NRK Meny
Normal

Tidligere fredsprisvinner kan stikke kjepper i hjulene for en av årets favoritter

Iran-avtalen er blitt nevnt som en favoritt til årets Nobels fredspris av mange. Men mange forhold spiller inn på Nobelkomiteens vurderinger.

WFP, atomvåpenforbud, Iran-avtalen og tyrkiske journalister er noen av fredsprisfavorittene

BLANT FAVORITTENE: Verdens matvareprogram, atomvåpenforbudet som ble vedtatt i FN, Iran-avtalen og forkjempere for ytringsfrihet og demokrati er blant favorittene til årets Nobels fredspris.

Foto: Berit Roald, Emrah Gurel, Leonhard Foeger, Mary Altaffer, Baz Ratner / NTBScanpix, AP, Reuters

Nobelkomiteen har hatt 318 kandidater å velge mellom til årets fredspris.

Blant årets nominerte finner vi topp-profilerte avtaler og trofaste slitere.

Verden risikerer å stå overfor en enda større flyktningkrise enn den som har dominert agendaen de siste årene. Millioner av mennesker er drevet på flukt, mange av dem på grunn av mangel på mat.

Ytringsfriheten er truet i stadig økende grad, ikke minst aktualisert i Tyrkia, hvor flere og flere journalister arresteres og stilles for retten.

Kampen mot seksuell vold i krigføring har vært diskutert i en årrekke, og problemet er fortsatt like stort.

Samtidig har det spente forholdet mellom Nord-Korea, nabolandene og USA, samt den amerikanske presidenten Donald Trumps stadige angrep på avtalen mellom verdenssamfunnet og Iran, gjort at atomspørsmålet og trusselen om bruk av atomvåpen er mer aktuelt enn på lenge.

Temaet var også satt på agendaen i FN, hvor generalforsamlingen i juli vedtok et historisk forbud mot atomvåpen.

Shirin Ebadi holder tale under fredsprisutdelingen

I EKSIL: Advokaten og menneskerettsforkjemperen Shirin Ebadi fra Iran fikk Nobels fredspris i 2003. Nå lever hun i eksil på grunn av forholdene i Iran.

Foto: MICHAEL LECKEL / REUTERS

Dette har trolig spilt inn på Nobelkomiteens arbeid gjennom sommeren og høsten.

Komiteen må ta flere forhold med i vurderingen – blant annet kan den iranske fredsprisvinneren Shirin Ebadi være en nøtt for Nobelkomiteen. Vil en fredsprisvinner som er jaget fra sitt eget land, kunne ødelegge for Iran og en mulig belønning for atomavtalen?

I gjennomgangen under vil NRK ta for seg seks saksområder som kan gi Nobels fredspris, med argumenter for og imot:

  • Atomavtalen med Iran
  • FN-vedtak om forbud mot atomvåpen
  • Flyktninger og mat
  • Ytringsfrihet
  • Fredelig maktovertakelse i Vest-Afrika
  • Voldtekt som våpen

Viktig atomavtale

14. juli 2015 ble det klart at Iran og den såkalte 5+1-gruppen, bestående av de fem vetomaktene i FNs sikkerhetsråd – USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike – samt Tyskland, var blitt enige om en avtale om Irans atomprogram.

Striden har pågått i flere tiår. Mange har mistenkt Iran for å ha ambisjoner om å skaffe seg atomvåpen. Resultatet var isolering og økonomiske sanksjoner mot landet. Iran har på sin side hevdet at landets atomprogram kun er til fredelige formål.

Atomavtalen innebærer blant annet at Iran reduserer sitt atomprogram og slipper inspektører fra Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) – som fikk Nobels fredspris i 2005 – inn til alle atomanlegg i bytte mot at sanksjonene mot landet heves.

Irans utenriksminister Javad Zarif smiler fra en balkong

FORHANDLET: Irans utenriksminister Javad Zarif tilbragte en rekke dager i Wien, hvor atomforhandlingene pågikk.

Foto: CARLOS BARRIA / Ap

En mulig utvikling av en ny atommakt ble dermed stoppet.

I januar i fjor bekreftet IAEA at Iran har oppfylt sine forpliktelser i henhold til atomavtalen, og avtalen trådte i kraft.

USA og EU, samt Norge, har opphevet de økonomiske sanksjonene som Iran har vært underlagt siden 2006.

