Kina øker kullproduksjonen kraftig

Kinesiske myndigheter oppgir nå at den daglige produksjonen av kull har økt til 11,5 millioner tonn per dag.

Det er en økning på 1,1 millioner tonn per dag siden slutten av september, skriver AFP.

En enkelt dag i slutten av oktober produserte Kina hele 11,72 millioner tonn. Det er det høyeste tallet for én dag på flere år.

Har hatt kraftkrise

Bakgrunnen for den økte produksjonen er at Kina tidligere i høst har vært gjennom en kraftkrise.

Mangel på strøm har ført til at de flere steder i landet er blitt innført rasjonering på strøm.

Fabrikker er blitt tvunget til å stoppe driften og millioner av private hjem har vært rammet av strømbrudd.

– Det er en energikrise i Kina som ligner på den vi har i Europa. Det er en akutt mangel på gass og elektrisitet samtidig som kullagrene har gått tomme, sier seniorforsker Knut H. Alfsen ved Cicero til NRK.

Strømmangelen skyldes flere forhold, blant annet at fabrikkene i Kina er i full gang etter pandemien.

Myndighetene stengte også tidligere i år mange kullgruver fordi det var livsfarlig å jobbe i dem.

Det er ikke klart om det disse gruvene nå er gjenåpnet og står for den økte produksjonen.

Strømprisene har falt

Fredag 1. oktober kostet ett tonn kull 228 dollar, eller snaut 2000 norske kroner. Det var mer enn fem ganger så mye som i august i fjor.

Nå har prisen falt kraftig og ligger tirsdag på drøyt 143 dollar per tonn.

Det aller meste av den økte produksjonen av kull – rundt 75 prosent – går til å drive kullkraftverk.

Kina får rundt 57 prosent av strømmen fra kull – den formen for fossile brennstoff som slipper ut mest CO₂.

Slipper ut mest CO₂

Nyheten om den økte kinesiske produksjonen faller sammen med starten av klimatoppmøtet i Glasgow.

Kina er det landet som slipper ut mest CO₂. Landet står for rundt 28 prosent av verdens utslipp.

President Xi Jinping er ikke til stede I Glasgow, noe som har vekket reaksjoner.

– Skuffelsen er at Russland og Kina i grunn ikke møter opp med tanke på noen forpliktelser til å håndtere klimaendringene. Og det er en grunn til at mange bør være skuffet, sa USAs president Joe Biden søndag.

Kina har sagt at de skal redusere klimaintensiteten med 65 prosent innen 2030.

Men, som NRK kunne vise i helgen, innebærer det i praksis at landet vil øke CO₂-utslippene med 0,1 prosent i året frem til 2030.

Vinteren nærmer seg

Kina har planer om å bygge flere kullkraftverk i årene fremover, men sa tidligere i år at de skal slutte å finansiere kullkraftverk i andre land.

Kina har derimot ikke inngått noen avtale om å redusere sin egen kullproduksjon.

Cicero-forsker Alfsen sier at Kina legger mye prestisje i å holde avtaler de har inngått.

– Det har noen ganger ført til helt absurde situasjoner der de for eksempel har skrudd av strømmen til sykehus for å oppfylle utslippsmål, sier han.

Han mener derfor at man må se på hvilke alternativer de har i dagens situasjon.

– Hvis det er å stenge sykehus må man ha forståelse for at de bruker litt kull, sier Alfsen.