Hopp til innhold

Kinesisk avis: Nobels fredspris fra spøk til totalt sirkus

– Fredsprisen er et politisk redskap for å spre den skandinaviske varianten av kulturimperialisme, skriver South China Morning Post. Kraftsalven skyldes at tre kinesiske opposisjonelle er nominert til årets fredspris.

APTOPIX Hong Kong Protest Leaders

NOMINERT: To av de tre som nå er nominert til Nobels fredspris i år, Joshua Wong (t.h.) og Nathan Law. Fra en demonstrasjon i Hongkong 17. august i fjor.

Foto: Vincent Yu / AP

Like før fristen gikk ut 31. januar sendte et dusin amerikanske kongressrepresentanter inn sitt forslag om at tre unge kinesere som ledet den såkalte «paraplyrevolusjonen» i Hongkong bør få Nobels fredspris i år.

– Hongkongs demokrati-tilhengere har ytt viktige bidrag til fred ved aktivt å forsøke å sikre fremtiden for Hongkong i en tid hvor Beijing har tatt skritt for å undergrave Hongkongs uavhengighet, heter det i brevet til Nobelkomiteen. Det er undertegnet av fire demokrater og åtte republikanere i Kongressen.

Paraplyrevolusjonen

I tre måneder høsten 2014 ledet Joshua Wong, Nathan Law og Alex Chow an i blokkeringen av Hongkongs finansdistrikt. De protesterte mot et forslag til valgreform som ville gi kinesiske myndigheter full kontroll over hvem som får stille til valg som byens administrative leder.

Paraplyene, som ga navn til aksjonen, beskyttet demonstrantene mot tåregass og pepperspray. Men det endte med at de måtte gi seg uten å ha oppnådd noe som helst.

Hong Kong Rally

I august 2017 tok demonstranter i Hongkong fram paraplyene igjen, da i protest mot at de tre opposisjonslederne ble arrestert. To av dem ble løslatt mot kausjon i oktober.

Foto: Vincent Yu / AP

Latterlig pris fra uviktig land

– Nobels fredspris har lenge vært gjenstand for latter, men nå er den redusert til et totalt politisk sirkus, uten noe av den verdighet som søsterprisene for naturvitenskap og akademiske prestasjoner fortsatt har.

South China Morning Post

Oppslaget i South China Morning Post 3. februar.

Foto: Screenshot

Det skriver nyhetsredaktør Yonden Lhatoo i South China Morning Post. Deretter setter han fredsprisen inn i en større, politisk sammenheng.

– Til sjuende og sist er fredsprisen et politisk redskap for å spre den skandinaviske varianten av kulturimperialisme, en sørgelig redusert ære som et stort sett uviktig land med få eller ingen andre måter å gjøre seg globalt relevant på slår om seg med en gang i året.

Hensikten å «trolle» Kina

– Det er helt klart ingen noble hensikter bak denne nobelnominasjonen, bare et kynisk forsøk på å trolle Kina, skriver Lhatoo om amerikanernes nominasjon av de tre opposisjonelle.

HONGKONG-PROTESTS/

Studentlederen Joshua Wong har vært inn og ut av rettssaler og fengsel i årene siden 2014. Her er han fotografert i det han ankommer rettsforhandlingene i en lavere domstol 28. august 2015.

Foto: TYRONE SIU / Reuters

Han latterliggjør en av de tre nominerte for å ha tatt Mahatma Gandhis ord i sin munn, «regjeringen kan stenge kroppene våre inne bak lås og slå, men de kan ikke låse tankene inne». – Hvor ironisk er det ikke at Nobelkomiteen, som fem ganger nektet Indias uavhengighetsikon prisen, nå blir bedt om å gi prisen til en politisk pygmé.

Lhatoo mener det er totalt borkastet tid å vie de «påståtte intellektuelle» i Oslo oppmerksomhet i forsøket på å «spre sin forvirrede visjon om en bedre verden».

Kinesisk UD reagerer

– Slutt å blande dere inn i Hongkongs og Kinas indre anliggender, var beskjeden til de amerikanske kongressrepresentantene i en uttalelse fra det kinesiske utenriksdepartementet fredag.

Kinesisk UD omtaler demonstrasjonene i 2014 som «direkte ulovlige».

Selv sa de tre unge opposisjonslederne fredag at de er «beæret» over nominasjonen.

Høy pris for fredspris til kinesisk dissident

I over seks år etter fredsprisen til den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo ble Norge straffet med en kinesisk isfront. Selv om Nobelkomiteen formelt er uavhengig av politiske myndigheter, skal det mye til at den våger en ny pris til kinesiske opposisjonelle.

Statsminister Erna Solberg nevnte ikke Xiaobo med ett ord da hun møtte Kinas president Xi Jinping i Beijing i april i fjor.

Ifølge tidligere direktør ved Nobelinstituttet, Geir Lundestad, var ikke Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre noe modigere. Han skal ha advart Nobelkomiteen mot å gi fredsprisen til Xiaobo, noe Støre selv benekter.

TOPSHOT-HONG KONG-CHINA-RIGHTS-NOBEL

Fredsprisvinner Liu Xiaobo døde i fangenskap av kreft 13. juli i fjor. Her blir han minnet av demonstranter i Hongkong to dager etter sin død.

Foto: DALE DE LA REY / AFP

Først i fjor ble altså forholdet til Kina normalisert igjen. Igjen spiser velstående kinesere norsk laks.

Leder i Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen, hadde ikke fått med seg kritikken fra den kinesiske avisen før NRK gjorde hun oppmerksom på saken.

– Det er i et demokratisk samfunn opp til hver og en å mene hva de vil om Nobelprisen, sier Reiss-Andersen til NRK.

SISTE NYTT

Siste nytt