Hovedpersonene i forhandlingene som førte til atomavtalen, Irans utenriksminister Javad Zarif, USAs tidligere utenriksminister John Kerry og EUs utenrikssjef Federica Mogherini, er blitt nevnt blant favorittene til å få Nobels fredspris.

Dette kan tale for:

  • Stanset ny atommakt? Avtalen kan ha stoppet utviklingen av en ny atommakt i en spent del av verden.
  • Styrker ikkespredningsavtalen: Ikkespredningsavtalen er skjør, og det har vært ansett som et problem at land som har skrevet under på avtalen, som Iran, trolig arbeidet med sikte på å skaffe seg atomvåpen. At Irans status nå er avklart, kan dermed bidra til å styrke ikkespredningsavtalen.
  • Binder partene: Atomavtalen er under sterkt press. USAs president Donald Trump har karakterisert den som en skam og truer jevnlig med å trekke USA ut av den. Samtidig har både EU og Iran gjort det klart at de vil stå ved avtalen. En fredspris til atomavtalen kan potensielt gjøre at partene i enda større grad føler seg bundet til å opprettholde den.
  • Har sett effekten: Atomavtalen har etter det NRK har grunn til å tro, vært på bordet hos Nobelkomiteen etter at den ble inngått i 2015. Mange vil hevde at den står enda sterkere som kandidat når man nå har sett implementeringen og effekten av den.
  • Eksempel for Nord-Korea: I en situasjon hvor forholdet mellom Nord-Korea, nabolandene og USA er svært spent, kan Nobelkomiteen ville peke på Iran-avtalen som et eksempel til etterfølgelse.
  • Oppmuntrer reformvennlige: En fredspris som premierer atomavtalen, kan også oppmuntre reformvennlige og moderate krefter i Iran.

Dette kan tale mot:

  • Manglende nedrusting: Ikkespredningsavtalen forplikter de fem atommaktene USA, Russland, Storbritannia, Frankrike og Kina til å arbeide for nedrustning. De viser imidlertid liten vilje til det og vil ikke støtte forslag om forbud mot atomvåpen. Atomvåpenarsenalene i Asia vokser, og både Russland og USA moderniserer sine. Med det bakteppet er spørsmålet om Nobelkomiteen vil gi fredsprisen til en atommakt som ikke viser tegn til å ville ruste ned selv.
  • Situasjonen i Syria: Selv om fredsprisen skulle bli gitt til arbeidet med atomavtalen isolert sett, kan noen reagere på at den gis til representanter for myndigheter i land som er dypt involvert i krigen i Syria, og ikke har evnet å stanse volden der. Iran er også involvert i konflikten i Jemen.
  • Menneskerettighetssituasjonen i Iran: Kritikere kan hevde at det er betenkelig å gi en fredspris til Iran, selv om det er for en konkret avtale på ett felt, så lenge menneskerettighetssituasjonen i landet ikke er bedre, og FN har kritisert Iran for alarmerende mange henrettelser.
  • Fredsprisvinner i eksil: Den siste fredsprisvinneren fra Iran var menneskerettighetsforkjemperen Shirin Ebadi i 2003. Hun har siden 2009 sett seg nødt til å leve i eksil på grunn av forholdene i Iran. Hun har sagt at hun er glad for atomavtalen, men har samtidig påpekt at antallet personer som fengsles, og antallet henrettelser, i Iran har økt siden avtalen ble inngått.
  • Konflikt i regionen: En pris til Iran kan potensielt utløse en konflikt i regionen gitt fiendeskapet med både Saudi-Arabia og Israel. Nobelkomiteen må vurdere konsekvensene en tildeling kan føre til.
"Stem ja for menneskeheten" står det på en lapp foran avstemningen om atomvåpenforbud i FN

«STEM JA FOR MENNESKEHETEN»: Fokuset var på de humanitære konsekvensene av atomvåpenbruk før FNs generalforsamling stemte over forbudet mot atomvåpen i juli.

Foto: Mary Altaffer / AP

Historisk FN-vedtak om forbud mot atomvåpen

Det brøt ut spontan applaus i FN-bygningen da 122 land i juli i år stemte for en avtale om å forby bruk og trussel om bruk av atomvåpen. Forhandlere og delegater gråt av ren glede.

