Selskapene det gjelder fikk tildelt telelisenser og mobilfrekvenser i en ulovlig prosess i 2008 etter at den daværende teleministeren A. Raja - etter alt å dømme - mottok milliardsummer i bestikkelser.
Ifølge indiske medier er nå tiltalelisten klar, men det er uvisst hvor mange selskaper som blir tiltalt.
- Les:
Katta i sekken?
Telenor kjøpte seg inn i Unitech høsten 2008 for å få tilgang til det lukrative indiske mobilmarkedet.
Telenor og Unitech driver i dag selskapet Uninor sammen, basert på tildelingen av 2G-frekvenser til Unitech. Det er disse lisensene - som Unitech ifølge indiske medier jukset seg til - som er grunnlaget for Telenors virksomhet i India.
Med mer enn en milliard potensielle mobilkunder, er India et interessant marked.
Flere av selskapene som fikk mobilkonsesjon i 2008, hadde aldri drevet med telefoni. Det virker heller ikke som de hadde til hensikt å gi folk summetone. De ønsket trolig bare å sikre seg mobillisenser for å kunne selge dem videre for å tjene penger - hvilket var helt i strid med konsesjonsvilkårene.
Alt tyder også på at resten av prosessen var styrt av samme grådighet på begge sider av bordet.
Ifølge opplysninger indiske medier har fått frem, var det så mange uregelmessigheter og ulovligheter rundt 2G-tildelingen at det foreligger forslag om å nulle ut hele runden. Et annet forslag er å ilegge «telebandittene» kjempebøter som skal tilsvare summen de har snytt den indiske statskassen for.
- Les:
- Les:
Administrerende direktør i Uninor Sigve Brekke sier han ikke ønsker å delta i spekulasjonen rundt eventuelle straffetiltak.
Han understreker overfor NRK at de nevnte alternativene bare er to blant en rekke muligheter som verserer i indisk presse, og at ingen verken er tiltalt eller dømt i denne saken ennå.
- Les:
Uansett så vil markedet få et klarere bilde til uken om Telenor kjøpte katta i sekken da de sikret seg 2/3 av aksjene i Unitech for om lag 8 milliarder kroner i 2008.
En av mange skandaler
Det siste halvåret har vært preget av en rekke korrupsjonsskandaler i India. Men «2G» som den nå kalles, er den største i antall kroner og rupis.
Det er mange måter å regne på, og regnemetodene har en tendens til å svinge med bokholderens politiske ståsted. Men det som er klart, er at den kreative eks-teleministeren solgte 2G-rettighetene på billigsalg.
De svært verdifulle lisensene ble solgt til gammel pris, hentet fra en tid da mobiltelefonen var forholdsvis ny og fremtidsutsiktene uklare. Det har vært snakk om et gap - og dermed et tap for staten - på mer enn 200 milliarder kroner.
Andre regnemestere, som har interesse av å begrense de politiske omkostningene, har regnet ut at tapet er null kroner.
Uheldigvis for Telenor er selskapet blitt en ufrivillig part i den korrupsjonsskandalen som er mest politisk ladet, som griper direkte inn i konflikten mellom koalisjonsregjeringen og opposisjonen og som er blitt gjort til selve symbolet på Kongresspartiets manglende vilje til å bekjempe korrupsjonen i India.
- Les:
- Les:
At det finnes andre skandaler, blir bare en skjerpende politisk omstendighet.
Saken har vært førstesidestoff i månedsvis og har bidratt til at ordet «regjeringskrise» blir brukt i fullt alvor av politiske kommentatorer.
- Les:
Ikke veksthemmende
Unitech og Uninor er gjengangere i medieoppslagene om «2G»-skandalen. Også det norske moderselskapet Telenor trekkes direkte inn.
- Dette er en situasjon vi gjerne skulle ha vært foruten, sier Sigve Brekke til NRK.
Han fastholder at Uninor kun forholder seg til fakta og ikke til mediespekulasjoner, som han kaller det.
