Koran-brenning skaper trøbbel for Sverige: Nå setter norsk politi foten ned for Sian

Det har vært sterke reaksjoner i flere land, ikke minst Tyrkia, etter at den dansk-svenske høyreradikale aktivisten Rasmus Paludan brente en koran utenfor den tyrkiske ambassaden i Stockholm.

Paludan har lovet å brenne en koran hver uke foran Tyrkias ambassade i København inntil Sverige slippes inn i Nato.

Den islamfiendtlige gruppen Stopp islamiseringen av Norge (Sian) har flere ganger demonstrativt brent koranen for å markere sin motstand mot islam.

Gruppen søkte om å få holde en demonstrasjon foran den tyrkiske ambassaden i Oslo på fredag. Der skulle en koran etter sigende settes fyr på.

Torsdag ettermiddag valgte politiet å sette en stopper for demonstrasjonen.

Politiinspektør Martin Strand i Oslo politidistrikt avviser at avgjørelsen har sammenheng med en mulig brenning av islams hellige bok.

– Vi vurderer ikke om arrangørene skal brenne koranen eller ikke. Det er en politisk ytring som er tillatt i Norge og som vi ikke legger oss borti.

– Det vi har vurdert er sikkerheten til arrangementet, og med de opplysningene vi sitter på så finner vi det sikrest å stoppe det, sier Martin Strand til NRK.

Han viser til etterretningsopplysninger, som politiet ikke ønsker å gå offentlig ut med.

Politiinspektøren sier de alltid gjør en sikkerhetsvurdering av alle arrangementer.

– Her har vi kommet frem til at sikkerheten ikke ville være god nok, verken for de som ser på eller de som arrangerer det, sier Strand.

Innkalt på teppet

Noen timer før Oslo-politiet offentliggjorde sin avgjørelse om stanse demonstrasjonen, var Norges ambassadør til Tyrkia innkalt til det tyrkiske utenriksdepartementet.

Ifølge det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu ønsket tyrkiske myndigheter å protestere mot en demonstrasjon i Norge som de var blitt varslet om og hvor en koran skulle brennes.

Tyrkerne skal ha bedt om at demonstrasjonen ble stanset.

– Vår ambassadør viste til at ytringsfriheten er grunnlovsfestet i Norge, og at norske myndigheter verken støtter eller står bak den varslede demonstrasjonen, forteller UDs pressevakt Mathias Rongved til NRK.

Sian-leder Lars Thorsen sier til NTB at det planlegges en markering, «men det er ikke godt å si hvor og når».

Også i Nederland har det vært «støttebrenning» av islams hellige bok.

Koran-brenning forbudt i Finland

Koranbrenninger ble tema under møtet mellom den svenske og finske statsministeren i Stockholm. Sveriges Ulf Kristersson tok imot Finlands Sanna Marin.

Sverige og Finland valgte å søke om medlemskap i Nato i mai i fjor, etter den russiske invasjonen av Ukraina.

Et opptak i forsvarsalliansen avhenger av at alle de 30 medlemslandene sier ja.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har stilt en rekke krav til Sverige. Etter koranbrenningen i Stockholm var han rasende. Alle samtaler er nå satt på vent.

Sanna Marin ble spurt om hvorfor Finland har forbud mot koranbrenning, til forskjell fra de andre landene i Norden selv om retten til frie ytringer står sterkt.

– Det er nedfelt i den finske grunnloven at det ikke er lov til å tenne på hellige religiøse skrifter av respekt for de som tror. Det gjelder også bibelen, sa Marin.

– Dessuten har vi en annen bestemmelse, som sier at det ikke er tillatt å tenne på noe på offentlig plasser, så vi har faktisk to bestemmelser som hindrer slike handlinger, la hun til.

Ulf Kristersson hadde følgende beskjed til sine landsmenn:

– La oss roe ned og fokusere på det store bildet, bad han.

Den svenske statsministeren måtte tåle kritikk da han kom med det samme ønsket etter koranbrenningen i Stockholm.