Bak vedtaket ligger mange års kamp. I sin aller første resolusjon i 1946, ba FNs generalforsamling om en total avskaffelse av atomvåpen. I de over 70 årene som er gått siden, har det motsatte skjedd.

I en tid hvor atommaktene ikke viser tegn til å ville verken ruste ned eller avskaffe atomvåpen, kan Nobelkomiteen ha ønsket å hedre noen som jobber for et atomvåpenforbud.

Det er første gang FN har vedtatt et slikt forbud. Avtalen ble feiret som historisk, til tross for boikott fra atommaktene og Nato-landene.

«Vedtaket i FNs hovedforsamling som forbyr atomvåpen, er skjellsettende,» skrev Thorbjørn Jagland, leder i Europarådet og medlem av Nobelkomiteen, på Facebook etter vedtaket.

Et skilt viser navnet på ICAN, kampanjen mot atomvåpen

KAMPANJE: ICAN har mobilisert nye generasjoner i arbeidet for atomnedrustning.

Foto: FABRICE COFFRINI / Afp

Han la til at landene som har vedtatt atomvåpen-forbudet, «er lei av at atommaktene selv ruster opp sine atomvåpen, mens de bruker pekefingeren mot alle andre».

Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN) er blitt en ledende kampanje for et forbud mot atomvåpen og har skapt et enormt engasjement i det sivile samfunn. ICAN spilte også en ledende rolle for å berede grunnen for FN-forhandlingene, og deres kampanje betegnes som en suksess.

Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz på Wien-konferansen

ØSTERRIKSK INITIATIV: Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz fikk med seg over 100 stater på å love å jobbe for at atomvåpen skal forbys.

Foto: SAMUEL KUBANI / Afp

Viktige støttespillere på politisk nivå har vært blant andre Østerrikes utenriksminister Sebastian Kurz og den østerrikske EU-ambassadøren Alexander Kmennt.

Wien-konferansen om humanitære konsekvenser av atomvåpen ble avholdt i Østerrike i desember 2014. Den ble avsluttet med at vertslandet la frem en erklæring, Austrian Pledge, hvor landet lover å jobbe for at atomvåpen stigmatiseres, forbys og avskaffes og inviterte alle land til å slutte seg til erklæringen. Med denne erklæringen fikk kampen for atomvåpenforbud en politisk brodd.

Dette kan tale for:

  • Nytt press: FN-vedtaket har ført til et nytt press mot atommaktene og verdenssamfunnet. Etter at kampen mot atomvåpen i mange år har dreid seg om en gradvis nedrusting, uten at det har gitt resultater, går vedtaket inn for total avskaffelse.
  • Fra avskrekking til humanitære konsekvenser: Med det humanitære initiativet har diskusjonen om atomvåpen blitt dreid fra å handle om sikkerhetspolitikk til å handle om de humanitære konsekvensene som bruk av atomvåpen fører til.
  • Sivilsamfunnets rolle: Engasjementet og ropet fra sivilsamfunnet har gitt kampen mot atomvåpen et nytt dytt. I stedet for å vente på at atommaktene selv skal ville redusere sine arsenaler, tar land som ikke har atomvåpen selv, men kan bli rammet av atomangrep, grep om veien videre.
  • Konkret resultat: Med FN-vedtaket har dem som har kjempet for avskaffelse av atomvåpen, fått et konkret resultat å vise til.
  • Aktuell trussel: Verdenssamfunnet står igjen i en situasjon hvor atomvåpen brukes aktivt som en del av trusselbildet.
  • Årsdager: 75 år siden USA opprettet prosjektet for å utvikle den første atombomben, og 65 år siden USA sprengte den første hydrogenbomben i Marshall-øyene, kan Nobelkomiteen velge å sette søkelys på atomvåpenfaren. Det er også 20 år siden fredsprisen gikk til Den internasjonale kampanjen mot landminer, som har vært inspirasjon for ICANs arbeid. Nobelkomiteen har flere ganger vist at de knytter tildelinger opp mot «runde årsdager».
  • Bruk av atomvåpen ved uhell: Selv om man kan hevde at risikoen for at atommaktene med vilje skal bruke atomvåpen er liten, er det en økende uro for såkalt ikke-intendert bruk. Det kan tale for en avskaffelse av atomvåpen, i stedet for bare en nedrusting. Faren for bruk av atomvåpen gjennom dataangrep kan også være et argument for avskaffelse.
  • FN-sporet: Nobelkomiteen har gjennom tidene vært opptatt av at prosesser er forankret i FN.
  • Leder talte: ICANs svenske leder Beatrice Fihn var én av tre talere, sammen med FNs generalsekretær Antonio Guterres og leder i Den internasjonale Røde Kors-komiteen Peter Maurer, som talte i FN da vedtaket skulle signeres. Det kan si noe om betydningen ICAN har hatt i arbeidet.
  • Nobels testament: Ved å premiere arbeid for nedrusting, kan Nobelkomiteen direkte vise til Alfred Nobels testament om «afskaffande eller minskning af stående arméer».

