Intet vedtak på nok et Gaza-møte i Sikkerhetsrådet

I ni dager har rakettene og beskyldningene haglet fra begge sider av grensen mellom Gaza og Israel, mens verdenssamfunnet har fulgt med fra sidelinjen.

Mange land har støttet Israels rett til å forsvare seg. Samtidig har flere også minnet om at svarene på rakettene fra Gaza må være proporsjonale, må stå i forhold til angrepet.

Men noen større eller sterkere virkemiddel har hittil ikke blitt tatt i bruk.

Heller ikke tirsdag kveld, norsk tid, da medlemmene i FNs sikkerhetsråd møttes, ble det vedtatt noen uttalelser om våpenhvile.

– Vi mener ikke at en offentlig uttalelse nå vil bidra til å de-eskalere, sa USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield på det lukkede møtet, opplyser en diplomat til nyhetsbyrået AFP.

• Les: – Jeg er ikke redd rakettene, men for folk i gatene

Norge er pådriver

Den norske FN-delegasjonen arbeider med Tunisia og Kina for å få Sikkerhetsrådet til å snakke med en stemme i Gaza-konflikten.

Verktøykassa er stor, men hittil har ikke landene i verdens mektigste rom klart å bli enige om hva som skal stå, verken i en presseuttalelse eller et presseelement (FN-språk for graderinger av uttalelser).

En FN-resolusjon har det ikke vært aktuelt å jobbe med, etter det NRK forstår, siden USA tydelig har sagt fra at de inntil videre foretrekker et stille diplomati.

USA kan miste tillit

– Amerikanerne kan ha rett i at en uttalelse fra FNs sikkerhetsråd ikke vil hjelpe akkurat nå, men et tydelig krav om våpenhvile, fra et samlet sikkerhetsråd, vil ha moralsk kraft. Uten en uttalelse, kan rådet gjøre seg irrelevant og medlemmene framstå som mindre seriøse, mener Richard Gowan, leder for FN-avdelingen i International Crisis Group.

Gowan tror USA kan godta en uttalelse om våpenhvile når Israel er ferdig med angrepene.

– Biden-regjeringen har forsøkt å vise at USA er tilbake på den globale arena. Det som skjer nå er flaut for USA. Troverdigheten står på spill når USA ikke vil samarbeide med de andre diplomatene i New York, sier Gowan til NRK.

Han tror USA har behov for å stille seg 100 prosent bak Israel i FN også denne gang fordi de to landene har andre gnisninger, for eksempel om Iran-avtalen.

Forsøker å få en våpenhvile

Norge understreket nok en gang behovet for en umiddelbar stans i kamphandlingene.

– Vi tok blant annet også opp at det er viktig at nødlidende i Gaza får tilgang til humanitær hjelp. Norge vil fortsette å ha denne situasjonen høyt på dagsorden i Sikkerhetsrådet framover, sa FN-ambassadør Mona Juul til NTB.

Egypt har foreslått en våpenhvile mellom Hamas og Israel som skal tre i kraft torsdag, melder den israelske kringkasteren N12. Tidligere på dagen hadde Frankrikes president Emmanuel Macron diskutert saken med Egypts president Abdul Fattah al-Sisi og Kong Abdullah av Jordan.

De tre landene ble enige om å bidra med humanitær hjelp i Gaza, melder nyhetsbyrået Reuters.

Ifølge kringkasterens palestinske kilder har Hamas gått med på forslaget om en våpenhvile fra torsdag klokka 6. Ifølge avisen Haaretz har israelske politikere sagt at de regner med en våpenhvile innen få dager.

Tidligere på dagen sa en Hamas-representant i Qatar til New York Times at den palestinske bevegelsen er klar for våpenhvile, hvis Israel gjør det samme, samtidig.

• Les: Ibrahim (7) og Marwan (10) drept av israelsk granat

Ingen EU-uttalelse

EU klarte heller ikke å bli enige om en felles front, da medlemslandene diskuterte konflikten på sitt utenriksministermøte på tirsdag.

Ungarn stanset tekstforslaget fra EUs utenriksministre om en våpenhvile. Ungarns utenriksminister Péter Szijjártó mente uttalelsen var for ensidig i sin kritikk av Israel.

– Ungarn forklarte det med at man kom inn på landets rett til å forsvare seg, sa Sveriges utenriksminister Ann Linde til svensk tv etter møtet.

Alle de øvrige 26 landene støttet forslaget, ifølge EUs utenrikssjef Josep Borrell.

• Les: Jan Egeland mener Midtøsten-konflikten er ti ganger verre enn i 1993

EU har stått samlet i ønsket om en våpenhvile og en politisk løsning på konflikten, men medlemslandene er uenige om hvordan de best kan hjelpe.

Så langt har de 27 landene ikke klart å innta en felles posisjon, og utenrikssjef Josep Borrell måtte dermed nøye seg med å uttale seg på egne vegne, ikke på vegne av hele unionen.