Hopp til innhold

Modig redaktør i hijab

Den islamske vekkelsen i den russiske delrepublikken Dagestan har nådd media. Redaktøren for den uavhengige og prisbelønte opposisjonsavisa «Tsjernovik» har ikledd seg hijab og mener samfunnet må baseres på sharia og monoteisme.

Nadira Isajeva i avisa Tsjernovik
Foto: STRINGER/RUSSIA / Reuters

Gro Holm
Foto: NRK

Nadira Isajeva er kjent som en modig redaktør langt utenfor Kaukasus.

Uke- og internettavisa «Tsjernovik» blir av det russiske journalistforbundet karakterisert som den beste i Nord-Kaukasus.

Redaksjonen har gjentatte ganger avslørt korrupsjon, maktmisbruk og brudd på menneskerettighetene i hele regionen.

Både Isajeva og avisa har måttet møte i retten flere ganger, men så langt har det ikke lykkes myndighetene å få stengt redaksjonen.

Islamisering og debatt

Men i løpet av fjoråret skjedde det en utvikling som har skremt noen og forundret mange. Isajeva ikledde seg hijab.

«Hodesjal er ikke mote, det er overbevisning», svarte Isajeva på spørsmål fra en av leserne.

Hun forsikrer om at de konstante forsøkene på rettsforfølgelse ikke skremmer henne: «troen på Allah gir styrke, alt blir slik som det er forutsagt».

I en kommentarartikkel datert 25. november i fjor skriver hun om finanskrisen og Islam.

Hun legger skylda på kvasivitenskapelige økonomiske modeller og tvilsomme samfunnsvitenskaper. Alternativet for henne er å bruke islam som grunnlag for økonomi, finans og sosial sikring.

«Hvis vi modellerer den (økonomiske sfæren) på monoteisme og sharia, så oppnår vi et åndelig og sosialt harmonisk samfunn», skriver redaktør Isajeva.

Hun mener at islam er nødvendig for «å konsolidere samfunnet», og dessuten et bra alternativ til nasjonalisme og separatisme, som har kostet så mange liv i Kaukasus de siste par tiårene.

Nyttårsfeiring i strid med sharia

Avisa har en egen spalte, «Monoteisme», for diskusjon av religiøse spørsmål.

Men stort sett er det bare journalisten Abdulmumin Gadzjijev som dukker opp i spalten. 30. desember i fjor leverte han en religiøs bredside mot nyttårsfeiring , som i Russland minner om vår julefeiring med gaver, julenisse og juletre.

Ifølge ham selv var hensikten å gi folk inn med teskje «hvorfor vi er like mye mot sigaretter, homoseksualitet, nyttårsfeiring, drap, julenissen, amerikansk demokrati, russisk vertikalmakt, prostitusjon, ran, juletrær, bedrageri, flerguderi og andre fenomen som strider mot sharia».

Svaret er at «ikke-islamske høytider er en del av ikke-islamsk (fremmed) ideologi, fremmed kultur og fremmed tankegang».

Riktignok sier Gadzjijev på et åpent møte referert i avisa at han «ikke har den nødvendige utdannelse» for å tolke islam, men likevel gir han altså råd til leserne om å avstå fra nyttårsfeiring.

Ifølge redaktøren har ingen lesere protestert, og artikkelen blir stående uimotsagt i en avis som ellers er svært åpen for leserinnlegg.

Kritiske røster

I fjor sommer arrangerte Dagestans journalistforbund et åpent møte om islam og media.

Der kommer det fram at flere av dem som selv regner seg som muslimer slett ikke ønsker å underkaste seg de islamske sharialovene. Det vises til at sharia i flere tilfelle ville kollidere med russisk lovverk.

Dessuten er ikke de aktive muslimene enige seg i mellom, påpeker andre.

«Det er bedre å kjempe med ord enn med våpen», svarer redaktør Isajeva.

Hijaben og konsolideringslyst til tross, ukeavisa «Tsjernovik» fortsetter å slå til alle kanter i sin gravejournalistikk.

Krig mot terror

21. januar skrev avisa at selvmordsbomber fra 2010 er blitt en viktig del av militante islamisters strategi i Russland.

Bilbombe i Khasavyurt, Dagestan

Senest 27. januar i år eksploderte en bilbombe i Khasavyurt i Dagestan. Fire ble drept og seks såret.

Foto: ABDULA MAGOMEDOV / Afp

127 sivile skal være drept i terrorangrep bare i Dagestan, mens myndighetene har drept 209 «væpnede opprørere», det vil si militante islamister. Det er mye på ett år i et område med knappe 2,6 millioner innbyggere.

Det er viktig at media fortsetter å fortelle om volden, og for oss utenforstående bidrar diskusjonen om journalistenes eget ståsted kanskje til å forstå dybden i opprøret mot lokale og sentrale makthavere.

SISTE NYTT

Siste nytt