Han sa at de som ønsker å protestere gjennom provokasjoner – som å brenne koranen eller henge en dukke av den tyrkiske presidenten – må forstå alvoret. At provokasjonene svekker Sveriges sikkerhet.

Statsministeren ble anklaget for å gå på akkord med ytringsfriheten.

Sverige og Finland vil holde sammen

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sier han ser positivt på et finsk Nato-medlemskap, men ikke svensk.

Den finske utenriksministeren Pekka Haavisto vakte oppsikt da han satte døra på gløtt for at Finland kan slutte seg til Nato alene, hvis Tyrkia setter en fullstendig stopp for Sverige.

Statsminister Sanna Marin slo døra igjen – i alle fall offentlig – for dette på pressekonferansen.

– Det er i hele alliansens interesse at vi blir medlemmer sammen. Vår sikkerhet er så bundet sammen, sa Sanna Marin.

– Vi startet reisen sammen, og vi fortsetter reisen sammen, istemte Ulf Kristersson.

I en meningsmåling publisert i avisen Ilta-Sanomat svarer 53 prosent av de spurte at Finland bør bli Nato-medlem uten å vente på Sverige. Bare 28 prosent mener Finland bare bør slutte seg til Nato sammen med Sverige. 19 prosent har ingen mening.

– Vi må huske på at det er rundt 1000 stykker som er spurt, sa Sanna Marin.

Hun unngikk å svare på hva Finland vil gjøre hvis Tyrkia blokkerer for Sverige i «all evighet».

– Jeg forstår frustrasjonen. Hadde situasjonen vært omvendt, hadde også vi vært frustrert, sa hennes svenske kollega.

Den finske statsministeren sa det plaget henne at nabolandet har fått et «bråkmakerstempel».

– Sverige er ingen «bråkmakernasjon». De har oppfylt alle krav som er stilt. Vi har svart på alle bekymringene som Tyrkia har adressert, sier Marin.

Håpet er at Erdogan blir mer medgjørlig etter det tyrkiske presidentvalget 14. mai.

Stenger konsulater

Noen timer etter pressekonferansen i Stockholm kom nyheten om at ambassadørene fra ni land var kalt inn til det tyrkiske utenriksdepartementet.

De ni, blant dem USA, Frankrike og Tyskland, har valgt å stenge sine konsulater av hensyn til sikkerheten.

De har også advart om økt risiko for angrep, spesielt i Istanbul.

Bakteppet er demonstrasjonene utenfor det svenske generalkonsulatet i hovedstaden Ankara og Istanbul etter koranbrenningen i Stockholm.

Også norsk UD advarer om faren for uro og angrep, spesielt i det sentrale Beyoglu-distriktet og rundt den svært travle Taksim-plassen.

Ifølge pressevakt Mathias Rongved var ikke Norges ambassadør innkalt til dette møte.

Advarer mot koranbrenning

De jødiske trossamfunnene i Danmark, Norge og Sverige er også bekymret over den nye bølgen med koranbrenninger.

I en felles uttalelse skriver de at demokratiet og ytringsfriheten misbrukes til å normalisere et hat mot muslimer:

«Vi er dypt bekymret over den siste tidens utvikling i våre land. Antallet angrep på minoriteter som jøder og muslimer har steget og blitt normalisert gjennom de siste årene.

Vår tragiske europeiske historie har lært oss at bokbrenninger ofte signaliserer begynnelsen på en normalisering av hat mot en samfunnsgruppe. Historisk sett imot jøder, og i øyeblikket mot muslimer.

Enhver handling eller tegn på fordommer og hat er uakseptabelt, og alle individer i demokratiske samfunn har rett til å føle seg sikker og verdsatt».

Uttalelsen er undertegnet av Det mosaiske trossamfunn i Norge, Det jødiske samfund i Danmark, Judiska centralrådet i Sverige, samt av det jødisk-muslimske partnerskapet Amanah i Sverige.

Følg utviklingen i NRKs Nyhetssenter: