Enighet om midlertidig våpenhvile mellom Hamas og Israel

• Både Hamas og Israel bekrefter at det er inngått en avtale om våpenhvile.
• Våpenhvilen skal vare i fire dager, men kan forlenges.
• 50 israelske kvinner og barn som nå er gisler skal få friheten. I bytte skal 150 palestinske kvinner og tenåringer i israelske fengsler løslates.
• Våpenhvilen starter torsdag.
• Avtalen gjør det mulig å få inn mer nødhjelp til Gaza.

Rett før klokka 02 norsk tid onsdag kom meldingen om at den israelske regjeringen, som består av flere partier, har godkjent en avtale.

Det var bare de tre medlemmene fra det ultranasjonalistiske partiet Jødisk Makt, med landets kontroversielle sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir som stemte mot avtalen. Det skriver Times of Israel. Ben-Gvir betegner avtalen som et feilgrep.

Det var Qatar som først meldte at Hamas hadde godtatt avtalen. Deler av Hamas sin politiske ledelse holder til i landet.

Qatar opplyser starttidspunktet for våpenhvilen skal kunngjøres innen et døgn. Ifølge Hamas vil den starte klokken 10 torsdag.

Punktene i avtalen

Avtalen skal være på seks sider og inneholde en rekke punkter:

• Hamas skal løslate 50 kvinner og barn som holdes som gisler på Gazastripen. Hamas har bekreftet at alle 50 er i live.
• Israel skal løslate 150 palestinere fra israelske fengsler. Det skal være kvinner og tenåringer.
• Løslatelsene skal skje puljevis i løpet av fire dager. For hvert gissel som Hamas slipper fri, skal tre palestinske fanger løslates fra israelske fengsler. Det skal slippes fri minst 10 gisler per dag.
• Utvekslingen betinger stans i de israelske luftangrepene og stans i kamphandlingene på bakken mellom israelske soldater og Hamas-soldater. Det inngås derfor en midlertidig våpenhvile.
• Hamas garanterer gislene fritt leide til grensen mot Egypt. Israel på sin side stanser droneovervåkingen av den sørlige Gazastripen seks timer hver dag, for at gislene skal hentes ut fra der de holdes. Det internasjonale Røde Kors skal bistå Hamas med å få gislene til Egypt.
• Nord på Gazastripen vil det være stans i angrep og kamper mellom klokken 10 og 16 lokal tid.
• Våpenhvilen kan utvides med en dag for hvert tiende gissel som løslates.
• 300 vogntog med nødhjelp får komme inn på Gazastripen hver dag de dagene våpenhvilen varer. Dette inkluderer også drivstoff, som gjør at sykehus og andre nødvendige funksjoner kan få strøm fra generatorer.

Onsdag ettermiddag sier palestinske kilder til Reuters at det er enighet om en runde to med fange/gissel-løslatelser. Det skal skje senere denne måneden.

Den palestinske tjenestemannen sier dette betyr at til sammen 100 gisler og 300 palestinske fanger kan bli satt fri.

Ifølge den israelske utenriksministeren Eli Cohen skal prosessen med løslatelse starte allerede klokken 05 i morgen lokal tid, skriver Reuters.

Ukjent antall gisler igjen

Det eksakte antallet gisler som blir holdt i Gaza er uklart. Tallet er antatt å være «minst 237 sivile og soldater», som med sikkerhet ble bortført fra Israel 7. oktober.

Hvor mange som er i live er det ingen som har oversikt over. Minst to er bekreftet døde. Fire sivile kvinner og en soldat er satt fri av humanitære årsaker. En kvinnelige soldat er frigjort i israelske aksjoner.

De som løslates i denne første runden skal være 30 barn og 8 mødre samt 12 andre kvinner. Alle skal være israelere eller israelere med dobbelt statsborgerskap, ifølge BBC.

I tillegg til gislene som Hamas selv holder, skal rundt 40 være fanget av andre grupperinger.

Islamsk hellig krig opplyser tirsdag kveld på meldingstjenesten Telegram at et eldre kvinnelige gissel de har holdt, nå er død.

De hevder at de tilbød Israel å løslate kvinnen på grunn av humanitære grunner, men at Israel nektet å gå med på en avtale om dette. Dette er ikke bekreftet av uavhengige kilder.

