gruveindustrien bak mellom 4 og 7 prosent av verdens samlede utslipp av klimagasser.

For eksempel står Australias største kullproduserende region, Bowen-bassenget, ifølge Financial Times bak utslipp av 1,6 millioner tonn metangass årlig.

Metan er en spesielt kraftig klimagass og de 1,6 millioner tonn tilsvarer 134 millioner tonn CO₂ per år.

Det er like mye som 30 millioner biler – og over 2,5 ganger så mye som Norges årlige CO₂-utslipp. Og det bare fra én region i Australia.

SISTE NYTT

Siste nytt