Dette kan tale mot:

  • Hvor viktig? Kritikerne har kalt FN-vedtaket for markeringspolitikk som ikke fører til noen reell nedrusting eller avskaffelse av atomvåpen når atommaktene ikke er med på det.
  • Hvem skal få den? Flere organisasjoner som jobber for nedrusting og mot atomvåpen, som Global Zero, Abolition 2000, Unfold Zero, Nuclear Age Peace Foundation og Parliamentarians for Nuclear Non-proliferation and Disarmament (PNND), er nominert til årets Nobels fredspris.Det samme er også enkeltpersoner som kan knyttes til FN-vedtaket. Dersom Nobelkomiteen skal ville premiere vedtaket, må de undersøke grundig hvem som har spilt den mest sentrale rollen i et mangeårig arbeid.

Dersom Nobelkomiteen vil gi en fredspris knyttet til FN-vedtaket om forbud mot atomvåpen, kan de også vurdere å løfte frem ofrene for atombombene i Hiroshima og Nagasaki.

Japanske Setsuko Thurlow har vært nominert til Nobels fredspris flere ganger. Hun var 13 år gammel da bomben «Little Boy» ble sluppet over hjembyen Hiroshima, 6. august 1945, og har viet livet sitt til å reise rundt, blant annet i samarbeid med ICAN, for å opplyse om de katastrofale konsekvensene av atomvåpen.

Nihon Hidankyo, en japansk organisasjon for atombombeofre, er også blant de nominerte i år.

Flyktninger og mat

Ved utgangen av fjoråret var hele 65,6 millioner mennesker på flukt rundt om i verden, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Det var 300.000 flere enn året før.

Nobelkomiteens medlem Thorbjørn Jagland har nylig advart om at Europa kan stå overfor en enda større flyktningstrøm fra sør for Sahara, enn den vi har sett hittil fra Syria og Libya.

Mange av dem som flykter, flykter fra sult. Verdens matvareprogram (WFP), som er verdens største humanitære organisasjon, har jobbet i mange år for å redde liv og forebygge sult, men til forskjell fra flere andre FN-organisasjoner, de har aldri fått Nobels fredspris.

Dette kan tale for:

  • Hjelper mange: Hvert år får om lag 80 millioner mennesker i over 80 land mat og hjelp gjennom WFPs arbeid. De har en bredde i arbeidet som strekker seg fra å gi barn mat på skolen, som kan bidra til å holde barna på skolebenken, til å droppe mat over krigsområder og dele ut mat i flyktningleire.
  • Fokus på kvinner: WFP har et særlig fokus på kvinner og mener at de spiller en nøkkelrolle i å forebygge sult. Nobelkomiteen har flere ganger tidligere vært opptatt av et kvinneperspektiv.
  • Endret arbeidsmåte: Tidligere distribuerte WFP overskudd fra vestlig jordbruk, særlig USA, til fattige land. De siste årene har de modernisert måten å jobbe på. Nå går de inn og utvikler lokalsamfunn for å gjøre dem bedre rustet til å produsere sin egen mat, og til å takle vanskelige perioder, som ved tørke og flom. De gir innbyggere jobb og lønn i form av mat, for å gjøre dem mer selvberget. WFP deler også ut bankkort til lokale innbyggere, slik at de kan kjøpe sin egen mat, som igjen støtter lokalt landbruk.
  • Gjør noe med problemet: Nobelkomiteen har flere ganger vært opptatt av kandidater som gjør noe med årsakene til problemene, og ikke «bare» lindrer skadene. Mangel på mat kan utløse krig og konflikter. WFPs arbeid kan dermed forhindre dette og forebygge flukt på grunn av sult.
  • Økt nasjonalisme: De siste års flyktningstrømmer til Europa, har splittet EU og enkeltland. Mange peker på fremgangen til nasjonalistiske partier som en direkte konsekvens av flyktningstrømmen.