Kan protestere mot løslatelse

Israel har offentliggjort en liste over 300 palestinske fanger som er aktuelle for utveksling.

På listen står 32 kvinner i alderen 18-59, samt en mindreårig jente på 15 år. Resten er gutter og unge menn; 123 av dem skal være mellom 14-17 år, mens de resterende 144 er 18 år, ifølge BBC.

De 150 som skal løslates skal hentes fra denne listen.

Fangene vil ikke kunne løslates før tidligst torsdag, fordi det israelske justis-systemet trenger tid til å vurdere mulige juridiske hindringer, skriver New York Times.

Israelske borgere som motsetter seg at noen av fangene blir løslatt, har ifølge israelske lover 24 timer på seg på å klage til landets høyesterett.

Biden sentral i avtalen

Den amerikanske presidenten Joe Biden takket Qatar og Egypt for arbeidet med å få på plass avtalen.

Amerikanske diplomater skal ha deltatt i en liten hemmelige gruppe sammen med arabiske og israelske diplomater som ble opprettet for å forhandle frem de to første gisselløslatelsene. Da det endte bra, besluttet gruppen å arbeide videre.

Etter hvert ble gruppen utvidet, blant annet med sjefene for amerikansk og israelsk etterretning.

Flere av gislene har amerikansk statsborgerskap, og blant de første 50 som skal slippes fri skal det være to kvinner og et tre år gammelt barn. Barnets foreldre skal ha blitt drept av Hamas-krigere under angrepet 7. oktober.

Biden skal ha lagt sterkt press på Israels statsminister Benjamin Netanyahu, for at landet skulle forhandle og godta avtalen. Og han skal ha fått Qatar til å presse Hamas-ledere, for at de skulle komme opp med en utfyllende liste over gislene på Gazastripen.

Våpenhvile og fred – for begge

På Gazastripen har håpet om en våpenhvile vært intenst.

– Krigen har virkelig slitt oss ut. Hver dag håper vi å våkne til nyheten om en våpenhvile, sier Hatem Alosli til en lokal fotograf som NRK samarbeider med på Gazastripen.

– Vi klarer ikke flere sjokk, ikke flere nedturer, ikke flere meldinger om at vi har mistet noen, ikke mer ødeleggelse, sier Hatem Alosli.

Han er ikke alene om å ønske seg en slutt på krigen.

– Vi vil ha våpenhvile. Både for oss og for jødene, sier Mohammed Breg.

– Du se hvordan situasjonen er, sier han og peker rundt.

– Vi ønsker å ta oss en dusj som andre, nå får vi tilgang til vann hver andre uke. Vi har ikke strøm. Vi ønsker å sove, men får ikke sove. Vi ønsker å spise, men det finnes ikke mat. Det er ikke noe drikke, sier Breg.

– Vi ønsker bare å leve.

Netanyahu under press

I Israel har regjeringen og statsminister Benjamin Netanyahu vært under sterkt press for å få løslatt de israelske og utenlandske gislene som holdes fanget på Gazastripen.

Mange av gislenes familier mener regjeringen har prioritert hevn mot Hamas foran gislenes skjebner.

Netanyahu har svart at makt er det eneste språket som Hamas forstår, og har frem til i dag fastholdt at det ikke blir noen våpenhvile før alle gislene er løslatt.

– Vi håper gislene kommer hjem så snart som mulig, sier den unge kvinnen Rotem Akav til NRK på det som er omdøpt til Gisselplassen i Tel Aviv.

Området domineres av plakater av de 237 som er tatt til fange. Hennes fetter Omer Wenkert er en av dem. Han var på musikkfestivalen som Hamas-krigerne stormet 7. oktober.

Fetteren vil neppe være blant de første som slippes fri, gitt at kvinner og barn skal først ut.

– Vi er selvsagt glade for det. Men vi håper det blir flere fangeutvekslinger og at resten av gislene også kommer ut. Flere av dem er syke og trenger medisiner, Omer er blant dem og vi håper så sterkt at han snart slippes fri, sier Rothem.

Hun sier familie og venner holder sammen og prøver å holde seg sterke.