Erdogan sier nei til svensk Nato-medlemskap

– De som tillater slik blasfemi foran vår ambassade kan ikke lenger forvente seg å få vår støtte til Nato-medlemskap, sa Tyrkias mektige president Recep Tayyip Erdogan etter et regjeringsmøte i Istanbul mandag kveld.

Koranbrenningen utenfor Tyrkias ambassade i Stockholm lørdag får nå sine storpolitiske konsekvenser og skaper hodebry for både den svenske regjering og for Nato. Erdogan aksepterer ikke at demonstrasjonen er en del av svensk ytringsfrihet.

- Om dere er så opptatt av disse rettighetene, så er det først og fremst Tyrkia eller muslimenes tro dere skal vise respekt for. Om dere ikke viser den respekten, så kan dere dessverre ikke vente noen støtte fra oss i Nato-spørsmålet, fortsatte Erdogan.

Store protester

Den dansk-svenske høyreradikale politikeren Rasmus Paludan stod bak koranbrenningen. Dette førte til store protester både i Sverige og i Tyrkia. Utenfor det svenske konsulatet i Istanbul satte sinte demonstranter fyr på et svensk flagg.

Den tyrkiske regjeringen kalte koranbrenningen for rasistisk hatkriminalitet. Svenske politikere fordømte koranbrenningen, men det ser ikke ut til å ha hjulpet. Fra Tyrkias side er det vanskelig å forstå at det svenske politiet kunne la koranbrenningen skje.

Erdogan kritiserer også svenske myndigheter for å tillate at kurdiske grupper demonstrerer med PKK-flagg.

– Dere lar terrororganisasjoner gå amok og forventer samtidig støtte for Nato-medlemskap. Det kommer ikke til å skje, sier Erdogan, skriver nyhetsbyrået AP.

Fra før har Tyrkia kansellert det planlagte besøket av Sveriges utenriksminister. Flere arabiske land, blant dem Saudi-Arabia, Jordan og Kuwait fordømte også ambassade-demonstrasjonen i Stockholm.

Forholdet til Sverige ble og småsurt da en dukke som forestilte president Erdogan ble hengt opp etter beina utenfor Stockholm rådhus tidligere denne måneden. En kurdisk gruppe stod bak.

– Krise for Nato-søknaden

Om Erdogans uttalelse er et endelig nei til Sverige er ikke klart, men det må ses på som en tydelig markering overfor Sverige. Leder Paul Levin ved Institutt for Tyrkia-studier ved Stockholms universitet tror de sterke reaksjonene skyldes at det for mange muslimer er dypt krenkende at noen brenner koranen.

– Akkurat nå er det krise for den svenske Nato-søknaden. Om det i det hele tatt har vært muligheter for at Tyrkia skulle godkjenne søknaden innen valget, så tor jeg den muligheten er helt knust nå, sier Levin til Aftonbladet.

– Jeg kan ikke kommentere uttalelsen i kveld uten å forstå akkurat hva som ble sagt. Men Sverige kommer til å respektere den avtalen som er gjort mellom Sverige, Finland og Tyrkia om vårt Nato-medlemskap, sier Sveriges utenriksminister Tobias Billström til svenske medier.

Nato-planer klare

På en forsvarskonferanse i Sälen for kort tid siden la Sveriges statsminister Ulf Kristersson fram storstilte planer for hva Sverige skal bidra med i Nato. Svenske Jas 39 Gripen jagerfly skal patruljere over de baltiske landene og den svenske hæren skulle tilby soldater til landene i øst. Etter tiår med svensk nøytralitet har den russiske angrepskrigen i Ukraina snudd svensk sikkerhetspolitikk på hode.

Også generalsekretær Jens Stoltenberg har vært tydelig på at han ønsker både Sverige og Finland med i alliansen. Med Erdogans siste utspill gjør ting mer komplisert, for ikke å kalle det en krise for Sverige.

Tyrkia og Ungarn er de eneste landene som ennå ikke har godkjent Sverige og Finlands Nato-søknader.

Krever utlevering

Sverige og Tyrkia har en avtale på bordet de ble enige om i sommer, men Tyrkia har nølt med å skrive under.

Svenskene har blant annet åpnet for å gjenoppta våpeneksporten. Men problemet er at Tyrkia mener Sverige i stor grad har vært et fristed for det de mener er kurdiske terrorister og har sendt Sverige en lang liste over personer de vil ha utlevert.

Dette gjelder blant andre tidligere medlemmer av den kurdiske motstandsbevegelsen PKK som ønsker et fritt Kurdistan, noe som er helt uaktuelt for Tyrkia. PKK blir sett på som en terrororganisasjon i Tyrkia. Tyrkia ønsker å få utlevert folk som var involvert i kuppforsøket i 2016. Det dreier seg om 130 personer totalt.

• Les også: Svensk statsminister om Nato-søknad: – Tyrkia vil ha ting som vi ikkje vil gi

Tyrkisk valgkamp

Både Nato og det internasjonale samfunnet er vant med at Tyrkia bruker sin strategiske beliggenhet som et forhandlingskort for å markere sine interesser. Og flere analytikere har pekt på at Tyrkia ikke kommer til å godkjenne et svensk medlemskap i Nato i forkant av det tyrkiske valget 14. mai.

Årsaken er at Erdogan trenger å vise styrke internasjonalt for å få den oppslutning han trenger.