Dette taler mot:

  • Fredsarbeid? Kritikerne kan hevde at det ikke er en umiddelbar sammenheng mellom krig, fred og mat. Tilhengerne derimot, mener dette henger sammen.
  • Gjør jobben sin? Flere FN-organisasjoner har fått Nobels fredspris opp gjennom historien. Noen kan innvende at de får prisen for å utrette det de er satt til.
Skolebarn spiser ris på skolen i Kambodsja

SKOLEMAT: I 2015 fikk 17 millioner barn mat på skolen som følge av Verdens matvareprograms skolematprogram. Blant skolebarna er disse barna i Kambodsja.

Foto: Heng Sinith / AP

Endelig en ytringsfrihetspris?

Nobelkomiteen har lett etter en god kandidat som kan knyttet til medier og ytringsfrihet. Også i år er det flere fredsprisnominerte innenfor dette feltet.

I Tyrkia, etter kuppforsøket mot president Recep Erdogan i fjor sommer, er over 150 aviser og publikasjoner lagt ned, og rundt 160 journalister er for øyeblikket fengslet.

Blant de nominerte til fredsprisen i år, er Can Dündar, som frem til august i fjor var redaktør for den opposisjonelle avisen Cumhuriyet. Han er en av de mest kjente personlighetene i tyrkisk media, og har vært en kritisk røst for demokrati og mot autoritære tendenser i flere tiår. I august 2016 ble han sammen med kolleger arrestert for å trykke en artikkel som viste hvordan tyrkisk etterretning sendte våpen til militsgrupper i Syria.

En annen nominert er forfatteren Asli Erdogan, som i kraft av sitt kjente navn forsøkte å beskytte opposisjonsavisen Özgür Gündem som gjesteredaktør. Erdogan var også en av de mange som ble arrestert, og norske PEN, hvor hun er æresmedlem, har vært engasjert i hennes sak.

Sammen med Dündar og Erdogan er politikerne og menneskerettighetsaktivistene Selahattin Demirtas og Figen Yuksekdag nominert. De har vært kritiske røster mot den stadig sterkere konsentrasjonen av makt rundt president Erdogan og regnes som viktige stemmer for menneskerettigheter, fred og demokrati.

Også i Russland er demokratiet og ytringsfriheten under press. Blant dem som har vært nominert flere ganger til Nobels fredspris, er russiske kandidater, som menneskerettsaktivisten Svetlana Gannusjkina og avisen Novaja Gazeta, som i sin tid ble opprettet ved hjelp av fredsprisvinner Mikhail Gorbatsjovs prispenger.

I Saudi-Arabia sitter Raif al-Badawi fengslet for å ha ytret seg mot det saudiarabiske regimet. Han ble blant annet funnet skyldig i å ha vært «illojal og ulydig mot statsoverhodet», for å «svekke statens omdømme» og «skade offentlig orden».

Han er kategorisert som samvittighetsfange av Amnesty International.

Dette taler for:

  • Opprettholder demokratiet: De nominerte vil som mulige fredsprisvinnere være et symbol på den svekkede demokratiske bufferen som media skal være mot propagandaspredning og ensretting av samfunnet.
  • Har lett lenge: Nobelkomiteen har lenge lett etter kandidater på dette området.

Dette taler mot:

  • Viktig rolle i Syria: Verdenssamfunnet er avhengig av et visst forhold til både Tyrkia og Russland når det gjelder Syria. Tyrkia har en særskilt rolle når det gjelder flyktningsituasjonen og har en omstridt flyktningavtale med EU. Nobelkomiteen må vurdere konsekvensene av en eventuell tildeling til regimekritikere i disse landene.
  • Jaglands rolle: Som leder av Europarådet viser Thorbjørn Jagland at det er viktig å ha en dialog med både Russland og Tyrkia, og at denne dialogdøren ikke bør stenges i den nåværende situasjonen.
  • Finansiering: Når kandidater vurderes, ser Nobelkomiteen også på hvordan virksomheten finansieres, og om det kan hefte negative bindinger til kandidaten.
Can Dundar er på vei til rettssalen med en avis i hånda

ARRESTERT: Can Dündar, som da var redaktør i opposisjonsavisen Cumhuryet i Tyrkia, er her på vei til rettssaken mot ham i Istanbul.