Så lenge ingen er tiltalt og ingen er dømt, må de forsøke å drive butikk, er hans resonnement.
- Det er lite Telenor og Uninor kan gjøre. De faktiske begivenhetene fant sted før Uninor ble etablert, så vi forsøker nå å gjøre det vi kom hit for, nemlig å skaffe kunder til firmaet, sier Brekke.
Uninor har om lag 22 millioner abonnenter, hvilket er en markedsandel på rundt 2,5 prosent. Det er mindre enn de mest optimistiske anslagene for et par år siden, men i enkelte delstater vokser Uninor raskere enn selv de største konkurrentene, ifølge Brekke.
Han mener det er lite som tyder på at kundene har blinket ut Uninor som en versting.
Riktignok er Unitech nevnt, som han sier, men den norske direktøren minner om at her er en hel bransje beskyldt for urent trav.
Nulltoleranse
Det er vanskelig å drive forretninger i India uten å gå inn på landets premisser, hvilket betyr smøring og bestikkelser for å få en tillatelse, et stempel eller en underskrift. De mange skandalene det siste året har blottlagt at korrupsjon er noe som gjennomsyrer store deler av den indiske økonomien.
Telenor insisterer på at de har nulltoleranse overfor korrupsjon.
Selskapets ansatte i India forteller at den slags overholdes ned til den minste hjelper, konsulent eller fikser. Det samme understreker Uninor-direktør Brekke.
Det må derfor være svært beklemmende for Telenor at de har gått til sengs med en partner som - etter alt å dømme - lider av økonomisk syfilis. Men Brekke ønsker ikke å foregripe begivenhetenes gang.
- Vi avventer nå det indiske økokrims avgjørelse, sier han.
Det eneste Brekke vil si direkte om saken, er at etter Telenor kom inn i bildet, så har det ikke skjedd noe galt. Og at så langt de har vært i stand til å finne ut, så kunne Telenor heller ikke ha gjort noe annerledes i 2008.
- Les:
Etter å ha blitt stilt en rekke spørsmål fra den indiske påtalemyndigheten omkring Telenors investeringer, så har det norske teleselskapet gått opp løypa baklengs og forfra på ny, men direktøren fastholder at de ikke har funnet noe som burde vært gjort på en annen måte.
Reddes av gongongen?
Likevel, selv om både Uninor, Brekke og de andre ansatte forsøker å holde blikket stivt på forretningene, påvirker skandalen selskapet.
- Å bistå etterforskerne tar tid. Det sprer uro i organisasjonen, folk spør og er usikre, sier Sigve Brekke
- For øyeblikket har vi tre viktige oppgaver: Den ene er å hjelpe etterforskerne så langt det lar seg gjøre. Den andre er å ivareta våre milliardinvesteringer. Den tredje oppgaven er å overbevise myndighetene om at vi har seriøse hensikter og langsiktige interesser.
India elsker utenlandske investeringer. Mange tror at Telenor vil bli reddet av den grunn. Dersom Telenor via Uninor skulle sitte igjen med svarteper, vil det kunne bli vel så dyrt for India som for Telenor.
India vil få et dårlig rykte som et sted der investeringene er utrygge og myndighetene ikke ivaretar investorenes interesser.
Så selv om Unitech felles juridisk og blir dømt, kan Uninor gå fri på grunn av de politiske konsekvensene.
Tysk vindmareritt
Et selskap som ikke har vært like heldig, er det tyske vindturbinselskapet Enercon - hvor India-eventyret verken ble hva de hadde trodd eller var blitt forespeilet.
Selskapet har tapt alle sine investeringer, mistet sitt lokale datterselskap, blitt fratatt alle patenter og blitt utestengt fra det indiske markedet etter en rettstvist med en lokal partner.
Saken har ført til diplomatiske forviklinger mellom Bonn og New Delhi, og er et eksempel på at India kan være en uforutsigbar arena for næringslivet.
De to sakene - Enercons og Telenors - er ikke sammenlignbare, men det finnes tilstrekkelig mange paralleller til at man må være forberedt på at alt kan skje.