Foto: Ap

Bidro til fredelig maktovertakelse

De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS), som opprinnelig ble dannet for å utvikle en frihandelssone, har blitt noe langt mer.

Nå har samarbeidsorganisasjonen, som består av 15 land, både parlament og domstol og regional sikkerhet som ett av sine hovedområder. ECOWAS har også etablert mekanismer for konflikthåndtering og en militær fredsstyrke.

Styrken kom sist til anvendelse i Gambia i år, hvor ECOWAS bidro til en fredelig maktovertakelse da den sittende presidenten Yahya Jammeh nektet å gå av etter å ha tapt valget.

Dette taler for:

  • Forhindret konflikt: Med inngripenen i Gambia bidro ECOWAS til en fredelig løsning på den politiske konflikten som kunne ha eskalert.
  • Fred gjennom samarbeid: ECOWAS organiserer samarbeid og utviklingsprosjekter mellom 15 land, og sikrer fred gjennom sin fredsstyrke.

Dette taler mot:

  • Akutt? Nobelkomiteen må avveie om det er andre konflikter som brenner mer og trenger verdens søkelys og støtte.
  • Finansiering: Når kandidater vurderes, ser Nobelkomiteen også på hvordan virksomheten finansieres, og om det kan hefte negative bindinger til kandidaten.

Til kamp mot voldtekt som våpen

Voldtekt er blitt omtalt som et stille våpen som brukes til å ødelegge hele samfunn, hvor konsekvensene er så dyptgripende at de ødelegger mennesker og samfunn lenge etter at krigen er over.

Et tydelig symbol for ofrene er irakiske Nadia Murad. I august 2014 ble Murad tatt til fange av terrorgruppen IS sammen med 150 andre kvinner i Mosul. Etter tre måneder med gjentatte voldtekter hver dag, klarte hun å rømme fra IS' sexslaveri.

Nadia Murad og Amal Clooney sitter i Sikkerhetsrådet i FN

I FN: Nadia Murad (t.v.) og hennes advokat Amal Clooney har flere ganger vært i FN for å kjempe mot IS' overgrep mot jesidiene og mot seksuell vold i krigføring.

Foto: DON EMMERT / AFP

Siden har hun reist verden rundt for å rette søkelyset mot seksuell vold i krigføring. Hun har startet Nadia's Initiative for å hjelpe ofre for folkemord, masseovergrep og trafficking til å bygge opp livene sine igjen, og er blitt utnevnt til FNs goodwill-ambassadør for trafficking-ofre.

Murad har vært nominert sammen med den kongolesiske legen Denis Mukwege, grunnleggeren av Panzi Hospital, et sykehus i Kongo som hver måned tar imot og behandler 400 overlevende etter seksualisert vold knyttet til konflikter.

Mukwege mottok FNs menneskerettighetspris i 2008 og EU-parlamentets Sakharov-pris i 2014, har engasjert seg for voldtektsofre og arbeider mot bruk av voldtekt i krigføring.

Også fjorårets Raftopris-vinner, den irakiske menneskerettighetsforkjemperen Yanar Mohammed, kjemper mot seksualisert vold som krigsstrategi, og er nominert til årets Nobels fredspris.

Dette taler for:

  • Oppnådd resolusjon: Sammen med sin advokat Amal Clooney fikk Murad nylig gjennom en resolusjon i FN som skal gjøre det mulig å få stilt IS for Den internasjonale straffedomstolen for forbrytelser de har utsatt Murad og andre for.
  • Aktualisert: Denis Mukwege har vært nominert flere ganger og er velkjent for komiteen. Eksperter NRK har snakket med, mener at nye kandidater kan aktualisere også hans kandidatur. Ved å gi prisen til Mukwege sammen med andre, som Murad eller Mohammed, sementeres ikke voldtekt som våpen i krigføring til afrikanske konflikter. Med Murad og Mohammed får komiteen også belyst IS' og andre terrorgruppers brutale fremferd i land som Irak og Syria.

Dette taler mot:

  • Humanitært arbeid: Noen kan stille spørsmål ved om humanitært arbeid er fredsarbeid i henhold til Alfred Nobels testamente. Nobelkomiteen har riktignok gitt flere humanitære priser, deriblant den aller første Nobels fredspris i 1901.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste nytt